tag:blogger.com,1999:blog-76642822722566117882024-03-14T05:22:44.347+01:00PravdaThor Egil Braadland: Samfunnsgeograf. SV-medlem. ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.comBlogger233125tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-78741914715103352392014-12-15T12:22:00.003+01:002014-12-15T12:32:34.942+01:00Drømmen om Sherwood-skogen<div class="row fulltext" style="background-color: white; clear: both; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 12.222222328186px; margin: 0px; overflow: hidden; padding: 0px;">
<div class="translatable" id="intro" style="padding: 10px 0px;">
"Du skal få beholde mer av egen inntekt". Det har vært Frps og Høyres begrunnelse for å senke skattene i Norge.</div>
<div class="translatable" id="intro" style="padding: 10px 0px;">
<span style="font-size: 12.222222328186px;">Budskapet mellom linjene er at skatt er penger som staten tar fra deg, og at den vanlige arbeider vil få det mye bedre om man slipper unna med mindre skatt.</span></div>
<div class="translatable" id="intro" style="padding: 10px 0px;">
<span style="font-size: 12.222222328186px;">Dette narrativet treffer noe i oss. Det er fordi fortellingen er hentet fra eventyrene om Robin Hood. Her gjør sheriffen av Nottingham (staten) livene til et strevende og hardt arbeidende folk enda verre ved å ta inn skatt fra dem. De får lite og ingenting igjen for pengene. Det er et liv i hardt arbeid, trange kår og urettferdighet.</span></div>
<div class="translatable" id="intro" style="padding: 10px 0px;">
<span style="font-size: 12.222222328186px;">Så kommer Robin Hood inn fra høyresida, for å bekjempe den urettferdige skatteinnkreveren, for å gi pengene tilbake til de rettmessige eierne, og for å sikre at rettferdigheten endelig seirer. Uten urettferdig skatt er det glede i landsbyen. Hattene kastes i luften.</span></div>
<div class="translatable" id="intro" style="padding: 10px 0px;">
<span style="font-size: 12.222222328186px;">Fortellingen om Sherwood-skogen er en genial fortelling for den politiske høyresida. Alle er på lag med Robin Hood. Alle er enige om at sheriffen av Nottingham er en skurk.</span></div>
<div class="translatable" id="body2" style="padding: 10px 0px;">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-OlbSgwr-vO8/VI7DxutwdxI/AAAAAAAAGCM/1cmLfxkZP6k/s1600/Sheriffen.PNG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-OlbSgwr-vO8/VI7DxutwdxI/AAAAAAAAGCM/1cmLfxkZP6k/s1600/Sheriffen.PNG" height="193" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Staten: Ond sheriff som stjeler penga til folk <br />(foto: skjermdump fra Disneys Robin Hood)</i></td></tr>
</tbody></table>
</div>
<span style="font-size: 12.222222328186px;">Likevel halter sammenlikningen, på to måter.</span><br />
<br />
Den viktigste forskjellen er at vi ikke lenger lever i middelalderen. Kongene brukte skatter, sølv og gull på stående armeer, slott og seg selv. Slik er det ikke lenger. I virkelighetens verden går skattepengene til skole, sykehus og utdanning. Skatt har blitt sivilisasjon. Skatt gjør oss til et bedre samfunn. Skattepengene kommer tilbake til oss selv.<br />
<br />
Det betyr også at et skattekutt kommer tilbake til oss selv - i form av mindre penger til fellesskolen, gratis utdanning og statlige sykehus.<br />
<br />
Den andre forskjellen dreier seg om hvem som blir pint under skattene. Det underliggende premisset i fortellingen fra Sherwood-skogen er at vanlige folk skattes høyt og urettferdig. Det er feil.<br />
<br />
Skatt på vanlige inntekter i Norge er progressive, på den måten at jo mindre man tjener, jo lavere prosentsats betaler man i skatt. En person som tjener 300.000 betaler om lag 60.000 kroner i skatt. En person som tjener ti ganger så mye, betaler om lag 20 ganger så mye skatt. Det er de aller rikeste som virkelig betaler mye skatt.<br />
<br />
<br />
<br />
Det er dette som gjør Robin Hood-lignelsen så fatalt feil. Når Høyre og Frp setter i verk planen om at «Du skal få beholde mer av egen inntekt», er det Holmenkollåsen, ikke Holmlia som feirer. Formuesskatten er en sterkt medvirkende årsak til dette. Den gjør at personer med store formuer, i praksis de som eier mange aksjer og mye eiendom, er de som betaler mest i skatt. Når formueskattekuttene blir store, er det de som betaler mest skatt som får mest. Folk flest får hundrelapper tilbake.<br />
<br />
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-9Im1EhS-8a4/VI7FP_7A63I/AAAAAAAAGCY/g7EY4kHG5yU/s1600/sherwood.PNG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="http://2.bp.blogspot.com/-9Im1EhS-8a4/VI7FP_7A63I/AAAAAAAAGCY/g7EY4kHG5yU/s1600/sherwood.PNG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a><a href="http://2.bp.blogspot.com/-9Im1EhS-8a4/VI7FP_7A63I/AAAAAAAAGCY/g7EY4kHG5yU/s1600/sherwood.PNG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-9Im1EhS-8a4/VI7FP_7A63I/AAAAAAAAGCY/g7EY4kHG5yU/s1600/sherwood.PNG" height="115" width="200" /></a><br />
Ikke helt i tråd med drømmen om Sherwood-skogen.<br />
<br />
<i>Innlegget sto på trykk i Vårt Land 15.12.2014</i><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br /></div>
ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-63722587983035729332014-12-08T13:49:00.003+01:002014-12-08T13:50:55.524+01:00Personvernpanikk<span style="background-color: white;"><i style="font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;"><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 9pt;">Slapp av. Livet ditt er ikke så interessant som du tror. </span></i><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 9pt;"> </span></span><br />
<span style="background-color: white; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 9pt;"><br /></span>
<br />
<div class="MsoNormal" style="background-image: initial; background-repeat: initial; font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<span style="background-color: white; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 9pt;">Facebook vet hva du vil kjøpe, Twitter vet hvor du er, Google vet hvor du har vært. </span><span style="background-color: white; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 9pt;">Panikken brer seg. </span><span style="background-color: white; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 9pt;">Personvernpanikk. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="background-image: initial; background-repeat: initial; font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background-image: initial; background-repeat: initial; font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-WDRCG-_G6EM/VIWeFrcL4TI/AAAAAAAAGAw/T4Stz0xncVY/s1600/pv1.PNG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-WDRCG-_G6EM/VIWeFrcL4TI/AAAAAAAAGAw/T4Stz0xncVY/s1600/pv1.PNG" height="400" width="128" /></a><span style="background-color: white; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 9pt;">Denne panikken er det liten grunn til. Bruken av <i>big data</i> er vår tids sivilisatoriske mulighet. Massedata om forbruk, livsstil, ønsker og moral burde danne grunnlaget for innsikt og handling, ikke <span class="il" style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial;">panikk</span>. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="background-image: initial; background-repeat: initial; font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background-image: initial; background-repeat: initial; font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<span style="background-color: white; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 9pt;">Massedata kan legge grunnlaget for politiske beslutninger om transportbehov, matsikkerhet og helse. Det kunne gi oss reell kunnskap om folks vaner, interesser, behov, og gi oss bedre helseløsninger og trafikkløsninger som folk trenger. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="background-image: initial; background-repeat: initial; font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background-image: initial; background-repeat: initial; font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<span style="background-color: white; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 9pt;">Bedrifters kunnskap om forbruk, interesser, livsstil, ønsker og grenser, burde være det naturlige grunnlaget for hvordan man produserer, markedsfører og utvikler nye produkter, og forbedrer de eksisterende. Det er bra at butikken vet hva du vil spise, at busselskapet vet hvor du reiser, at bomselskapet vet når du passerer. Ikke fordi DU er interessant. Men fordi du inngår i et større datasett som sier noe om de store bevegelsene. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="background-image: initial; background-repeat: initial; font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background-image: initial; background-repeat: initial; font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<span style="background-color: white; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 9pt;">Alle som har sittet med et datasett med litt størrelse vet hvilke store muligheter som finnes. Man finner de store bevegelsene, man finner mønstre, man lærer noe om massene, om de store tallene, man kan konstruere arketyper med felles trekk, og lete etter samvariasjoner i måter å oppføre seg på. Det viktigste kjennetegnet ved et stort datasett er rett og slett én ting: Det er de store tallene som virkelig forteller noe. Individene er ikke interessante. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="background-image: initial; background-repeat: initial; font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background-image: initial; background-repeat: initial; font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<span style="background-color: white; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 9pt;">Personvernforholdet i dette blir forsvinnende lite. Det er først når folk opptrer kollektivt at man er interessant - ikke som individ, men som en gruppe. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="background-image: initial; background-repeat: initial; font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background-image: initial; background-repeat: initial; font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<div class="MsoNormal" style="background-image: initial; background-repeat: initial; font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-lcfe26Pi8UU/VIWeFuv7FTI/AAAAAAAAGAs/rL4bws9zkHA/s1600/pv2.PNG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-lcfe26Pi8UU/VIWeFuv7FTI/AAAAAAAAGAs/rL4bws9zkHA/s1600/pv2.PNG" height="200" width="133" /></a><span style="background-color: white; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 9pt;">Bekymringen til de fippskjeggbekledde Venstre-hipsterne bremser denne utviklingen. Den bygger på en feiloppfatning: Ideen om at selskaper bruker og setter sammen informasjon om DEG og MEG, og snart vet de alt om MEG og DEG. Det er feil. Å tro at ens personlige eget liv er så unikt og spesielt og interessant at noen bryr seg, er i overkant naivt. Det har aldri vært verken Google, Facebook eller Twitters mål å bruke tid på individet. Rett og slett fordi ingen bryr seg om deg - før du er en del av noe større. Det er her pengene er. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="background-image: initial; background-repeat: initial; font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background-image: initial; background-repeat: initial; font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<span style="background-color: white; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 9pt;">I dag bremses de sivilisatoriske mulighetene innenfor <i>big data </i>av en liten gerilja liksomliberalere, som svarer "<span class="il" style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial;">personvern</span>" før de har hørt spørsmålet. Det er utelukkende intellektuell tagging: Det viktigste er at man markerer ofte, framfor å tenke på den faktiske konsekvensen av innholdet. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="background-image: initial; background-repeat: initial; font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background-image: initial; background-repeat: initial; font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<span style="background-color: white; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 9pt;">Slapp av. Livet ditt er ikke så interessant som du tror.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="background-image: initial; background-repeat: initial; font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<span style="background-color: white; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 9pt;"><br /></span></div>
<span style="background-color: white; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 9pt;"><i></i></span><br />
<div class="" style="clear: both; text-align: right;">
<span style="background-color: white; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 9pt;"><i><i style="font-size: 9pt;">Innlegget sto på trykk i Dagbladet 30.11.2014</i></i></span></div>
<div class="" style="clear: both; text-align: right;">
<span style="background-color: white; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 9pt;"><i><i style="font-size: 9pt;"><br /></i></i></span></div>
<br /></div>
ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-88254035565477257722014-12-05T10:28:00.001+01:002014-12-05T10:28:25.416+01:00Bakstreversk, Sande<span style="line-height: normal;">For oss som elsker fagforeninger er det trist å se at LO-forbundet Industri Energi (IE) og Leif Sande stadig setter nye rekorder i politisk bakstrevervirksomhet. </span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">Oljesektoren er den sektoren med de største og mest økende klimautslippene i hele Norge. De er fordi de fleste oljeplattformene har gassturbiner som lager strøm til eget bruk. Å legge kabler med elkraft fra land til nye plattformer er det minste man kan gjøre for å få ned framtidige utslipp. Derfor har Stortinget vedtatt at det nye gigantfeltet Sverdrup og de andre feltene på Utsirahøyden skal bygges med strømkabel fra land. </span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">Det liker ikke IE. I en rapport de nettopp har fått laget, sammenlikner de strømkabler fra land med bruk av gassturbin. Her finner de argumentasjon for sitt eget syn om at det er klimamessig smartere med gassturbin. Argumentet er at gassen som ikke blir brent på sokkelen, blir brent i Europa. IE bruker rapporten til å uttale seg skråsikkert: "Nå trenger vi ikke å tro lenger. Nå vet vi". </span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">En slik skråsikkerhet er det ingen grunn til: </span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">· Teknisk Ukeblad har gått gjennom rapporten, og kritiserer IE for å forutsette en kunstig høy virkningsgrad på plattformturbinene. IE setter 80 prosent. Det mest realistiske er under halvparten. </span><br />
<br />
<span style="line-height: normal;">· IE reflekterer ikke over usikkerheten ved hvorvidt norsk gass til utlandet faktisk erstatter kull, eller om den erstatter fornybar energi. Her burde skråsikkerhet bli til usikkerhet. </span><br />
<br />
<span style="line-height: normal;">· Gasskraftverk på Johan Sverdrup vil tilføre atmosfæren en million tonn CO2 i året i mange tiår framover. Det er nesten like stort som samlede klimautslipp fra Oslo. Oljefeltet har en beregnet levetid på 50 år. </span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-qJiiP9cW2SI/VIF6T5STXJI/AAAAAAAAGAY/G3zFVCt2gAo/s1600/Bakstreversk.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: right;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-qJiiP9cW2SI/VIF6T5STXJI/AAAAAAAAGAY/G3zFVCt2gAo/s1600/Bakstreversk.PNG" height="156" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: right;">
<span style="line-height: normal;"><br /></span></div>
<div style="text-align: right;">
<i>Faksimile BT 5.12.2014</i></div>
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">· IE beskriver elektrifisering som "å tappe fastlandet for strøm”. Det er feil. Vi har et betydelig strømoverskudd i Norge. Energi Norge regner med et kraftoverskudd i Norge på mellom 20 og 50 Twh innen 2020. Haugaland Kraft sier til NRK at ”verken elektrifisering av plattformene eller Hydros utbygging på Karmøy har noen betydning for kraftprisen. Forbruket vil øke, men (…) kraftprisen vil gå ned”. </span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">Det er ikke bare tallene som er feil. Industri Energi forsøker seg på omkamp på ikke bare ett, men to stortingsvedtak med brede flertall. </span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">· Elektrifisering av Utsira er allerede vedtatt av Stortinget. Dette kjemper IE mot. </span><br />
<br />
<span style="line-height: normal;">· Stortinget har vedtatt at Norge skal redusere sine egne utslipp med rundt 10 millioner tonn innen 2020. Klimautslippene øker, spesielt fordi utslipp fra turbinene på oljeplattformene øker. Elektrifisering vil bidra til å redusere framtidige utslipp. Dette kjemper IE mot. </span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">Det IE dermed egentlig sier, er at de ikke bryr seg om det Stortinget vedtar. Det er flaut og arrogant av en fagforening ikke å kunne forholde seg mer oppegående til to vedtak fattet av landets nasjonalforsamling med overveldende flertall.</span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;"><i>Innlegget sto på trykk i Bergens Tidende 5.12.2014</i></span><br />
<br />ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-11475287868490889172014-08-09T09:38:00.001+02:002014-08-09T09:39:06.993+02:00 KS må omorganiseres <br />
<span style="line-height: normal;">Etter at det er varslet 5500 streikende lærere har KS nå sagt at de er villige til å forhandle. Det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. KS må ta et oppgjør med måten de styres på. </span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">KS ledes av et hovedstyre bestående av personer fra alle store politiske partier. KS sitt styre har for eksempel fire medlemmer fra Ap, tre fra Høyre, en fra KrF og en fra Venstre. Styret ledes av et medlem fra Høyre og en nestleder fra Ap. </span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">Det er dette hovedstyret som bestemmer hva KS skal mene og kreve i de nasjonale forhandlingene med lærerene. Alle disse politiske partiene i KS' styre har fått drive fram lærerstreiken, samtidig som andre personer fra nøyaktig de samme partiene har fått hykle i vei om at de forstår lærerne så alt for godt. Det er en demokratisk skandale; en tverrpolitisk, flau strøm av politiske krokodilletårer. Det gjelder Venstre, KrF, Ap og Høyre som jeg har lagt spesielt merke til i sommer (jeg gjør et hederlig unntak for SVs Ivar Johansen, som har vært redelig nok til å stå konsekvent og fast mot KS' linje). </span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">Noe må forandres. Måten dette praktiseres på idag er en hybridløsning som i bestefall skaper forvirring, i verste fall forakt, for det politiske systemet. </span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">Spørsmålet man må stille seg i KS nå er: Er det viktig at styremedlemmene i KS kommer fra et parti? Er det viktig hva disse partiene står for? Sitter de der fordi de representerer et parti og dets meninger? Hvis ja, så må sommerens lærdom være at nå må vi få se i praksis at disse politikerne står for den politkken de er valgt på og det programmet partiet deres representerer. Høyre står for eksempel for "mer fleksibel arbeidstid for lærerene". I KS, hvor Høyre altså har styreleder, gjør Høyre det motsatte.</span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">Enten må hovedstyrets medlemmer begynne å oppføre seg mer i tråd med sine programmer, siden de tross alt er valgt inn der FORDI de kommer fra et parti. Eller så må KS kaste ut politikerne. </span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">Innlegget sto på trykk i Klassekampen 9. august 2014</span>ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-2344385345946503692014-08-08T15:06:00.002+02:002014-08-08T15:07:26.012+02:00Vigeland sentrum - taust og vindusløst <div dir="ltr" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<i>Dette innlegget sto på trykk i lokalavisen Lindesnes Avis juli 2014, og er skrevet i kjærlighet til det stedet jeg er oppvokst på. </i></div>
<div dir="ltr" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<br /></div>
<div dir="ltr" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
Å gå en kveldstur gjennom Vigeland sentrum burde være en hyggelig opplevelse. Det er det ikke. Noen gresstuster og en pliktskyldig statue her og der kan ikke rettferdiggjøre at store deler av Vigeland sentrum nå ser ut som en nedlagt russisk containerhavn. </div>
<div dir="ltr" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<br /></div>
<div dir="ltr" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
Det største problemet er store, tause og vindusløse veggflater ut mot de mest sentrale delene av der hvor folk passerer: </div>
<div dir="ltr" style="color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<span style="background-color: white;"><br /></span></div>
<div dir="ltr" style="color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<span style="background-color: white;">Remebygget, en bauta over mislykket funksjonalisme og åndsfraværende kommunal sentrumsplanlegging, burde vært revet for mange år siden. Istedet får bygget stå, og brødrene <span class="il" style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial;">Reme</span> får la deres arkitektoniske grusomhet peke nese til de laverestående byggene som ligger bakenfor - kommunens kulturhus, bibliotek og rådhus. </span></div>
<div dir="ltr" style="color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<span style="background-color: white;"><br /></span></div>
<div dir="ltr" style="color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<span style="background-color: white;">I hele første etasje i Remebygget har det nå blitt butikk. For å gi etter for butikkens krav om innvendig hylleplass langs ytterveggene er hele første etasje ut mot Spangereidveien blindet og vinduene fjernet. Sett utenfra er det trist, upersonlig, avvisende og kaldt. At byggets fasade er forsøkt hippet opp med en glassinnrammet trapp som trekker blikket i høyden er som å plastre et hjerteattakk. På baksiden av bygget er det like goldt. <span style="font-size: 12.727272033691406px;">Store asfaltflater og sterile, uendelig lange vindusløse, gråhvite veggplater med brudd hensetter i beste fall assosiasjonene til et slitent mottaksanlegg for fisk. </span></span></div>
<div dir="ltr" style="color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<span style="background-color: white; font-size: 12.727272033691406px;"><br /></span></div>
<div dir="ltr" style="color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<span style="background-color: white;">Like ved ligger Rema-bygget, som ble reist på tomta til Eigedal for noen år siden. Heller ikke her er det vinduer inn fra Spangereidveien. En lang, hvit israelmur forteller deg at her er det ingen grunn til å dvele, ingenting å se, gå et annet sted. Går man tyve meter til kommer man til Coop, som ligger med solfalmet og slitt fasade ut mot Spangereidveien, og omtrent vindusløs på de tre andre ytterveggene. </span></div>
<div dir="ltr" style="color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<span style="background-color: white;"><br /></span></div>
<div dir="ltr" style="color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<span style="background-color: white;">Bankboksen, på motsatt siden av veien, ser ut som den alltid har gjort: Noe som ble plassert på Vigeland fordi Lyngdal sa nei. </span></div>
<div dir="ltr" style="color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<span style="background-color: white;"><br /></span></div>
<div dir="ltr" style="color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<span style="background-color: white;">Dette er ikke et melankolsk innlegg om at alt var bedre før. Vigeland sentrum har aldri vært pent. Men man har hatt mulighetene. Dèt viser alt som har blitt bedre med Vigeland de siste årene. Stranda, gangbroa over elva, Ellas hage og kulturhuset tyder på politikere som vil og kan noe. </span></div>
<div dir="ltr" style="color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<span style="background-color: white;"><br /></span></div>
<div dir="ltr" style="color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<span style="background-color: white;">Men rundt og langs Spangereidveien har kommunepolitikerne latt hensynet til næringslivet, bilistene og butikkene veie tyngst. Det meste av sentrum er nå nedasfaltert. Vigeland sentrum er blitt et ukoselig sted man av nødvendighet kjører bil til for å handle, ikke for å trives. </span></div>
<div dir="ltr" style="color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<span style="background-color: white;"><br /></span></div>
<div dir="ltr" style="color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<span style="background-color: white;">Vigeland trenger politikere som mener at sentrumsutvikling er noe større enn å gjøre det som <span class="il" style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial;">Reme</span> og Rema vil. Hvem tør plante trær og anlegge park? Hvem tør rive Remebygget for å gi sentrum mer luft? Hvem tør å pålegge butikkene i første etasje vindusfasader? </span></div>
<div dir="ltr" style="color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<span style="background-color: white;"><br /></span></div>
<div dir="ltr" style="color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<span style="background-color: white;">Hvem tør å lage et Vigeland sentrum til et litt mer trivelig rom å oppholde seg i for folk? </span></div>
<div dir="ltr" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<span style="font-size: 12.727272033691406px;"><br /></span></div>
<div dir="ltr" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<span style="font-size: 12.727272033691406px;"><i>Thor Egil Braadland, oppvokst på Vigeland</i></span></div>
ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-86726308458372872472014-07-09T19:12:00.000+02:002014-07-10T11:27:03.914+02:00Norske verdier<div class="Nj" style="overflow: visible;">
<div class="Oj" style="height: 255px;">
<div class="kj nj Zi" dir="ltr" style="overflow: hidden; padding-top: 1em;">
<div>
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">I tredve år har jeg hørt Frp snakke og snakke om "norske verdier". Da ville det kanskje vært å forvente at Frp i regjering faktisk gjorde en jobb for å fremme norske verdier - ved å definere dem, ved å stå for dem og ved å kjempe for dem.</span></div>
<div>
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br /></span></div>
<div>
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Hva med litt norsk humanisme i Nansens ånd og tradisjon? Det hadde vært en real norsk verdi å stå for. Istedet får vi regjeringens flaue flyktningepolitikk overfor krigsskadde fra Syria, </span><span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">og et nasjonalt tiggeforbud for å kaste ett bestemt folkeslag ut av syne og ut av landet.</span></div>
<div>
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br /></span></div>
<div>
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Hva med ta på alvor at Norge er ett av de landene hvor likestillingen er kommet lengst, og styrke denne verdien i Norge - framfor å kutte i pappapermen, kutte i likestillingspolitikken, underfinansiere barnehagene og gjøre det mer lønnsomt for mor å være hjemme lenge med barn? </span></div>
</div>
</div>
</div>
<div class="Nj" style="overflow: visible;">
<div class="Oj" style="height: 147px;">
<div class="kj nj Zi" dir="ltr" style="overflow: hidden; padding-top: 1em;">
<div>
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Hva med å jobbe for den norske verdien i at alle skal ha like muligheter - framfor å svekke arbeidsmiljøloven for vanlige folk, kutte lønna til vikarene og sende milliarder av skattekroner til de som har mest fra før? </span></div>
<div>
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br /></span></div>
<div>
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Hva med de norske verdiene som respekt for FN og menneskerettigheter, framfor å se en annen vei når Israel mer enn noen gang trenger en norsk fordømmelse når de torturerer og dreper palestinsk ungdom, nekter å anerkjenne Palestina som stat, og bygger nye 1200 boliger på okkupert, palestinsk jord? </span></div>
</div>
</div>
</div>
<div class="Nj" style="overflow: visible;">
<div class="Oj" style="height: 264px;">
<div class="kj lj Zi" dir="ltr" style="overflow: hidden;">
<div>
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br /></span></div>
<div>
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br /></span></div>
<div>
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Faktum er at Frp selv står helt fjernt fra norske verdier. De står for en republikansk amerikanisering, ikke en fornorsking, av Norge. Norske verdier er for Frp noe utlendingene må lære seg for å ikke bli kastet ut - men som Frp selv ikke trenger å bry seg om. </span></div>
<div>
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br /></span></div>
<div>
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Som om dobbeltmoral var en viktig norsk verdi. </span></div>
<div>
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br /></span></div>
<div>
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><i>Innlegget sto på trykk i Dagbladet 9. juli 2014</i></span></div>
</div>
</div>
</div>
<div class="Nj" style="overflow: visible;">
<div class="Oj" style="height: 125px;">
<div class="kj nj Zi" dir="ltr" style="overflow: hidden; padding-top: 1em;">
<div style="background-color: white; font-family: 'Helvetica Neue', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 15px; line-height: 22px;">
<span style="color: #37404e; font-family: Helvetica, Arial, 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px;"><br /></span></div>
</div>
</div>
</div>
ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-16370308409502439502014-06-26T11:54:00.001+02:002014-06-26T16:46:34.733+02:00Mindre religionsundervisning<div class="MsoNormal">
<b>I løpet av sin tid på grunnskolen skal en elev bruke like
mye tid på religion som på naturfag. Det er en helt feil prioritering. </b><br />
<br />
Utdanningsdirektoratets fag- og timefordeling for den norske grunnskolen sier
at alle elever skal gjennom 584 skoletimer med religionsundervisning i løpet av
sin tid på grunnskolen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dette er nøyaktig like mye tid som de skal bruke på
naturfag.<br />
<br />
Det er flere timer enn de bruker på musikk og mat og helse til
sammen. Det er omtrent like mye tid som de skal bruke på engelsk. Er religionen
virkelig så viktig?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Viktig rolle. </b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er ingen tvil om at religion spiller en
viktig rolle i samfunnet. Spørsmål om hvordan man forholder seg til og forstår
hvordan religionen virker i samfunn, kulturer og konflikter er sentralt for
enhver som er opptatt av hva som skjer i samfunnet. Religioner utgjør institusjoner
og verdisett som er en viktig del av verdens kulturarv, religioner forklarer
kriger, landegrenser og maktkamper, de bygger opp og kanaliserer håp, følelser
og verdistrømninger. I mange samfunnsaktuelle verdispørsmål, som for eksempel
abort, prevensjon, likestilling og homoseksuelles rettigheter har religionen
vært en fyrlykt, formidler og forsterker av politiske standpunkter. Religionen
er uhyre interessant som en kanal i samfunnet for oppsamling og utøvelse av
politiske verdier.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-urMScM3ysc8/U6vteW15mNI/AAAAAAAABSU/Uhd1qtXcaJA/s1600/VL+kronikk.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-urMScM3ysc8/U6vteW15mNI/AAAAAAAABSU/Uhd1qtXcaJA/s1600/VL+kronikk.PNG" height="320" width="307" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="text-align: right;">
<i>Faksimile Vårt Land 26. juni 2014</i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Nettopp fordi det er religionens samfunnsmessige og
politiske betydning som er interessant, er det opplagt at elever skal
undervises i religion som samfunnsfenomen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Verdier. </b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Religion som samfunnsfenomen bærer med seg en rekke
interessante spørsmål: Hvor viktig er religion, satt opp mot andre kanaler for
politikk og maktbruk; politiske partier, sivile organisasjoner, universiteter,
nasjonalstaten, globaliserte foretak, styrtrike, private eiere, FN? Hvem blir
medlem av et trossamfunn? Hvorfor? Hva motiverer dem? Hva betyr religioner for
statsdannelser? Hvilke verdier står religionen for, opp mot andre
maktinstitusjoner og verdibærere? Hva gjør religionen med hvilke verdier man
står for? Blir religion mer eller mindre viktig over tid? Hva betyr økt
utdanning og utviklingen av internett for maktbalansen mellom religion og de
andre aktørene? Hvordan er utviklingen på ulike steder i verden? Spiller
religionen noen steder den rollen som organiserte partier gjør andre steder i
verden? Hvorfor har vi ikke et eget muslimsk parti i Norge, når vi har flere
kristne partier?</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Man trenger ikke et eget fag for å stille disse spørsmålene.
Tvert i mot er dette spørsmål som enhver oppegående samfunnsfagslærer vil be
sine elever diskutere i løpet av de 641 timene med samfunnsfag som en elev på
grunnskolen skal gjennom. Samfunnsfag er allerede et fag på skolen.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Ubalanse</b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Derfor følger det andre spørsmålet naturlig av det
første: Hvorfor er religionene i en slik særstilling i samfunnet at de krever
et eget fag?</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Svaret på dette er dessverre enklere enn mange liker å tenke
på. Dagens RLE-fag er en bastard og et kompromiss som ingen hadde som
førstevalg. Den omfattende religionsundervisningen er på den ene siden et
resultat av en lang, norsk historie med et omfattende og forkynnende kristendomsfag
i skolen. På andre siden står de som har kjempet for en konfesjonsfri skole.
Kompromissresultatet er en konfesjonsfri skole med et svært omfattende
religionsfag (og hvor minst 55 prosent av undervisningen skal være om
kristendom i KRLE, slik regjeringen har avtalt med KrF).</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Regjeringen bør ta tak i denne opplagte ubalansen.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ett forslag vil være å ta noen av timene som i dag brukes på
religionsundervisning, og bruke dem på et utvidet samfunnsfag, hvor religion
som samfunnsfenomen har - som før - en naturlig plass sammen med en rekke andre
viktige samfunnsspørsmål. Avtalen med KrF sier at KRLE-faget skal inneholde
minst 55 prosent kristendom. Men den sier ikke noe om hvor mange timer KRLE det
skal være i løpet av et skoleløp.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Asia-kunnskap. </b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
De resterende timene bør brukes på å gjøre
norske elever mer forberedt på framtiden. Bård Vegar Solhjell (SV) har tatt til
orde for å styrke Asia-kunnskapen og -språk i skolen. Det er en utmerket idé.
En annen måte å forberede norske elever på framtiden på, er å innføre et
praktisk teknologifag som gjør elever enda mer interessert i praktisk realfag
og teknologi. Noen av dagens timer i religionsundervisning kunne opplagt vært
brukt til dette.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det ville ikke minst vært en naturlig oppfølger av
regjeringserklæringen, som sier at «Innovasjon, kunnskap og teknologi er
nødvendige satsingsområder for å møte morgendagens konkurranse i en
globalisert verden».</div>
ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-11987297856397537192014-06-01T14:52:00.002+02:002014-06-05T23:48:06.582+02:00"Fastlandsøkonomien"<br />
<i style="background-color: white; color: #292f33; font-family: verdana, sans-serif; font-size: 13px; line-height: 18px;">Hvorfor skal ikke petroleumssektoren regnes med når vi snakker om norsk økonomi?</i><span style="background-color: white; color: #292f33; font-family: verdana, sans-serif; font-size: 13px; line-height: 18px;"> </span><br />
<div>
<div class="im" style="font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<div style="color: #500050;">
<span style="background-color: white; color: #292f33; line-height: 18px;"><span style="font-family: verdana, sans-serif;"><br /></span></span></div>
<div style="color: #500050;">
<span style="color: #292f33; line-height: 18px;"><span style="font-family: verdana, sans-serif;">"<span class="il" style="color: #222222;">Fastlandsøkonomien</span>" heter det, når økonomene skal snakke om hva som <i>egentlig </i>foregår i Norge. </span></span><span style="color: #292f33; font-family: verdana, sans-serif; line-height: 18px;">"Vi snakker jo naturligvis her bare om <span class="il" style="color: #222222;">fastlandsøkonomien</span>". </span></div>
<div style="color: #500050;">
<span style="background-color: white; color: #292f33; font-family: verdana, sans-serif; line-height: 18px;"><br /></span></div>
<div style="color: #500050;">
<span style="background-color: white; color: #292f33; font-family: verdana, sans-serif; line-height: 18px;">Da mener de alle fabrikkene og butikkene i hele Norge - unntatt de fabrikkene som står med bena i saltvann. </span></div>
<div style="color: #500050;">
<span style="background-color: white; color: #292f33; line-height: 18px;"><span style="font-family: verdana, sans-serif;"><br /></span></span></div>
<div style="color: #500050;">
<span style="background-color: white;"><span style="color: #292f33; font-family: verdana, sans-serif; line-height: 18px;">Gjør vi dette skillet fordi olje er en råvare? </span></span></div>
<div style="color: #500050;">
<span style="background-color: white; color: #292f33; font-family: verdana, sans-serif; line-height: 18px;"><br /></span></div>
<div style="color: #500050;">
<span style="background-color: white; color: #292f33; font-family: verdana, sans-serif; line-height: 18px;">Nei. Bøndene som produserer gulrøtter fra frø og jord regnes med i "<span class="il" style="color: #222222;">fastlandsøkonomien</span>". Pukkverk som produserer grus av stein regnes med. Vannkraftverk, som lager strøm og inntekter av regnvann regnes med. Gruvedrift på Svalbard regnes med. Fiskeoppdrett, som lager penger av fisk, regnes med. Alle andre råvareutvinnere er med. </span></div>
<div style="color: #500050;">
<span style="background-color: white; color: #292f33; font-family: verdana, sans-serif; line-height: 18px;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; color: #500050; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-HH428-GESEo/U4shL0_9EsI/AAAAAAAABOE/2lIyf7hmSVs/s1600/fastlands%C3%B8konomien.JPG" imageanchor="1" style="background-color: white; margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-HH428-GESEo/U4shL0_9EsI/AAAAAAAABOE/2lIyf7hmSVs/s1600/fastlands%C3%B8konomien.JPG" height="74" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; color: #500050; text-align: center;">
<i>Faksimile VG 30.5.2014</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; color: #500050; text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div style="color: #500050;">
<span style="background-color: white; color: #292f33; font-family: verdana, sans-serif; line-height: 18px;">Men oljeplattformene som lager penger av olje? Nei, det er noe annet. Det må holdes utenom. </span></div>
<div style="color: #500050;">
<span style="background-color: white; color: #292f33; font-family: verdana, sans-serif; line-height: 18px;"><br /></span></div>
<div style="color: #500050;">
<span style="background-color: white; color: #292f33; font-family: verdana, sans-serif; line-height: 18px;">Forskjellen er hvor beina står. Står fabrikken tørt på gabbro, gneis eller granitt er den med. Da er det fastland. Står den på havbunnen er den ikke med. </span></div>
<div style="color: #500050;">
<span style="background-color: white; color: #292f33; line-height: 18px;"><span style="font-family: verdana, sans-serif;"><br /></span></span></div>
<div style="color: #500050;">
<span style="background-color: white;"><span style="color: #292f33; font-family: verdana, sans-serif; line-height: 18px;">Dette skillet er umulig å begrunne logisk. For vannkraft, fiskeoppdrett og petroleum gjelder jo nøyaktig det samme forhold: </span><span style="color: #292f33; font-family: verdana, sans-serif; line-height: 18px;">Det ligger en råvare der, den ligger innenfor Norges grenser, vi utvinner den ved hjelp av kompetanse, ansatte og teknologi, og vi selger den for penger. </span></span></div>
<div style="color: #500050;">
<span style="background-color: white; color: #292f33; line-height: 18px;"><span style="font-family: verdana, sans-serif;"><br /></span></span></div>
<div>
<span style="background-color: white; font-family: verdana, sans-serif;">Men olje er tydeligvis noe annet. </span></div>
<div>
<span style="background-color: white; font-family: verdana, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="background-color: white;"><span style="line-height: 18px;"><span style="font-family: verdana, sans-serif;">Hvorfor regnes ikke oljefabrikkene med? </span></span><span style="font-family: verdana, sans-serif; line-height: 18px;">Hvorfor skal olja holdes utenfor? </span></span></div>
<div>
<span style="background-color: white; font-family: verdana, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="background-color: white;"><span style="font-family: verdana, sans-serif;">Det er opplagt at begrepet ”fastlandsøkonomi” er etablert for å tjene en bekvemmelig politisk hensikt: </span><span style="font-family: verdana, sans-serif;">V</span><span style="font-family: verdana, sans-serif;">ed å holde petroleumssektoren utenfor, unngår man en meget vanskelig og meget viktig debatt; om industrielle og samfunnsmessige prioriteringer og ringvirkninger. </span></span></div>
<div>
<span style="background-color: white; font-family: verdana, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="background-color: white; font-family: verdana, sans-serif;">I begrepet "fastlandsøkonomi" regnes plattformene kun som rene seddelpresser. </span></div>
<div>
<span style="background-color: white; font-family: verdana, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="background-color: white; font-family: verdana, sans-serif;">Det er de også. Men ikke bare det. </span></div>
<div>
<span style="background-color: white; font-family: verdana, sans-serif;"><br /></span></div>
</div>
<div style="color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<span style="background-color: white;"><span style="font-family: verdana, sans-serif;">Oljetempoet på norsk sokkel kan ikke frikobles fra verken klimahensyn,</span><span style="font-family: verdana, sans-serif;"> samfunnsøkonomi eller andre ringvirkninger. </span><span style="font-family: verdana, sans-serif;">Oljeproduksjon er også knyttet til det samlede investeringsnivået i samfunnet, effekter for lønnsnivå, og viktige næringspolitiske spørsmål om oljeavhengighet opp mot andre og mer framtidsrettede næringer. </span><span style="font-family: verdana, sans-serif;"> </span></span></div>
<div style="color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<span style="background-color: white; font-family: verdana, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<div style="color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<span style="background-color: white; font-family: verdana, sans-serif;">Gjennom "Fastlandsøkonomi"-begrepet forsøker økonomene i LO, NHO og Finansdepartementet å frikoble oljevirksomheten fra helt grunnleggende politiske debatter og nasjonaløkonomiske spørsmål. </span></div>
<div style="color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 13px;">
<span style="background-color: white; font-family: verdana, sans-serif;"><br /></span></div>
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">I mellomtiden vokser petroleumsavhengigheten i Norge, klimautslippene stiger og viktige kompetanse suges ut av andre næringer. </span></span><br />
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span></span><span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Kanskje det er en kraftig landheving som må til, slik at økonomene endelig kan inkludere oljeplattformene i "fastlandsøkonomien"? </span></span></div>
</div>
<i style="background-color: white;"><br /></i>
<br />
<div style="text-align: right;">
<i>Innlegget sto på trykk i VG 30. mai 2014</i></div>
ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-71291382217585380832014-04-07T17:09:00.001+02:002014-04-07T17:21:55.170+02:00En byråkratisk mastodont<div class="lead" style="background-color: white; color: #111111; font-family: Arial, sans-serif; font-weight: bold; line-height: 1.47em; margin-bottom: 20px; padding: 0px;">
Trenger vi virkelig 500 statsansatte som gransker den til enhver tid sittende regjering?</div>
<div style="background-color: white; color: #111111; font-family: Georgia, serif; line-height: 1.47em; margin-bottom: 20px; padding: 0px;">
Riksrevisjonen er det kontoret i Norge som skal passe på at departementene følger opp Stortingets vedtak, og at regjeringen bruker og forvalter penger slik Stortinget har bestemt.</div>
<div style="background-color: white; color: #111111; font-family: Georgia, serif; line-height: 1.47em; margin-bottom: 20px; padding: 0px;">
Helt i det stille har Riksrevisjonen vokst til å bli en byråkratisk mastodont. Det jobber i dag rundt 500 personer med kontroll og revisjon i Riksrevisjonen. Det er flere ansatte i Riksrevisjonen enn i hele Kunnskapsdepartementet og hele Olje- og energidepartementet til sammen, to av de største fagdepartementene vi har. Det er i dag én ansatt i Riksrevisjonen per åtte departementsansatte. Til sammenligning har barnehagene i dag krav om én pedagog per ni småbarn. De siste 15 årene har Riksrevisjonen vokst med 25 prosent. Til sammenligning har alle departementene samlet vokst med åtte prosent.</div>
<div style="background-color: white; color: #111111; font-family: Georgia, serif; line-height: 1.47em; margin-bottom: 20px; padding: 0px;">
Hvordan kan dette skje? Hvem fører kontroll med at ikke kontrollvirksomheten vokser oss over hodet?</div>
<div style="background-color: white; color: #111111; font-family: Georgia, serif; line-height: 1.47em; margin-bottom: 20px; padding: 0px;">
Veksten skyldes først og fremst måten midlene til Riksrevisjonen bestemmes på. Riksrevisjonen har en snarvei til budsjettmidler som nesten ingen andre statlige etater har. Det vanlige er at etater og departementer får sine budsjetter vurdert og foreslått av regjeringen, og deretter diskutert og vedtatt av Stortinget, i åpne budsjettinnstillinger hvor partienes vurderinger er synlige. For Riksrevisjonen er det helt annerledes: Det er Stortingets presidentskap, som i lukkede møter, og etter innspill fra Riksrevisjonen, bestemmer hvor mye Riksrevisjonen skal få: Hvert år får presidentskapet en beskjed fra Riksrevisjonen om hvor mye de trenger. Deretter sender presidentskapet en beskjed til regjeringen om hvor mye penger Riksrevisjonen trenger. Så foreslår regjeringen formelt dette beløpet, som Stortinget deretter vedtar.</div>
<div style="background-color: white; color: #111111; font-family: Georgia, serif; line-height: 1.47em; margin-bottom: 20px; padding: 0px;">
Derfor er sammensetningen av presidentskapet viktig. Presidentskapet består av seks stortingsrepresentanter, hvor partibakgrunnen deres gjenspeiler partienes størrelse, og hvor lederen er hentet fra det største flertallspartiet. I perioden 2006-2013 har derfor riksrevisor Jørgen Kosmo, tidligere Arbeiderpartistatsråd, kunne gå til lederen av presidentskapet, også han fra Arbeiderpartiet, for å argumentere for mer penger til Riksrevisjonen. Fra 2006 til 2009 var det Kosmos gamle sjef og statsminister Thorbjørn Jagland som var leder av presidentskapet. Fra 2009 til 2013 var det Kosmos partifelle Dag Terje Andersen som var stortingspresident. Det har ikke vært til ulempe at Kosmo selv er tidligere stortingspresident.</div>
<div style="background-color: white; color: #111111; font-family: Georgia, serif; line-height: 1.47em; margin-bottom: 20px; padding: 0px;">
Nå som Norge har fått en ny riksrevisor og ny regjering, er vi i samme posisjon, bare med nye navn: I april 2014 kommer tidligere presidentskapsmedlem og tidligere stortingsrepresentant for Høyre i 32 år, nå riksrevisor Per-Kristian Foss, til å gå til sin gamle kollega, stortingspresident Olemic Thommessen fra Høyre, for å fortelle hvor mye penger han trenger for å drive Riksrevisjonen. Og presidentskapet kommer til å gi regjeringen beskjed om hvor mye penger Riksrevisjonen trenger. Regjeringen kommer til å gjøre som presidentskapet sier. Og Stortinget kommer til å gjøre som regjeringen foreslår, som de alltid gjør i denne saken.</div>
<div style="background-color: white; color: #111111; font-family: Georgia, serif; line-height: 1.47em; margin-bottom: 20px; padding: 0px;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-huekrZys154/U0K-wgsrykI/AAAAAAAABKI/c7tF-4bJ2gE/s1600/dagsavisen+forsiden.PNG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-huekrZys154/U0K-wgsrykI/AAAAAAAABKI/c7tF-4bJ2gE/s1600/dagsavisen+forsiden.PNG" height="200" style="cursor: move;" width="190" /></a>Riksrevisjonen sitter i et meget behagelig smørøye. Ingen tør kutte. Fordi et regjeringsparti som går offentlig ut og kutter i Riksrevisjonens budsjetter ville straks bli kritisert og slaktet for å ville unndra seg ubehagelig kontroll. Et slikt kutt gjør et regjeringsparti bare ikke. Et opposisjonsparti vil på sin side heller ikke kutte i Riksrevisjonen - ikke så lenge Riksrevisjonen kontinuerlig bruker 500 statsansatte på å granske deres argeste motstander, den sittende regjeringen. Dette kan ikke fortsette.</div>
<div style="background-color: white; color: #111111; font-family: Georgia, serif; line-height: 1.47em; margin-bottom: 20px; padding: 0px;">
Vi kan bare gjette hvor mye ekstra byråkrati Riksrevisjonen skaper, målt opp mot nytten deres. 500 ansatte er kun en del av dette. Hvor mye ekstratid går med i departementene til å følge opp arbeidet med Riksrevisjonen? Hvor mye tid går med til opplæring av ansatte i Riksrevisjonen? Dette går utover tid som skulle vært brukt til å iverksette regjeringens politikk, som er departementenes kjerneoppgave. Hvor mye tid bruker Stortinget på å behandle hver eneste rapport som Riksrevisjonen produserer? Riksrevisjonens aktivitet og omfang burde rett og slett vært revidert, opp mot deres nytte.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<span style="background-color: white; color: #111111; font-family: Georgia, serif; line-height: 1.47em;">Riksrevisjonen bidrar også til å ale fram en type politikere som ikke lenger tør sette djerve mål, som ikke tør å ta store, modige og nødvendige grep, av frykt for å ende under den giljotinen Riksrevisjonen spenner opp i mediene. Nedsiden ved dette er betydelig. Et samfunn uten rom for slark gir oss enda flere grå A4-politikere, og en mindre fargerik og politisert debatt. Vi går mot et gråere samfunn, og det drives fram av den kontroll- og revisjonskulturen Riksrevisjonen står for.</span><br />
<div style="background-color: white; color: #111111; font-family: Georgia, serif; line-height: 1.47em; margin-bottom: 20px; padding: 0px;">
<br />
Riksrevisjonen er også en pådriver i en samfunnsutvikling der kun det målbare er viktig, og hvor det som ikke kan måles ikke er viktig. Dette gjør noe med oss som samfunn. Vi ser de samme uttrykkene vokse fram innen helse, skole, politi. Denne trenden gjør noe med det faglige engasjementet for de kontrollerte, deres rammer til å gjøre selvstendige vurderinger, og til å gjøre jobben uten å måtte bekymre seg for at hver detalj skal etterkontrolleres av nitide byråkrater som ikke alltid kjenner saksfeltet, men som har makt til å felle endelig, uimotsigelig dom.<br />
<span style="line-height: 1.47em;"><br /></span>
<span style="line-height: 1.47em;">Vi skal fortsatt ha en riksrevisjon. Men Stortinget kommer ikke til å kutte uoppfordret. Derfor bør riksrevisor Per-Kristian Foss i forbindelse med sin aprilhenvendelse til presidentskapet om budsjettet for 2015 gi åpent beskjed om at han ønsker et budsjettkutt på 100-150 stillinger, med forslag til hvilke oppgaver i Riksrevisjonen som kan kuttes tilsvarende. Det vil bringe Riksrevisjonen ned på et mer anstendig omfang, det vil gi departementet mer arbeidsrom til sitt politiske arbeid, og det vil bygge opp under regjeringens ambisjoner om å kutte i statsbyråkratiet.</span><br />
<span style="line-height: 1.47em;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-nUOC908QYoY/U0LCWGrwoRI/AAAAAAAABKw/5Hqj5LQumC8/s1600/dagsavisen1.PNG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-nUOC908QYoY/U0LCWGrwoRI/AAAAAAAABKw/5Hqj5LQumC8/s1600/dagsavisen1.PNG" height="320" width="196" /></a><a href="http://4.bp.blogspot.com/-XfE4F_rtiP0/U0LCVz38pDI/AAAAAAAABKs/u-Q00nNYSQg/s1600/dagsavisen+2.PNG" imageanchor="1" style="line-height: 1.47em; margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-XfE4F_rtiP0/U0LCVz38pDI/AAAAAAAABKs/u-Q00nNYSQg/s1600/dagsavisen+2.PNG" height="320" width="146" /></a></div>
<span style="line-height: 1.47em;"><br /></span></div>
<div style="background-color: white; color: #111111; font-family: Georgia, serif; line-height: 1.47em; margin-bottom: 20px; padding: 0px;">
<span style="line-height: 22.866668701171875px;"><i>Kronikken sto på trykk i Dagsavisen 7.4.2014 (faksimile forside + kronikk)</i></span></div>
<div style="background-color: white; color: #111111; font-family: Georgia, serif; line-height: 1.47em; margin-bottom: 20px; padding: 0px;">
<br /></div>
ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-21091020357148744632014-04-07T10:59:00.001+02:002014-04-07T10:59:18.605+02:00Ekspertene kommer <div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="background-color: white; text-indent: 0cm;">På
mandag skal et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg fortelle oss hvilke oppgaver
kommunene bør utføre, og hvilke de ikke bør utføre. Det legger fram forslag
for regjeringen om hvilke oppgaver som bør ligge hos kommunene, og hva kommunene ikke bør gjøre. </span></div>
<div class="MsoListBulletCxSpFirst" style="margin-left: 0cm; mso-add-space: auto; mso-list: none; tab-stops: 35.4pt; text-indent: 0cm;">
<br />
<span style="background: white;">Torsdag denne uka fikk vi et ekspertutvalg som
skal vurdere risikoen ved oljefondets investeringer i kull og olje skal også
etableres. </span><br />
<br />
<span style="background: white;">Regjeringen har også satt ned et ekspertutvalg
som skal se nærmere på hvordan Nav kan bli bedre. Den har opprettet et
ekspertutvalg for økt produktivitet. Tidligere Hydro-direktør Eivind Reiten
leder et utvalg som i slutten av april skal legge fram forslag til ny
organisering av strømnettet. </span><br />
<br />
<span style="background: white;">Ekspertutvalg er det nye, store grepet i vår
tid. Enda flere er på trappene. Før sommeren skal regjeringen sette ned et
ekspertutvalg som skal se på hvordan universiteter og høyskoler kan
finansieres. </span><br />
<br />
<span style="background: white;">Bruken av ekspertutvalg er først og fremst en
pinlig avsløring av regjeringen. De som trodde at det skulle bli «handlekraft»
og «nye løsninger» på kommunestruktur, Nav og universitets- og høyskolesektoren
tok feil. Høyre hadde ikke løsningene klare likevel. Det skulle bare settes ned
noen ekspertutvalg. Det er å lure velgerne. </span><span style="font-size: 13.5pt; line-height: 115%;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListBulletCxSpMiddle" style="margin-left: 0cm; text-indent: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoListBulletCxSpLast" style="margin-left: 0cm; mso-add-space: auto; mso-list: none; tab-stops: 35.4pt; text-indent: 0cm;">
<span style="background: white;">Men
dette har flere negative sider. Ekspertutvalg er også en frekk teknikk for å
late som om politiske spørsmål kan reduseres til rene fagspørsmål med fasit. Å
nedsette et ekspertutvalg er å late som om det finnes absolutte fasitsvar, i en
verden av interessekonflikt. Det er det selvsagt ikke. Politikk er og blir et
spørsmål om hva man ønsker foran noe annet. </span><br />
<br />
<span style="background: white;">Noen eksempler: </span><br />
<br />
<span style="background: white;">- Finnes det et fasitsvar i hvordan balansen bør
være mellom grunnforskning og stykkpris i høyskoler og universiteter? </span><br />
<br />
<span style="background: white;">- Finnes det fasitsvar i spørsmålet om hvilke
institusjoner og fag som bør prioriteres foran andre? </span><br />
<br />
<span style="background: white;">- Hva med
hvilke oppgaver en kommune bør utføre? </span><br />
<br />
<span style="background: white;">- Finnes
det et fasitsvar i hvorvidt oljefondet skal eksponere seg i fossil energi eller
ikke? </span><br />
<br />
<span style="background: white;">Selvsagt ikke. Dette er politiske spørsmål. Et
spørsmål om vurderinger og verdier. Derfor frykter jeg at ekspertutvalg blir en
mer og mer lettvint løsning for regjeringer som ønsker å legitimere upopulære
svar gjennom «fag». Ekspertutvalg har nemlig den fordelen at politikere kan
bruke dem for å få legitimitet til løsninger som ikke har bred tilslutning
blant velgere eller interesseorganisasjoner. På den måten fungerer slike
ekspertutvalg som store skjermbrett, som politikerne komfortabelt kan gjemme
seg bak, for eksempel når de vil ha gjennom upopulære eller udemokratiske
avgjørelser, som kommunesammenslåing, eller endring i
universitetsfinansieringen. </span><br />
<br />
<span style="background: white;">Et spesielt godt eksempel er
produktivitetsutvalget, som regjeringen satte ned i februar. Utvalget består
nesten utelukkende av økonomer, og er nært sagt blottet for personer som hadde
jobbet operativt med innovasjon, teknologisk endring og produktivitet i
arbeidslivet. Hvordan kunne dette skje? Hvis det var en faktisk idédugnad
regjeringen ville ha, om måter å jobbe smartere og bedre på, hvorfor inviterte
de da ikke til en nasjonal dugnad? Kan det være fordi regjeringen ønsker seg
resultater som ligger svært nær de klassiske verdiene i økonomifaget; nemlig
privatisering og konkurranseutsetting av offentlig sektor? </span><br />
<br />
<span style="background: white;">Bruken av ekspertutvalg bidrar til en
avdemokratisering av det politiske beslutningssystemet. Slike utvalg styrer
debatten, ved at de setter rammene for hvilke spørsmål som skal diskuteres. Og
de bedøver debatten, ved å sette rammer for hvilke svar og løsninger som er
akseptable og ikke. Ekspertutvalg gjør debatten fattigere og demokratiet
mindre. </span><br />
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="background-color: white; text-indent: 0cm;">Det trenger man ikke et ekspertutvalg for å se.</span><span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, Freesans, sans-serif; font-size: 12px; text-align: left;"> </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, Freesans, sans-serif; font-size: 12px; text-align: left;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-Hac-cbu6r10/U0JoO8EJz3I/AAAAAAAABJo/n2Le-IDNjek/s1600/ekspertene.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-Hac-cbu6r10/U0JoO8EJz3I/AAAAAAAABJo/n2Le-IDNjek/s1600/ekspertene.PNG" height="320" width="229" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<i>Innlegget sto på trykk i Klassekampen 22.3.2014 (faksimile)</i></div>
<br />ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-54854659363070469242014-04-07T10:31:00.003+02:002014-04-07T11:12:04.796+02:00Fattigdom på en ny måte<div style="background-color: white; color: #222222;">
<i><span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">SSB måler feil. Med dagens måte å måle fattigdom på er Kjell Inge Røkke fattig. </span></i></div>
<div style="background-color: white; color: #222222;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Hvor fattig skal man være for å være fattig?</span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Det offisielle svaret er at om du tjener mindre enn 60 prosent av gjennomsnittsinntekten, korrigert for familiestørrelse, er du fattig. I praksis betyr dette at et par i Norge med ett barn må tjene rundt en halv million kroner i året før skatt for å ikke være fattig. En enslig forsørger med to barn må tjene mer enn 400 000 kroner for å ikke være fattig. </span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Dette er en internasjonal anerkjent standard for fattigdom. I Norge er det rundt 8 prosent av befolkningen som regnes som fattige med denne måten å regne på. </span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">60-prosent regelen er enkel og anvendbar. SSB bruker den. Det er mye bra med dette målet. Ved å bruke inntekt, ikke lønn, regner den inn overføringer som barnetrygd og bidrag i tillegg til lønn. Det gir et mer realistisk bilde av disponible midler for den enkelte. Og den bruker "inntekt etter skatt", som betyr at det er netto penger mellom hendene man måler. </span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Dagens definisjon er likevel lite anvendbart, av tre sammenhengende årsaker. </span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">For det første at den kun måler personinntekt. Det betyr at personer som Kjell Inge Røkke, med null i inntekt og 7 milliarder i formue og 11 soverom i godset på Konglungen, rent statistisk regnes som fattig. Store formuer regnes ikke inn i forskjellsmålet. Man kan eie hus, jetfly og hele fjell og ha millioner av kroner i banken og samtidig være "fattig", om man ikke har personinntekt.</span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">For det andre er det en rekke offentlige tjenester som er finansiert av felleskassa, som folk (fattige som rike) har gratis tilgang på, og som man slipper å betale for. I Norge har alle familier tilgang på gratis skole, billig barnehage, billig lege og gratis sykehus og utdanning. Disse tjenestene har en stor "inntektsverdi" for lavinntektsfamilier, fordi de måtte ha betalt mer for disse tjenestene enn det de betaler i skatt. Det er en inntektsoverføring. Likevel spiller ikke disse "inntektene" noen rolle i et fattigdomsperspektiv. Dagens måte å måle forskjeller på sier ingenting om hvordan velferdsstaten bidrar til å redusere forskjeller. </span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">For det tredje assosierer folk fattigdom med absolutt fattigdom, mens det vi måler er relativ fattigdom; hvor mye mindre folk tjener i forhold til andre. Dagens fattigdomsmål er egentlig et mål på forskjeller. Mange ser feilaktig for seg fattige folk i filler og kalde hus når man snakker om lavinntekt. Men faktum er at i Norge er det bare rundt én prosent som sier de ikke har råd til å varme opp huset. Det er for mange (og Husbanken har innført støtteordninger for folk som sliter med strømregninga), men det er likevel bare en brøkdel av de åtte prosentene med lavinntekt. Med Norges høye inntekter er det fullt mulig å tjene en god del og samtidig være fattig. Hvor mange er det som vet at et par med fire barn må tjene over 700 000 kroner for å ikke regnes som fattige? Dette er ikke så mye et måleproblem som et kommunikasjonsproblem. Derfor har SSB konsekvent gått over til å snakke om "lavinntekt" og ikke fattigdom. Det er klokt. </span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">SSB bør nå gå videre og utvikle en ny fattigdomsdefinisjon, som tar hensyn til mer enn inntekt. Verdien av formue og verdien av offentlige velferdstjenester er to variabler som er spesielt aktuelle. Vi står i en brytningstid hvor formue skal skattes mindre, og fellesskapet skal reduseres. Det er nå det hadde vært interessant å se på den totale fordelingseffekten av de store forskyvningene av verdier som regjeringen, KrF og Venstre nå holder på med, men som i dag ikke fanges opp av statistikken.</span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222; font-family: Calibri;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-rNg4FQUn9E8/U0Jh6dAljnI/AAAAAAAABI8/hBphiy6WIy4/s1600/fattigdom_vl_07042014.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-rNg4FQUn9E8/U0Jh6dAljnI/AAAAAAAABI8/hBphiy6WIy4/s1600/fattigdom_vl_07042014.PNG" height="320" width="228" /></a></div>
<br />
<i>Innlegget sto på trykk i Vårt Land 7.4.2014 (faksimile) </i>ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-68389489446288880642014-04-05T10:50:00.000+02:002014-04-07T10:55:12.002+02:00Sett Tord Lien på en dromedar! <span style="line-height: normal;">Norge er ett av landene i verden som selger mest olje til verdensmarkedet. Oljeinntekter utgjør 15 prosent av statsbudsjettet. Prisen på petroleum er viktig for oss.</span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">Oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets tror oljeprisen vil synke de neste fem-seks årene, fra dagens omkring 106 dollar fatet, til 90 dollar fatet i 2020. </span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">Hva gjør Norge for å påvirke oljeprisen?</span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">For noen år siden var jeg så heldig å få besøke kontoret til stortingsrepresentant Marit Arnstad (Sp). På kontoret hadde hun et flott bilde av seg selv, ridende på en dromedar, omgitt av ørkensand og arabere. Bildet var tatt på en reise hun hadde gjort til Saudi-Arabia, i egenskap av å være olje- og energiminister i Bondevik I-regjeringen. Slike reiser er viktige. Saudi-Arabia og Norge har felles interesse av en høy og stabil oljepris. </span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">Saudi-Arabia er et land det er mange grunner til å mislike, men de er medlem av OPEC, foreningen for oljeeksporterende land. OPEC er en forening som arbeider sammen for høy, stabil oljepris. Norske samtaler med andre OPEC-land, om råvarepriser, om markedsutviklinger, om produksjonsvolum, burde være helt grunnleggende for norske, økonomiske interesser. </span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">En slik kontakt skjer likevel i svært liten omfang. Norge er ikke medlem av OPEC, i første rekke av hensyn til USA. Av samme hensyn blir vi nok heller ikke medlemmer med det første. </span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">Det finnes andre muligheter. At en norsk oljeminister i det minste besøker et OPEC-land for å snakke om olje ville være et tegn til markedene om at vi er opptatt av oljeprisen, at vi forstår våre felles interesser, og at vi kan være åpne for et samarbeid. De siste ti årene har det meg bekjent ikke vært slike møter. Det har det vært tidligere. I tillegg til Marit Arnstad har både Einar Steensnæs (KrF) og Olav Akselsen (Ap) besøkt OPEC-land som oljestatsråder på vegne av norske regjeringer. Slike møter burde det vært flere av. Det er i norsk interesse å øke prisen på olje, øke våre oljeinntekter, og dermed øke verdien på oljefondet. </span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">Det vil være bra for statsbudsjettet, og en høy oljepris vil være bra for et Frp som vil bruke mest mulig oljepenger. Den norske handlingsregelen sier at vi skal bruke avkastningen av oljefondet, beregnet til fire prosent av grunnkapitalen. Med andre ord; vokser fondet, så vokser antall oljekroner Frp kan bruke.</span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-iswxc745xxU/U0Jn4Az5kYI/AAAAAAAABJg/nvpYLupsyD8/s1600/dromedar_full_vg04042104.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-iswxc745xxU/U0Jn4Az5kYI/AAAAAAAABJg/nvpYLupsyD8/s1600/dromedar_full_vg04042104.PNG" height="148" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<span style="line-height: normal;"><br /></span><i>
Innlegget sto på trykk i VG 4.4.2014 (faksimile)</i><br />
<br />ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-20087701450039555972014-04-04T08:36:00.001+02:002014-04-07T10:43:24.633+02:00Hva nå, KrF?<span style="line-height: normal;">I høst ga KrF livtil en borgerlig regjering, i bytte mot tre store, upopulære saker: Mer kristendom i skolen, reservasjonsrett for legene og økt kontantstøtte. </span><br />
<br />
<span style="line-height: normal;">I 2017 er det stortingsvalg. Hvem vil samarbeide med et parti som bruker all sin kapital på å gjøre regjeringen upopulær?</span><br />
<br />
<span style="line-height: normal;">- Kristenfaget er så omstridt at ikke engang biskopene vil ha det. Halvpartene sier at de mener dette faget gir mer støy enn nytte. </span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">- Samtidig har tusener av mennesker gått i demonstrasjonstog mot reservasjonsretten denne våren. Med unntak av en stadig mer sliten Bent Høie, er det ingen som støtter denne saken lenger. </span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">- Nå viser det seg i tillegg at regjeringen har forregnet seg på hvor populær kontantstøtten egentlig er. Tanken var at den økte kontantstøtten skulle få flere til å velge bort barnehage. Det gjør de heldigvis ikke.</span><br />
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-l96cgFh9yyY/U0JlEw4FjpI/AAAAAAAABJI/lqwQfa48_xk/s1600/hvanaakrf_bt_04042104.PNG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-l96cgFh9yyY/U0JlEw4FjpI/AAAAAAAABJI/lqwQfa48_xk/s1600/hvanaakrf_bt_04042104.PNG" height="320" width="74" /></a><span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">Høyre børta hintet. KrFs viktigste politiske bidrag det siste halvåret har rett og slett vært å gjøre den sittende regjeringen mindre populær. </span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">KrF selv bør ta hintet, fordi de står for en politikk som ingen vil ha. </span><br />
<br />
<span style="line-height: normal;">Ap bør også ta hintet, for strategene i Ap vet at de trenger KrF for å få flertall. Porten er høy og døren vid. Men når Ap nylig har vedtatt at de skal lytte mer til folk og deres hverdag frem mot 2017 går det ikke i hop. </span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;">Hensynet til KrF og hensynet til folks hverdag lar seg vanskelig forene med det KrF vi ser i dag.</span><br />
<br />
<span style="line-height: normal;">Fram mot 2017 bør både Ap, Høyre og ikke minst KrF spørre seg selv: Hvem vil gidde å samarbeide med et parti som gjør regjeringen upopulær og fjernere fra folk?</span><br />
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;"><br /></span>
<span style="line-height: normal;"><i>Innlegget sto på trykk i BT 4.4.2014 (faksimile)</i></span>ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-70374676164526433742014-03-26T16:04:00.003+01:002014-03-26T16:04:52.102+01:00Tullete om Agenda<span style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">Den nye tenketanken Agenda blir kritisert for at lederlønnen er for høy, og for at ansatte skal ha høyere akademisk utdanning. Dagsavisen mener at det hadde vært fullt mulig å skaffe seg en like god leder til lavere lønn. Dette er useriøst. </span><br />
<div style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
Lønn først. Det store spørsmålet er ikke primært hva en privat stiftelse velger å betale i lønn, men hva samfunnet mener at høytlønte skal betale i skatt. Det er en progressiv skatt, ikke moderate lederlønninger som gjør at Norge har internasjonalt små forskjeller. Det må være fullt mulig for en tenketank å lønne sin leder godt, og samtidig mene at topplønner og bonuser bør skattes høyere enn i dag. Her vil beviset komme med puddingen. </div>
<div style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
At Agenda setter krav om høyere utdanning er en fordel, ingen ulempe. Krav om Ap-medlemskap hadde vært mye verre. Kravet om utdanning er bra, fordi en stadig mer utdannet befolkning, et profesjonalisert embedsverk og stadig bedre utdannede politikere betyr at ideer og politikk som ikke når gjennom disse filtrene blir tatt ned på første utspill. En tenketank som skal slå gjennom må kunne banke både <wbr></wbr>Finansdepartementet, TØI, Olje- og energidepartementet, Jens Stoltenberg, Norges Bank og Kunnskapsdepartementet på deres egne hjemmebane. Det er dette Agenda legger opp til. Det er bra. </div>
<div style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, sans-serif; font-size: 12.727272033691406px;">
<i>Innlegget sto på trykk i Dagsavisen mandag 24. mars 2014. </i></div>
ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-41587380540953637622014-03-18T15:20:00.001+01:002014-03-18T15:21:19.510+01:00Hustad og flyktninger fra Syria <strong></strong><br />
Norge skal ta i mot 1000 flyktninger, fra et land hvor folk nå sulter ihjel. I Jordan er det til sammenlikning over en halv million flyktninger fra Syria. <br />
<br />
Med dette bakteppet greier likevel norske Jon Hustad å hisse seg opp over at Norge "er no verdas fremste innvandringsland", fordi ’’Noreg er per dags dato det landet i verda som relativt til folketalet gjev flest permanente opphaldsløyve av alle statar" (fra Dag og Tid 7. mars). . <br />
<br />
Jon Hustads evige kampanje mot asylsøkerer, fremmede, flyktninger, utlendinger og andre mørkhudede har sjeldent vært mer nasjonalistisk, sjeldent mer kvalmende - og sjeldent dårligere timet. I tillegg er matematikken hårreisende søkt (en sammenlikning av antall innflyttere opp mot ulike lands finansielle muskler, areal eller behov for arbeidskraft hadde gitt et helt annet resultat). <br />
<br />
Hovedinnvendingen er likevel at Hustads analyser alltid og alene bygger på "hva som etter hans mening er bra for Norge". Dette er smått og umenneskelig snevert, når vi vet hva som er omfanget av angst, traumer, død, sult og fordervelse i land som Syria. Nøyaktig hvor i Hustads matematikk befinner Syrias lidende befolkning seg? <br />
<br />
Det er over 20 millioner flyktninger i verden. Norge kan ikke ta i mot alle. Men Hustad burde inkludere forholdene for enkeltmennesker og flyktninger i matematikken før han konkluderer så enfoldig og brutalt. <br />
<br />
<em>Dette innlegget ville ikke Dag og Tid trykke, fordi de mente at <span style="color: black; font-family: Times New Roman; font-size: small;">"innlegga må halda seg til fakta. </span><span style="color: black; font-family: Times New Roman; font-size: small;">Det gjer ikkje påstanden din om at Jon Hustads driv ein evig «kampanje mot asylsøkere, fremmede, flyktninger, utlendinger og andre mørkhudede»". </span></em>ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-90660828309809980492014-02-24T09:59:00.003+01:002014-04-07T11:26:03.939+02:00Den dorske modellenKan det egentlig bli bedre? <br />
<br />
Norge er det landet som aller best i verden kombinerer høy produktivitet, offentlig velferd, lav arbeidsløshet og små forskjeller. Dette er statistiske fakta. Det er ingen tvil om at det er noe her i Norge som virker bedre enn i de aller fleste andre land. <br />
<div class="row fulltext">
<div class="translatable">
<br />
Men hva er det, og hvor kommer det fra? <br />
<br />
Er små forskjeller viktig for høy produktivitet? Er lav arbeidsløshet viktig for å kunne finansiere en offensiv velferdsmodell? Hvordan spiller olja inn? Hva med fagbevegelsen? Sentrale lønnsoppgjør? Pappapermen? Full sykelønn? Utdanning? Barnehagene? <br />
<br />
Og når vi finner svarene, kan den norske modellen overføres til og kopieres av andre land? Hvilke elementer er det i så fall man må kopiere? Og ikke minst, hva er det man ikke trenger å kopiere? Er det «alt det andre» som ikke er nevnt hittil? Bøndene? Sjøfolka? Romfolk? At noen norske servitører lever farlig nær fattigdomsgrensa, selv med tarifflønn? At au pairer blir brukt som hushjelp? At Norge har blant de høyeste klimautslippene per innbygger i verden? <br />
<br />
Eller er dette også en del av den norske modellen? <br />
<br />
Det er tre sider ved den norske modellen som gjør den politisk og analytisk svak: <br />
<br />
* Den norske modellen har blitt en tautologisk slutning, der alt sosialdemokratiet gjør per definisjon er innenfor. Når Arbeiderpartiet vil innføre omstridte EU-direktiver, foreslår å kutte i sykelønna eller selge statsbedrifter, er det innenfor den norske modellen, når Høyre gjør det samme, er det høyrepolitikk. <br />
<br />
* Den norske modellen har blitt et juletre hvor alle får lov til å henge sin pynt – og den får henge der i fred. Alt får plass. Og i en modell hvor alt er like viktig, er ingenting viktig. Og der ingenting er viktig, tar trivialiteter og små anekdoter stor plass, på bekostning av retning og store visjoner. <br />
<br />
* Den norske modellen har blitt en politisk sovepute, som gjør oss dorske. Vi glemmer at det vi har i dag er kommet gjennom interessemotsetninger og tøff politisk kamp, gjennom at noen har villet noe, ikke gjennom en bedøvet, harmonisk-politisk kollektiv lalling over hvor bra det er i Norge. <br />
<br />
Det vi kan bruke modellen til, er to ting: <br />
<br />
<em>1. Å slå fast at det er mulig å ha både vekst og velferd uten høyrepolitikk.</em> At Norge er et land som faktisk viser resten av verden at det er mulig å kombinere vekst og fordeling, stikk i strid med rådende økonomisk teori og høyrepolitiske dogmer. Det er mulig å kombinere høy produktivitet, god offentlig velferd, lav arbeidsløshet og små forskjeller. Dette er en sannhet som står som en nagle i treverk. <br />
<br />
Om ikke annet er det et viktig første trinn, en sang verd å synge om igjen, mens vi venter på å finne ut hva som forklarer hva. Selv Høyre skjønner at det er ting i Norge som virker. Det ser man ikke minst ved at de sliter med å finne ut hva de egentlig skal bruke regjeringsmakten sin til å reparere. <br />
<br />
<em>2. Å minne oss på at ting ikke skjer av seg selv.</em> Høy produktivitet, god offentlig velferd, lav arbeidsløshet og små forskjeller kommer ikke av seg selv. Hvis servitørene, flyvertinnene, bensinstasjonsansatte, au pairene og vekterne skal få bedre lønn enn de har i dag, må mange nok tørre å bli forbanna, si fra og ta kampen. Der er vi ikke i dag. </div>
<div class="translatable">
</div>
<div class="translatable">
Om produktiviteten skal fortsette å øke, må folk tørre å stå opp mot et skattesystem for oljeselskapene som i dag stimulerer til sløsing (alle overskridelser kan trekkes av på skatten), og mot stykkprisbyråkratiseringa i sykehusene, som gjør at fagfolk bruker halve dagen på skjemaer. Der er vi ikke i dag. <br />
<br />
Om små forskjeller er viktig, må mange nok tørre å stå opp for både formuesskatten for de aller rikeste, og for en anstendig uføretrygd for de som ikke kan jobbe. Der er vi ikke i dag. <br />
<br />
Om god offentlig velferd er viktig, må mange nok bli enige om hva som skal være vår neste store velferdsreform: Gratis barnehager? Et mer anstendig boligmarked? En ny skoledag? Der er vi heller ikke i dag. <br />
<br />
Det beste vi kan bruke den norske modellen til, er å minne oss selv om at den ikke vokste fram med den selvfortreffeligheten som i dag preger fortellingen om den. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-r-52sg-FWfU/U0JvHNeQ95I/AAAAAAAABJ4/q7aD1ZcDZQI/s1600/den+dorske+modellen.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-r-52sg-FWfU/U0JvHNeQ95I/AAAAAAAABJ4/q7aD1ZcDZQI/s1600/den+dorske+modellen.PNG" height="302" width="320" /></a></div>
<br />
<em>Innlegget sto på trykk i Klassekampen 22.2.2014 (faksimile)</em></div>
</div>
ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com13tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-70440746811841123792014-02-13T12:55:00.000+01:002014-02-13T13:03:42.243+01:00Formuesskatt for dummiesEr du også en av dem som er irritert på formuesskatten, denne ugudelige skatten som suger livskraften av både fattig og rik?<br />
<br />
Det er det ingen grunn til å være. Det er fordi formuesskatten er en skatt for de som har aller mest. Vanlige folk, med vanlige boliger og vanlig gjeld, betaler ikke formuesskatt. <a href="http://e24.no/makro-og-politikk/12-079-kroner-fikk-bipper-silje-til-aa-true-med-aa-flytte/20288558">Mange tar feil om hvor mye formuesskatt de tror de betaler</a><br />
<br />
Tre eksempler:<br />
<ul>
<li>Et ektepar som eier en bolig til 4 mill kr, ei hytte til 2 mill og er uten gjeld, betaler ikke formueskatt</li>
<li>En enkemann som eier en leilighet alene til 3,6 mill og er gjeldfri med 100 000 kroner i banken betaler ikke formuesskatt</li>
<li>Et par som sammen eier et hus til 8 millioner, har gjeld på 1 mill og 200 000 kroner i banken betaler ikke formuesskatt.</li>
</ul>
<div>
At de ikke betaler formuesskatt skyldes tre ting: </div>
<div>
<br /></div>
<div>
- Man regner kun en fjerdedel av boligens markedsverdi som formuesverdi. En bolig som er verd 4 millioner har formuesverdi på 1 million kroner. Hytter, fritidseiendommer og din "bolig nummer to" (utleiebolig) har formuesverdi på 40 prosent av markedsverdi.<br />
<br />
- Det er snakk om netto formue, som betyr at gjelda trekkes fra (100 prosent). Eier du en bolig til 4 millioner (med formuesverdi på 1 mill) og har 1 mill i gjeld har du netto formue på null kroner.<br />
<br /></div>
<div>
- Formuesskatten har et veldig høyt bunnfradrag. Bunnfradraget er på 1 million kroner per person. For to personer er den det dobbelte. Om du har netto formue på 1 mill kr eller mindre betaler du ikke formuesskatt. Ektepar med netto formue på 2 mill eller mindre betaler ikke formuesskatt. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Men noen betaler formuesskatt. For å betale 100 000 kroner i formuesskatt må du ha 11 millioner kroner i <i>netto</i> formue. Altså etter at gjelda er trukket fra. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
For å komme opp i slike beløp må du for eksempel eie 44 millioner kroner i eiendom - og være gjeldfri. Derfor er det <a href="http://e24.no/makro-og-politikk/852-betaler-22-7-prosent-av-formuesskatten/20329614">stort sett de aller rikeste</a> som betaler mye formuesskatt. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Og ikke bare dèt. For hver krone du i tillegg låner, kan du øke boligformuen din med fire kroner. Så om du eier eiendom for 44 millioner, og tar opp åtte millioner kroner i gjeld kan du eie eiendom for 32 millioner kroner til, uten å øke formuesskatten. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Tilsvarende gjelder også for mindre formuer. Om du er alene, og eier en gjeldfri leilighet til 6 millioner (med formuesverdi 1,5 millioner kroner) betaler du 5000 kroner i året i formuesskatt. Om du tar opp tre millioner i lån og kjøper en leilighet eller ei hytte til 3 mill, kommer du ut i pluss: </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Formuesverdi bolig A: 6 mill * 25 % = 1,5 millioner</div>
<div>
Formuesverdi bolig 2: 3 mill * 40 % = 1,2 millioner</div>
<div>
Ny gjeld: 3,0 mill</div>
<div>
= Nettoformue -300 000 kroner </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-5565461372384916092013-01-26T15:47:00.001+01:002013-01-26T15:48:58.016+01:00Grunnloven og LibyaPål Steigan mener regjeringen sendte norske soldater til en grunnlovsstridig deltakelse i Libya-krigen (KK 9.1.2013). Arild Rønsen gjentar kritikken i sin faste spalte uka etter.<br />
<br />
Grunnlovens § 25 sier to ting om norske soldater i utlandet. <br />
<br />
· Første ledd sier at norske soldater ikke skal underlegges en fremmed makt. <br />
<br />
· Andre ledd sier at regjeringen ikke kan – innenfor ramma av første ledd - sende «Landeværnet» utenfor landets grenser uten Stortingets samtykke. «Landeværnet» er de ti eldste årsklassene av norske landsoldater. Alle andre (sjøforsvaret, luftvåpenet, marinen, befal og yngre landsoldater) kan sendes utenfor Norges grenser uten Stortingets samtykke.<br />
<br />
Det er derfor første ledd som er sentral. Norske soldater i Libya-aksjonen ble først ledet av en koalisjon av Storbritannia, Frankrike og USA, deretter overtok NATO ledelsen. Jeg er derfor enig i at det kan virke som om grunnlovens § 25 første ledd kan ha blitt brutt.<br />
<br />
Men et massivt, NATO-lojalt flertall i Stortinget, ledet an av Arbeiderpartiet og Høyre, har i flere tiår tøyd og tolket grunnloven i en retning hvor "Grunnloven § 25 ikke er til hinder for deltakelse i operasjoner i utlandet, selv under annen nasjonal kommando, dersom dette er ledd til ivaretakelse av internasjonale oppgaver som også skal ivareta Norges ideelle interesser eller sikkerhetspolitiske behov" (betenkning fra Utenriksdepartementets rettsavdeling 27. november 2001, laget i forbindelse med regjeringen Bondevik IIs vedtak om norsk deltakelse i Afghanistan-krigen).<br />
<br />
At UD mener dette er for så vidt ikke oppsiktsvekkende. Men Konstitusjonell avdeling i Stortinget støtter også UDs tolkning. I et notat 4. desember 2001 skriver de at UDs notat gir «…en korrekt beskrivelse av den praksis som har vært fulgt siden 1950-tallet, og som har hatt Stortingets tilslutning (…). På dette grunnlag har vi heller ikke noe å innvende mot notatets konklusjon i forhold til den foreliggende sak, nemlig at det ikke kan ses å være noe til hinder i Grunnloven § 25 mot at Norge deltar i ulike typer militære operasjoner i tilknytning til situasjonen i Afghanistan, enten det er under alliert, fremmed stats eller FN-kommando. Notatet legger i denne forbindelse til grunn at operasjonene er forankret i vedtak truffet av internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av.»<br />
<br />
Dette betyr kort og greit at idet Stortinget sier ja til norsk NATO-medlemskap, norsk FN-medlemskap osv, har Stortinget samtidig samtykket til at regjeringen kan vedta å delta i operasjoner som disse organene vedtar, uten å gå veien om Stortinget. Libya-krigen hadde som kjent et FN-vedtak bak seg.<br />
<br />
At dette er en betenkelig praksis er hevet over enhver tvil. Blant annet fordi det betyr at en mindretallsregjering kan sende Norge i krig uten et flertall i parlamentet bak seg.<br />
<br />
Spørsmålet er derfor ikke så mye om Grunnloven er brutt, som om Grunnloven bør endres. Derfor har SV forslått en grunnlovsendring som kan sørge for at landet unngår å havne i slike situasjoner igjen. Det foreslås konkret et tillegg til § 25, som lyder «Ei heller maa Rigets Land- og Sømagt bruges udenfor Rigets Grænser uden Storthingets Samtykke, medmindre det er tvingende nødvendigt for Landets Forsvar».<br />
<br />
Teksten i SV-forslaget sier implisitt at norsk NATO-deltakelse (eller FN-medlemskap) ikke automatisk betyr at regjeringa kan sende tropper til utlandet uten å gå veien om Stortinget. I Danmark har de en slik regel i grunnloven. Her må utenlandsoperasjoner vedtas i parlamentet, ikke av regjeringen alene.<br />
<br />
En slik formulering vil gjøre det utvetydig at krigsdeltakelse i utlandet må foretas av Stortinget i åpent møte, og ikke kan vedtas av regjeringen per sms, eller hvor Stortinget i beste fall orienteres i ettertid i hemmelige møter i Den utvidede utenrikskomité. <br />
<br />
Dette forslaget ligger i Stortinget nå, og blir behandlet en gang etter stortingsvalget 2013. Jo større SV blir i valget, jo større sjanse er det for at Grunnloven blir forbedret på dette punktet.<br />
<br />
<i>Innlegget sto på trykk i Klassekampen 26.1.2013</i>
ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-43703423214171798172012-11-22T21:26:00.002+01:002012-11-22T21:30:42.574+01:00<h2>
<b>SVs gjennomslag i regjering </b></h2>
Herved en gjennomgang av SVs 30 viktigste gjennomslag i regjering. En høyst privat vurdering. Men en viktig gjennomgang, fordi det er for mange som tror at SV tygges, bites og spyttes ut av et dominerende, arrogant og selvgodt Arbeiderparti. Ryktet om SVs død er betydelig overdrevet.<br />
<br />
<br />
SV-gjennomslag #1<br />
<em>Reduserte forskjeller. For første gang går forskjellene i Norge ned. Regjeringa har sagt de skal videre ned.</em><br />
<br />
SV-gjennomslag #2: <br />
<em>Full barnehagedekning, lave priser og lovfesta rett til barnehageplass. Økt pappaperm og nix kontantstøtte til 2-åringer</em><br />
<em><br /></em>
SV-gjennomslag #3: <br />
<em>Det var SV som stoppet oljeselskapene fra å bygge ut områdene utenfor Lofoten og Vesterålen.</em><br />
<br />
SV-gjennomslag #4: <br />
<em>Det var vi som fikk gjort det lovlig for homsene å gifte seg.</em><br />
<br />
SV-gjennomslag #5: <br />
<em>Økt norsk bistand til én prosent av BNI. Ingen har gjort det før oss. Ingen vil gjøre det etter oss heller.</em><br />
<br />
SV-gjennomslag #6: <br />
<em>Bygger ut kollektiv-trafikk i storbyene, gjennom en "belønningsordning" som gir mest til de som reduserer trafikken mye</em><br />
<br />
SV-gjennomslag #7: <br />
<em>Innført en anstendig uføretrygd, slik at de som ikke kan jobbe har noe å leve av - til stor motstand fra mange fløyer</em><br />
<br />
SV-gjennomslag #8: <br />
<em>Snudd klimadebatten. Det som var en monoman kvotedebatt for nerder har blitt spm om sektorvise tiltak og nasjonale mål</em><br />
<br />
SV-gjennomslag #9: <br />
<em>Europas laveste arbeidsløshet. Da krisen var et faktum leverte en effektiv finansminister Kristin Halvorsen som bestilt</em><br />
<br />
SV-gjennomslag #10: <br />
<em>Innført gratis skolebøker og andre læremidler i videregående.</em><br />
<br />
SV-gjennomslag #11: <br />
<em>Avtale om grønne sertifikater med Sverige. Norge øker dermed utbygging av fornybar kraft tilsvarende åtte gasskraftverk</em><br />
<br />
SV-gjennomslag #12: <br />
<em>Styrker den offentlige fellesskolen med flere timer, flere lærere og leksehjelp.</em><br />
<em><br /></em>
SV-gjennomslag #13: <br />
<em>Innført regionale verneombud for renhold og hotell-og restaurant, bransjer der fagbevegelsen har stått svakt.</em><br />
<em><br /></em>
SV-gjennomslag #14: <br />
<em>Innført solidaransvar, som gjør det mindre attraktivt for entreprenører og andre å benytte useriøse underleverandører</em><br />
<em><br /></em>
SV-gjennomslag #15: <br />
<em>Reversert Bondevik II sine svekkelser av arbeidsmiljøloven, som økt bruk av overtid og svekket stillingsvern.</em><br />
<em><br /></em>
SV-gjennomslag #16: <br />
<em>Bostøtta er økt og utvida, slik at flere med lave inntekter kan få mer støtte til boutgifter eller høye strømregninger</em><br />
<em><br /></em>
SV-gjennomslag #17: <br />
<em>Ny markalov sikrer Marka som en enestående ressurs for friluftsliv, naturopplevelse og folkehelse</em><br />
<em><br /></em>
SV-gjennomslag #18: <br />
<em>Fått på plass ny naturmangfoldlov, som gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen.</em><br />
<em><br /></em>
SV-gjennomslag #19: <br />
<em>Fått på plass en avtale med næringslivet for å få ned norske NOx-utslipp. Tiltakene virker, utslippene går ned.</em><br />
<em><br /></em>
SV-gjennomslag #20: <br />
<em>Minstepensjonister har fått økt trygdene med 30 000 kroner årlig. Nesten 90 prosent av dem er kvinner</em><br />
<em><br /></em>
SV-gjennomslag #21: <br />
<em>Styrket det kommunale barnevern med flere hundre nye stillinger.</em><br />
<em><br /></em>
SV-gjennomslag #22: <br />
<em>Regjeringen gir beskjed til sykehusene om å redusere bruken av ufrivillig deltid. Angår om lag 60.000 kvinner.</em><br />
<em><br /></em>
SV-gjennomslag #23: <br />
<em>Statkraft har fått milliarder til fornybarsatsing. Ikke én krone av dette skal gå til nye gassprosjekter</em><br />
<em><br /></em>
SV-gjennomslag #24: <br />
<em>Strammer inn oljeselskapenes muligheter til å få skattefradrag for tapsaktiviteter i utlandet</em><br />
<em><br /></em>
SV-gjennomslag #25: <br />
<em>Kristin kaster ut amerikanske Wal-Mart og Lockheed Martin og israelske Elbit fra oljefondet, til store protester</em><br />
<em><br /></em>
SV-gjennomslag #26: <br />
<em>Stoppet Høyres privatskolevekst.</em><br />
<em><br /></em>
SV-gjennomslag #27: <br />
<em>Norge går for politisk, ikke militær løsning i Afghanistan, slik SV var de første til å kreve. http://thoregil.blogspot.no/2010/03/i-anledning-bursdagen.html</em><br />
<em><br /></em>
SV-gjennomslag #28: <br />
<em>Oppkjøp av Statoil-aksjer. Staten eier nå 67 pst av Statoil igjen, etter at Ap og seinere H solgte seg ned.</em><br />
<em><br /></em>
SV-gjennomslag #29: <br />
<em>Utreder lyntog, og oppgraderer de første togstrekkene i Norge til lyntogstandard - 250 km/t</em><br />
<em><br /></em>
SV-gjennomslag #30: <br />
<em>Fond for miljøteknologi, som skal skape nye arbeidsplasser på grønn teknologi</em>ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-16850683503177994692012-01-14T19:56:00.006+01:002012-01-14T22:14:59.006+01:00Giske og grådige<p>Det har vakt en del oppstyr etter at styreleder i Aker Solutions, Øyvind Eriksen, gikk i strupen på sin egen eier, Kjell Inge Røkke, i en direktesendt pressekonferanse. </p><p>På pressekonferansen formulerte Eriksen seg slik: </p><p><em>"Majoritetseieren ringte til meg i desember og fortalte at han hadde hørt at det var forhandlinger, og at vi ikke måtte selge oss ut. Jeg sa til han at jeg kjente til hans ståsted, men at den beste løsningen er etter min mening å gjøre det motsatte. Jeg mener derfor vi har blitt utsatt for et press til å ta en annen beslutning enn den som er best for selskapet, og det har jeg sagt til ham. Her har han gått lenger enn det som er forsvarlig for en god eierskapspolitikk".</em> </p><p>Og avsluttet med: <em>"Det er klart at det ikke er bra for omdømmet å være i konflikt med sin egen eier. Jeg håper på et fortsatt godt samarbeid framover".</em> </p><p>Neida. Det skjedde ikke. </p><p>Men det som skjedde, var at styreleder Harald Norvik i Telenor gjorde nøyaktig det samme som står over, overfor sin største eier, representert ved næringsminister Trond Giske. Sitatene er de samme. Staten eier over halvparten av aksjene i Telenor. Trond Giske er ansvarlig statsråd for eierskapet. </p><p>Harald Norviks styreplass ville i alle andre sammenheng henge i en meget tynn tråd. Norvik tvang gjennom det han mente var riktig, mot det majoritetseieren, representert ved ansvarlig statsråd, mente. I alle andre sammenhenger er dette en avskjedssøknad. </p><p>Så er det flere - som Norvik - som mener at <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-13-2006-2007-.html?id=441137">statens eierskapsmelding</a> sier at staten ikke skal ha noen mening om eierskapet, at Giske har gått for langt. Det er en sannhet med modifikasjoner. </p><p> </p><p>Husker du saken om <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3014629.ece">Aker Solutions</a>, våren i 2009? Da solgte Røkke noen av sine egne selskaper til Aker Solutions, et selskap som han eide sammen med staten, for en pris han satte sjøl, uten at næringsdepartementet var informert eller gikk god for prisen. Det ble påstått at Kjell Inge Røkke brukte Aker Solutions som søppelkasse.</p><p>Saken kom til Stortinget, og det var et enstemmig parlament - inkludert Høyre, KrF og Frp - som da understreket om Aker Solutions at <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2008-2009/inns-200809-310/4/">"... staten som eier, på linje med andre industrielle eiere, deltar aktivt og tydelig med klare, velbegrunnede og selvstendige standpunkter knyttet til større strategiske industrielle disposisjoner..."</a></p><p>Det er ingen svak setning (den er ikke minst en kraftig finger i øyet på den borgerlige opposisjonen som med TV2-saken mener at staten som eier ikke skal ha noen mening om noe som helst. I 2009 mente de det stikk motsatte). </p>Mange - inkludert Norvik - viser til eierskapsmeldinga, om at den sier at staten ikke skal mene noe. De som sier dette har ikke lest meldinga. De ville kanskje ha begynt med å notere seg at tittelen på meldingen er "Et aktivt og langsiktig eierskap". Det signaliserer det stikk motsatte av et raskt salg uten at staten som eier er involvert. <p></p><p>De kunne kanskje også lagt merke til setningen om at <em><a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-13-2006-2007-/7.html?id=441182">"Regjeringen vil sikre et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap for å nå viktige politiske mål".</a> </em>Den står i kapittel sju, i kapitlet som har tittelen "Regjeringens eierskapspolitikk". </p><p>Saken om TV2 dreier seg om makt, og om hvem som skal bestemme. Norvik er en grådig maktspiller.</p><p>Og om Norvik først er i gang med å lese eierskapsmeldinga, håper jeg han også har lest denne:</p><p><em><a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-13-2006-2007-/1.html?id=441138">"Regjeringen vil legge stor vekt på å vurdere styrenes arbeid på en god og systematisk måte, og på å sette sammen kompetente styrer som kan ivareta aksjonærenes mål."</a></em><br /></p>ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-37514411845838698462011-10-07T12:34:00.007+02:002011-10-07T14:13:34.126+02:00Stramt og gråttJens Stoltenbergs taktikk med å snakke ned forventningene til årets budsjett var en ubetinget suksess.<br /><br />Forventningene var et budsjett som var stramt og grått. Med dette som bakteppe framstår statsbudsjettet som - ingen av delene.<br /><br />Som Dagens Næringsliv skriver "Dette er ikke et stramt budsjett. Det er i beste fall svakt ekspansivt". Samtidig med en fortelling om "ansvarlighet, nøkternhet og nei" vipper statsbudsjettet for første gang én billion kroner, med rom for én milliard ekstra til jernbane, nye stillinger i barnevernet og 70 millioner kroner til valgfag på plass i åttende klasse fra høsten.<br /><br />Det blir mer til forskning, mer til kommunene, og miljøvennlige hybridbiler blir billigere. Maksprisen i barnehagene forblir på faste 2330 kroner måneden, som gjør at prisen på barnehageplass i praksis er satt ned med 6-700 kroner på åtte år. Kontantstøtta for toåringer er fjernet. Forurensende dieselbiler blir dyrere.<br /><br />Det blir bedre fordeling i 2012. De som tjener minst får skattelette gjennom økt minstefradrag, samtidig som formueskatten reduseres noe for småsparere, mens den øker for dem som har verdifulle fritidseiendommer og eiendom i utlandet.<br /><br />Vi slutter å gi skattefradrag til de som gir penger til Israel og den folkerettsstridige muren. Vi legger fram en jobbstrategi for å få flere funksjonshemmede i arbeid.<br /><br />Budsjettet er verken grått eller stramt. Opposisjonens reaksjoner bekrefter dette. Sjelden har jeg hørt en så tafatt opposisjon. Med god grunn.<br /><br />- For det første synes de regjeringen har truffet bra med oljepengebruken. Ikke noe å klage på der, med andre ord.<br /><br />- For det andre betyr dette at de ikke har mer penger å bruke enn regjeringen - som igjen betyr at når de programmatisk og forutsigbart til det selvutslettende etterlyser "mer penger til forskning og kunnskap" betyr det at de må gjøre solide kutt andre steder. Og de veit hvor krevende det er å få til.<br /><br />Det merkes også på kritikken.<br /><br />Hvis det er noe som er stramt og grått i år - så er det opposisjonen.ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-40766023538556217252011-08-22T13:16:00.009+02:002011-08-22T14:02:26.140+02:00Modighetens kårRegjeringen sier at arbeidet med den kontroversielle klimameldingen er <a href="http://www.tu.no/miljo/article289914.ece">utsatt</a>.
<br />
<br />Meldingen blir omfattende og kontroversiell, fordi den skal konkretisere hvilke sektorer i Norge som skal ta hvor store klimakutt for å nå målsettingene om 30 prosent kutt av klimautslipp i Norge innen 2020. Skipsfart, vei, oljesektoren, landbruket - hvem skal ta de største kutta, og hvor raskt? Hvor mye kan tas med teknologisk endring? Hvor mye må tas gjennom kutt i regulære aktiviteter?
<br />
<br />Årsaken til at meldinga er utsatt er bomben i regjeringskvartalet. Nå er det Miljøverndepartementet som har ansvaret for å lage og presentere meldingen, og de sitter i hele og uskadete kontorer ved Akershus festning, godt unna regjeringskvartalet. Men det er alltid regjeringen som kollegium som står bak en melding. Derfor skal alle departementer - inkludert utbombede næringsdepartementet, kunnskapsdepartementet, justisdepartementet, helsedepartementet, arbeidsdepartementet og olje- og energidepartementet - med ansvar for sine sektorer bidra inn i meldingsarbeidet. Alle som har sett bildene fra regjeringskvartalet forstår at dette blir krevende.
<br />
<br />– Angrepet på regjeringskvartalet har skapt forsinkelser. Mange i departementene sitter med PC-en på fanget og jobber, sier derfor miljøvernminister Erik Solheim (SV) til NTB.
<br />
<br />Det har imidlertid ikke manglet på krasse reaksjoner på utsettelsen av klimameldingen. Både Venstre, Høyre og Bellona sier dette er uholdbart.
<br />
<br />Ikke bare mener de det er uholdbart. Felles for dem alle er en relativ sterk <a href="http://www.tu.no/miljo/article289914.ece">språkbruk</a>.
<br />
<br />"Regjeringen holder både folket og Stortinget for narr" sier Venstre.
<br />Høyre kaller utsettelsen "uakseptabel".
<br />Bellonas Fredric Hauge mener forsinkelsen er både "tragisk" og "patetisk".
<br />
<br />Hvorfor sier de dette?
<br />
<br />Det kan det være flere grunner til:
<br />
<br />- Fordi de mener det er "uakseptabelt", "tragisk", "patetisk" og "å holde folket og Stortinget for narr" at Miljøverndepartementet ikke straks lager meldingen alene, uten dialog med de departementene som er berørte av bomben? At berørte fagdepartementer ikke skal få være med og forhandle i en melding som hele regjeringen skal stå bak?
<br />
<br />Dette vil i såfall være å innføre et helt nytt prinsipp, fordi dette ingen departementer gjort før, verken under Høyre eller Venstre eller SV. Mener de at tiden er inne for å begynne med dette nå? Kan vi gjøre tilsvarende på andre områder? At Finansdepartementet lager statsbudsjett uten å snakke med Samferdselsdepartementet? At Landbruksdepartementet lager landbrukspolitikk uten å snakke med Miljøverndepartementet? Selvsagt ikke. Dette er visvas.
<br />
<br />- Eller så mener de at det er "uakseptabelt", "tragisk", "patetisk" og "å holde folket og Stortinget for narr" at bomben i regjeringskvartalet faktisk er årsaken til utsettelsen.
<br />
<br />- Ëller at det er "uakseptabelt", "tragisk", "patetisk" og "å holde folket og Stortinget for narr" at regjeringen bruker bomben som unnskyldning. Sagt med andre ord: At de mener begrunnelsen for utsettelsen ikke er reell. At regjeringen lyver.
<br />
<br />Og hvis Høyre, Venstre og Bellona virkelig mener noe av dette - og det må de jo - burde de ikke være såpass modige at de turte å si det høyt? At de tar ansvaret for sine egne, vante, lettvinte uttalelser? Og se hva slags reaksjoner de får?
<br />ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-89381238926114135862011-08-14T14:43:00.006+02:002011-08-14T15:59:04.663+02:00Etter 22.7<p>skal jeg </p><ul><li></li></ul><ul><li>Bidra til en mer saklig og kunnskapsbasert debatt om muslimer, islam, utlendinger og realismen i trusselen fra jihad, islamisme og det globale kalifatet. Fakta først.
<br />
<br /><em>De siste tre årene er for eksempel fem promille av alle terrorangrep i Europa foretatt av islamister - slik at Carl I. Hagens påstand om at nesten alle terrorister er muslimer, er feil.
<br />
<br />Til gjengjeld har islamister stått for to av de tre største terroranslagene i Europa de siste ti årene. Angrepet mot Madrid tok 181 menneskeliv. Angrepet mot London tok 52 liv. Flere mulig store islamistiske terrorangrep er også avverget eller ikke blitt noe av, som i Skottland og Tyskland. Til sammenlikning tok angrepet mot Oslo og Utøya, utført av en hvit, kristen innbygger fra Oslo Vest 77 menneskeliv (altså det nest største terrorangrepet i Europa etter 9.11). Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_terrorist_incidents (14.8.2011).
<br />
<br /></em></li><li>Lære meg forskjellen på hva islam står for som religion, og hva som er kultur i enkelte land. Våge å være så kulturimperialistisk at jeg tar et standpunkt mot elementer i andre kulturer jeg ikke liker. Alt er ikke lov.
<br />
<br /><em>Både tvangsekteskap og omskjæring er eksempler på kulturelle aktiviteter, ikke islamske ritualer. Jeg er mot begge deler. </em>
<br />
<br /></li><li>Reagere når mine meningsmotstandere bryter med helt elementær, vestlig vitenskaplig metode. Det betyr å si fra når anekdoter og ikke-representative enkeltepisoder blir gjort om til generaliserende fortellinger, si fra når noen mener at hele grupper må stå til ansvar for enkelte idioters, galingers, antidemokratiske gjerninger.
<br />
<br /></li><li>Forsøke å sette meg mer inn i islam. Omtale og respektere islam på samme måte og nivå som jeg omtaler og respekterer annen tro, som kristendommen. Altså ikke med et ikke altfor høyt positivt engasjement.
<br />
<br /></li><li>Bidra til at debatten etter 22.7 ikke bare dreier seg om islam og muslimer, men også om høyreekstremisme. Hva slags språk, hva slags menneskesyn, hva slags frykt er det som uimotsagt har fått feste seg fram til 22.7? Hvem har bidratt?
<br />
<br /></li><li>Bidra til å nyansere påstanden om at "Breivik ikke hadde noen rundt seg" - som om ugjerningen hans oppsto plutselig, uforklarlig og i komplett vakuum. Det var Brevik som skjøt og drepte, og må stå juridisk til ansvar for handlingen. Men han har i mange år levd i en <em>vokabulær treningsleir</em>, hvor han har ernært seg på fremmedfiendtlig retorikk om muslimer og utlendinger, hentet fra meningsfeller og støttespillere i analysen, bestående av ikke bare mer eller mindre anonyme internettrasister, men også fremstående nasjonale politikere, spesielt fra Frp.
<br />
<br /></li><li>Reagere på det jeg er mot, uavhengig av hvor personer kommer fra eller hva de tror på. Stå opp mot urettferdighet, diskrimering, patriarki og antidemokratiske bevegelser, uavhengig av hvem som forfekter dem.
<br />
<br /></li><li>Bli mer fredelig, litt mer tålmodig. Slutte å vise fingeren til farlige bilister i trafikken når jeg sykler (kanskje).</li></ul>ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-71018744682275270862011-06-10T10:00:00.010+02:002011-06-10T13:28:44.719+02:00Slik vinner Høyre valget i 2013<p>Jeg har tidligere sagt at om Høyre fortsetter å holde kjeft om egen politikk kan de fort få 40 prosent i stortingsvalget 2013. </p>En ytterligere bekreftelse av at Høyre seiler til topps ved å holde kjeft fikk jeg i dag, fredag 10. juni:<br /><ul><li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4144297.ece">Aftenposten </a>kan melde at Høyre får 32,5 prosent og er landets største parti.<br /></li><br /><li>Samtidig hørte jeg Høyres Bent Høie snakke intetsigende til <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7668422">NRK Dagsnytt </a>om hva han synes om at fastleger ikke blir kvitt voldelige eller truende pasienter. Ifølge Legeforeningen har 55 prosent av norske leger opplevd trusler, og hver fjerde lege har opplevd vold fra enten en pasient eller en pårørende. </li></ul>Før vi skal se på hva Høie faktisk ville gjøre med problemet, vil jeg anføre at all politikerpreik kan deles i tre:<br /><p>- <span style="font-weight: bold;">P</span>roblembeskrivelse ("slik er det i dag, det er ikke bra at sånn og sånn"); heretter kalt P<br />- <span style="font-weight: bold;">A</span>nsvarsplassering ("den og den har skylda"), heretter kalt A, og<br />- <span style="font-weight: bold;">L</span>øsninger ("dette vil jeg gjøre for å fikse tingene" (heretter kalt L)<br /><br />(... fra nå av kalt PAL-modellen). </p>Etter mine standarder er det helt betimelig at all A peker mot regjeringa. Det er greit. Det er ikke dette denne saken dreier seg om. Skulle bare mangle at regjeringa tar ansvar.<br /><p>Men i politikken bør det være en balanse mellom P og L - den som syter bør også komme med forslag til løsninger. Det tror jeg velgerne vil ha. Rett og slett fordi det letter sorteringsarbeidet i å finne sitt parti. </p>Derfor har jeg lenge etterlyst litt mer L fra Høyre, for å komme på høyden med all P fra Høyre.<br /><p>Til ingen nytte. Planen til Høyre i dag er å snakke om P. Og minst mulig om L. </p>Dagens eksempel viser hvorfor dette er riktig analyse - <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7668422">dette</a> sa nemlig Bent Høie på Dagsnytt i dag om at fastleger ikke blir kvitt voldelige eller truende pasienter:<br /><br />"<em>I dag er det ikke mulig for legene å avvise farlige eller truende pasienter</em>". (P)<br /><p>"<em>Legeforeningen har i åtte år har forsøkt å få på plass et regelverk som åpner for nettopp dette</em>". (P) </p>" <em>Det er helt uakseptabelt. Det burde ha vært gjort noe med reglene før</em>" (P)<br /><p>"<em>Jeg vil ta opp saken med helseministeren</em>" (A) </p>"<em>Det er naturlig at vi får inn et godt regelverk på dette området</em>" (underforstått at dagens regelverk er for dårlig) (P)<br /><p>"<em>Pasienter har all rett til å velge fastlege, men det finnes ikke noen regler for hvordan en kan flytte pasienter som for eksempel er truende mot en lege</em>" (P)<br /></p><p>"<em>I noen tilfeller vil det riktige være å få hjelp av politiet og få politieskorte</em>" (som i dag, dermed beskrivelse) (P)<br /><br />"<em>I andre tilfeller er det riktig å flytte pasienten til en annen lege, fordi det nettopp er den legen eller en ansatte på det legekontoret som pasienten er truende overfor. </em><em>Alle har rett til helsehjelp, men ikke nødvendigvis fra den legen som en oppfører seg truende mot</em>" (L) . </p>Oppsummert havner seks av åtte uttalelser i kategorien Problembeskrivelse, én av dem er Ansvarsplassering og én av dem er et forslag til Løsning.<br /><p>Forslaget til løsning er i dette tilfellet endatil så selvsagt ("flytte pasienten til en annen lege") at det er nærmest politisk meningsløst. Hvem er uenig i dette utsagnet, liksom? (Høie styrer med denn "løsningen" glatt unna alle gråsoneproblematikk; som for eksempel pasienter - som med rette - er forbanna fordi de føler seg urettferdig eller feil behandla).<br /></p>Min teori er at det er ikke noe stort sug etter Høyrepolitikk i Norge. Derfor velger Høyre å fokusere på problemer, framfor løsninger. Eksemplet over viser at Høyre er seks ganger bedre på problembeskrivelse enn på å komme med løsninger.<br /><p>Og 32,5 prosent av velgerne forteller at det lønner seg. </p>Dessverre.ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7664282272256611788.post-25999189134854160642011-04-13T19:37:00.006+02:002011-04-20T12:02:43.631+02:00Redd oss fra RemaDet eneste vi med sikkerhet vet om norske dagligvarekjeder er at de tjener milliarder på dårlig utvalg. <br /><br />Skulle man fulgt rådet til Konkurransetilsynet burde det vært flere kjeder i Norge, for liksom å tyne prisene mer ned. Men det har vært forsøkt. Lidl var bare noen måneder i Norge før de ga seg. Det gikk rett og slett ikke med en femte kjede. <br /><br />Det stadige prispresset har også uønskede effekter. Det går ut over kvaliteten. Det er ikke lenge siden vi kunne høre at bransjens egne folk ikke lot barna sine spise det de sjøl solgte. Fisk og bacon blir nemlig pumpet med vannholdig fosfor for å få opp vekten. Lurt blir vi, enten det er fire eller fem kjeder.<br /><br />Matpolitikk er ikke lett - helst vil vi ha dansk utvalg, svenske priser og fransk kvalitet. Det er opplagt at alt dette får vi ikke samtidig. <br /><br />Men samtidig trenger det ikke være motsatt heller. Det er ingen grunn til at norske forbrukere skal leve evig med Rema-utvalg, Rema-priser og Rema-kvalitet.<br /><br />Situasjonen i dag er at de private eierne i dagligvarebransjen tjener milliarder på kommersielt skvalder, dårlig utvalg og høye priser, mens ansatte ofte er uskolert ungdom som er innom noen år på deltid. <br /><br />Det statlige Vinmonopolet er bygget på den helt motsatte modellen: En herlig glenne av reale varer, godt utvalg og real kundebehandling, et sted hvor man møter kunnskapsrike, hyggelige og engasjerte ansatte, som er der for å gi deg best mulig kvalifiserte råd for å foreta egne valg. <br /><br />Mange er dogmatiske motstandere av Vinmonopolet, fordi man mener offentlig eierskap gir dårlige tjenester og høyre priser. Slike tåpelig innvendinger må man dessverre ta på alvor. Det beste beviset på at de tar feil, er imidlertid nettopp Vinmonopolets suksess. Her får man raskt hjelp, man får svar på spørsmålene, og svarene er gode. Det er jo de private dagligvarebutikkene i dag som representerer bløff, produktskvalder og lite varekompetanse. Å overlate matbutikkene til private har paradoksalt nok gitt oss det som motstanderne av offentlig eierskap frykter aller mest: Dårlig utvalg, dårlige priser og dårlig kvalitet. <br />Nå foreslås det nye ombud, nye reguleringer, mer innsyn og enda flere reguleringer. En mulig gevinst vil raskt bli spist opp av mer byråkrati og kontroll. Elefanten i butikkrommet er en ny non-profitt dagligvarekjede. <br /><br />At en slik kjede kan bygge på ideen bak Vinmonopolet burde være opplagt. Vi ville fått ned profittjaget, og dermed prisene. Vi ville fått opp utvalget, seriøsiteten og kvaliteten. Innkjøpsmakten til en slik stor kjede ville - som med Vinmonopolet i dag - sikre at prisene fra leverandør presses godt ned. Det som funker på Baileys, vin og sprit kan også funke også på brød, vitaminer og saft. <br /><br />En ny, non-profit dagligvarekjede ville sjølsagt ikke løst alle problemer. Den ville ikke fjernet den skitne maktkampen mellom produsenter og dagligvarekjeder. Den ville ikke uten videre fått opp andelen norskproduserte varer i hyllene. <br /><br />Men den kunne gitt oss noe som markedet ikke i dag serverer oss: <br /><br />Litt mer kvalitet. Litt større utvalg. Litt lavere priser.<br /><br />(Innlegget sto på trykk i VG 19.4.2011)ThorEgilhttp://www.blogger.com/profile/05718303883341396254noreply@blogger.com1