onsdag 26. mars 2014

Tullete om Agenda

Den nye tenketanken Agenda blir kritisert for at lederlønnen er for høy, og for at ansatte skal ha høyere akademisk utdanning. Dagsavisen mener at det hadde vært fullt mulig å skaffe seg en like god leder til lavere lønn. Dette er useriøst. 

Lønn først. Det store spørsmålet er ikke primært hva en privat stiftelse velger å betale i lønn, men hva samfunnet mener at høytlønte skal betale i skatt. Det er en progressiv skatt, ikke moderate lederlønninger som gjør at Norge har internasjonalt små forskjeller. Det må være fullt mulig for en tenketank å lønne sin leder godt, og samtidig mene at topplønner og bonuser bør skattes høyere enn i dag. Her vil beviset komme med puddingen. 

At Agenda setter krav om høyere utdanning er en fordel, ingen ulempe. Krav om Ap-medlemskap hadde vært mye verre. Kravet om utdanning er bra, fordi en stadig mer utdannet befolkning, et profesjonalisert embedsverk og stadig bedre utdannede politikere betyr at ideer og politikk som ikke når gjennom disse filtrene blir tatt ned på første utspill. En tenketank som skal slå gjennom må kunne banke både Finansdepartementet, TØI, Olje- og energidepartementet, Jens Stoltenberg, Norges Bank og Kunnskapsdepartementet på deres egne hjemmebane. Det er dette Agenda legger opp til. Det er bra. 

Innlegget sto på trykk i Dagsavisen mandag 24. mars 2014. 

tirsdag 18. mars 2014

Hustad og flyktninger fra Syria


Norge skal ta i mot 1000 flyktninger, fra et land hvor folk nå sulter ihjel. I Jordan er det til sammenlikning over en halv million flyktninger fra Syria.

Med dette bakteppet greier likevel norske Jon Hustad å hisse seg opp over at Norge "er no verdas fremste innvandringsland", fordi ’’Noreg er per dags dato det landet i verda som relativt til folketalet gjev flest permanente opphaldsløyve av alle statar" (fra Dag og Tid 7. mars). .

Jon Hustads evige kampanje mot asylsøkerer, fremmede, flyktninger, utlendinger og andre mørkhudede har sjeldent vært mer nasjonalistisk, sjeldent mer kvalmende - og sjeldent dårligere timet. I tillegg er matematikken hårreisende søkt (en sammenlikning av antall innflyttere opp mot ulike lands finansielle muskler, areal eller behov for arbeidskraft hadde gitt et helt annet resultat).

Hovedinnvendingen er likevel at Hustads analyser alltid og alene bygger på "hva som etter hans mening er bra for Norge". Dette er smått og umenneskelig snevert, når vi vet hva som er omfanget av angst, traumer, død, sult og fordervelse i land som Syria. Nøyaktig hvor i Hustads matematikk befinner Syrias lidende befolkning seg?

Det er over 20 millioner flyktninger i verden. Norge kan ikke ta i mot alle. Men Hustad burde inkludere forholdene for enkeltmennesker og flyktninger i matematikken før han konkluderer så enfoldig og brutalt.

Dette innlegget ville ikke Dag og Tid trykke, fordi de mente at "innlegga må halda seg til fakta. Det gjer ikkje påstanden din om at Jon Hustads driv ein evig «kampanje mot asylsøkere, fremmede, flyktninger, utlendinger og andre mørkhudede»".