Hva nå, KrF?

I høst ga KrF livtil en borgerlig regjering, i bytte mot tre store, upopulære saker: Mer kristendom i skolen, reservasjonsrett for legene og økt kontantstøtte. 

I 2017 er det stortingsvalg. Hvem vil samarbeide med et parti som bruker all sin kapital på å gjøre regjeringen upopulær?

- Kristenfaget er så omstridt at ikke engang biskopene vil ha det. Halvpartene sier at de mener dette faget gir mer støy enn nytte. 

- Samtidig har tusener av mennesker gått i demonstrasjonstog mot reservasjonsretten denne våren. Med unntak av en stadig mer sliten Bent Høie, er det ingen som støtter denne saken lenger. 

- Nå viser det seg i tillegg at regjeringen har forregnet seg på hvor populær kontantstøtten egentlig er. Tanken var at den økte kontantstøtten skulle få flere til å velge bort barnehage. Det gjør de heldigvis ikke.

Høyre børta hintet. KrFs viktigste politiske bidrag det siste halvåret har rett og slett vært å gjøre den sittende regjeringen mindre populær. 

KrF selv bør ta hintet, fordi de står for en politikk som ingen vil ha. 

Ap bør også ta hintet, for strategene i Ap vet at de trenger KrF for å få flertall. Porten er høy og døren vid. Men når Ap nylig har vedtatt at de skal lytte mer til folk og deres hverdag frem mot 2017 går det ikke i hop. 

Hensynet til KrF og hensynet til folks hverdag lar seg vanskelig forene med det KrF vi ser i dag.

Fram mot 2017 bør både Ap, Høyre og ikke minst KrF spørre seg selv: Hvem vil gidde å samarbeide med et parti som gjør regjeringen upopulær og fjernere fra folk?


Innlegget sto på trykk i BT 4.4.2014 (faksimile)

Tullete om Agenda

Den nye tenketanken Agenda blir kritisert for at lederlønnen er for høy, og for at ansatte skal ha høyere akademisk utdanning. Dagsavisen mener at det hadde vært fullt mulig å skaffe seg en like god leder til lavere lønn. Dette er useriøst. 

Lønn først. Det store spørsmålet er ikke primært hva en privat stiftelse velger å betale i lønn, men hva samfunnet mener at høytlønte skal betale i skatt. Det er en progressiv skatt, ikke moderate lederlønninger som gjør at Norge har internasjonalt små forskjeller. Det må være fullt mulig for en tenketank å lønne sin leder godt, og samtidig mene at topplønner og bonuser bør skattes høyere enn i dag. Her vil beviset komme med puddingen. 

At Agenda setter krav om høyere utdanning er en fordel, ingen ulempe. Krav om Ap-medlemskap hadde vært mye verre. Kravet om utdanning er bra, fordi en stadig mer utdannet befolkning, et profesjonalisert embedsverk og stadig bedre utdannede politikere betyr at ideer og politikk som ikke når gjennom disse filtrene blir tatt ned på første utspill. En tenketank som skal slå gjennom må kunne banke både Finansdepartementet, TØI, Olje- og energidepartementet, Jens Stoltenberg, Norges Bank og Kunnskapsdepartementet på deres egne hjemmebane. Det er dette Agenda legger opp til. Det er bra. 

Innlegget sto på trykk i Dagsavisen mandag 24. mars 2014. 

Hustad og flyktninger fra Syria

Norge skal ta i mot 1000 flyktninger, fra et land hvor folk nå sulter ihjel. I Jordan er det til sammenlikning over en halv million flyktninger fra Syria.

Med dette bakteppet greier likevel norske Jon Hustad å hisse seg opp over at Norge "er no verdas fremste innvandringsland", fordi ’’Noreg er per dags dato det landet i verda som relativt til folketalet gjev flest permanente opphaldsløyve av alle statar" (fra Dag og Tid 7. mars). .

Jon Hustads evige kampanje mot asylsøkerer, fremmede, flyktninger, utlendinger og andre mørkhudede har sjeldent vært mer nasjonalistisk, sjeldent mer kvalmende - og sjeldent dårligere timet. I tillegg er matematikken hårreisende søkt (en sammenlikning av antall innflyttere opp mot ulike lands finansielle muskler, areal eller behov for arbeidskraft hadde gitt et helt annet resultat).

Hovedinnvendingen er likevel at Hustads analyser alltid og alene bygger på "hva som etter hans mening er bra for Norge". Dette er smått og umenneskelig snevert, når vi vet hva som er omfanget av angst, traumer, død, sult og fordervelse i land som Syria. Nøyaktig hvor i Hustads matematikk befinner Syrias lidende befolkning seg?

Det er over 20 millioner flyktninger i verden. Norge kan ikke ta i mot alle. Men Hustad burde inkludere forholdene for enkeltmennesker og flyktninger i matematikken før han konkluderer så enfoldig og brutalt.

Dette innlegget ville ikke Dag og Tid trykke, fordi de mente at "innlegga må halda seg til fakta. Det gjer ikkje påstanden din om at Jon Hustads driv ein evig «kampanje mot asylsøkere, fremmede, flyktninger, utlendinger og andre mørkhudede»". 

Den dorske modellen

Kan det egentlig bli bedre?

Norge er det landet som aller best i verden kombinerer høy produktivitet, offentlig velferd, lav arbeidsløshet og små forskjeller. Dette er statistiske fakta. Det er ingen tvil om at det er noe her i Norge som virker bedre enn i de aller fleste andre land.

Men hva er det, og hvor kommer det fra?

Er små forskjeller viktig for høy produktivitet? Er lav arbeidsløshet viktig for å kunne finansiere en offensiv velferdsmodell? Hvordan spiller olja inn? Hva med fagbevegelsen? Sentrale lønnsoppgjør? Pappapermen? Full sykelønn? Utdanning? Barnehagene?

Og når vi finner svarene, kan den norske modellen overføres til og kopieres av andre land? Hvilke elementer er det i så fall man må kopiere? Og ikke minst, hva er det man ikke trenger å kopiere? Er det «alt det andre» som ikke er nevnt hittil? Bøndene? Sjøfolka? Romfolk? At noen norske servitører lever farlig nær fattigdomsgrensa, selv med tarifflønn? At au pairer blir brukt som hushjelp? At Norge har blant de høyeste klimautslippene per innbygger i verden?

Eller er dette også en del av den norske modellen?

Det er tre sider ved den norske modellen som gjør den politisk og analytisk svak:

* Den norske modellen har blitt en tautologisk slutning, der alt sosialdemokratiet gjør per definisjon er innenfor. Når Arbeiderpartiet vil innføre omstridte EU-direktiver, foreslår å kutte i sykelønna eller selge statsbedrifter, er det innenfor den norske modellen, når Høyre gjør det samme, er det høyrepolitikk.

* Den norske modellen har blitt et juletre hvor alle får lov til å henge sin pynt – og den får henge der i fred. Alt får plass. Og i en modell hvor alt er like viktig, er ingenting viktig. Og der ingenting er viktig, tar trivialiteter og små anekdoter stor plass, på bekostning av retning og store visjoner.

* Den norske modellen har blitt en politisk sovepute, som gjør oss dorske. Vi glemmer at det vi har i dag er kommet gjennom interessemotsetninger og tøff politisk kamp, gjennom at noen har villet noe, ikke gjennom en bedøvet, harmonisk-politisk kollektiv lalling over hvor bra det er i Norge.

Det vi kan bruke modellen til, er to ting:

1. Å slå fast at det er mulig å ha både vekst og velferd uten høyrepolitikk. At Norge er et land som faktisk viser resten av verden at det er mulig å kombinere vekst og fordeling, stikk i strid med rådende økonomisk teori og høyrepolitiske dogmer. Det er mulig å kombinere høy produktivitet, god offentlig velferd, lav arbeidsløshet og små forskjeller. Dette er en sannhet som står som en nagle i treverk.

Om ikke annet er det et viktig første trinn, en sang verd å synge om igjen, mens vi venter på å finne ut hva som forklarer hva. Selv Høyre skjønner at det er ting i Norge som virker. Det ser man ikke minst ved at de sliter med å finne ut hva de egentlig skal bruke regjeringsmakten sin til å reparere.

2. Å minne oss på at ting ikke skjer av seg selv. Høy produktivitet, god offentlig velferd, lav arbeidsløshet og små forskjeller kommer ikke av seg selv. Hvis servitørene, flyvertinnene, bensinstasjonsansatte, au pairene og vekterne skal få bedre lønn enn de har i dag, må mange nok tørre å bli forbanna, si fra og ta kampen. Der er vi ikke i dag.

Om produktiviteten skal fortsette å øke, må folk tørre å stå opp mot et skattesystem for oljeselskapene som i dag stimulerer til sløsing (alle overskridelser kan trekkes av på skatten), og mot stykkprisbyråkratiseringa i sykehusene, som gjør at fagfolk bruker halve dagen på skjemaer. Der er vi ikke i dag.

Om små forskjeller er viktig, må mange nok tørre å stå opp for både formuesskatten for de aller rikeste, og for en anstendig uføretrygd for de som ikke kan jobbe. Der er vi ikke i dag.

Om god offentlig velferd er viktig, må mange nok bli enige om hva som skal være vår neste store velferdsreform: Gratis barnehager? Et mer anstendig boligmarked? En ny skoledag? Der er vi heller ikke i dag.

Det beste vi kan bruke den norske modellen til, er å minne oss selv om at den ikke vokste fram med den selvfortreffeligheten som i dag preger fortellingen om den.

Innlegget sto på trykk i Klassekampen 22.2.2014 (faksimile)

Formuesskatt for dummies

Er du også en av dem som er irritert på formuesskatten, denne ugudelige skatten som suger livskraften av både fattig og rik?

Det er det ingen grunn til å være. Det er fordi formuesskatten er en skatt for de som har aller mest. Vanlige folk, med vanlige boliger og vanlig gjeld, betaler ikke formuesskatt. Mange tar feil om hvor mye formuesskatt de tror de betaler

Tre eksempler:

• Et ektepar som eier en bolig til 4 mill kr, ei hytte til 2 mill og er uten gjeld, betaler ikke formueskatt
• En enkemann som eier en leilighet alene til 3,6 mill og er gjeldfri med 100 000 kroner i banken betaler ikke formuesskatt
• Et par som sammen eier et hus til 8 millioner, har gjeld på 1 mill og 200 000 kroner i banken betaler ikke formuesskatt.

At de ikke betaler formuesskatt skyldes tre ting: 

- Man regner kun en fjerdedel av boligens markedsverdi som formuesverdi. En bolig som er verd 4 millioner har formuesverdi på 1 million kroner. Hytter, fritidseiendommer og din "bolig nummer to" (utleiebolig) har formuesverdi på 40 prosent av markedsverdi.

- Det er snakk om netto formue, som betyr at gjelda trekkes fra (100 prosent). Eier du en bolig til 4 millioner (med formuesverdi på 1 mill) og har 1 mill i gjeld har du netto formue på null kroner.

- Formuesskatten har et veldig høyt bunnfradrag. Bunnfradraget er på 1 million kroner per person. For to personer er den det dobbelte. Om du har netto formue på 1 mill kr eller mindre betaler du ikke formuesskatt. Ektepar med netto formue på 2 mill eller mindre betaler ikke formuesskatt. 

Men noen betaler formuesskatt. For å betale 100 000 kroner i formuesskatt må du ha 11 millioner kroner i netto formue. Altså etter at gjelda er trukket fra. 

For å komme opp i slike beløp må du for eksempel eie 44 millioner kroner i eiendom - og være gjeldfri. Derfor er det stort sett de aller rikeste som betaler mye formuesskatt. 

Og ikke bare dèt. For hver krone du i tillegg låner, kan du øke boligformuen din med fire kroner. Så om du eier eiendom for 44 millioner, og tar opp åtte millioner kroner i gjeld kan du eie eiendom for 32 millioner kroner til, uten å øke formuesskatten. 

Tilsvarende gjelder også for mindre formuer. Om du er alene, og eier en gjeldfri leilighet til 6 millioner (med formuesverdi 1,5 millioner kroner) betaler du 5000 kroner i året i formuesskatt. Om du tar opp tre millioner i lån og kjøper en leilighet eller ei hytte til 3 mill, kommer du ut i pluss: 

Formuesverdi bolig A: 6 mill * 25 % = 1,5 millioner

Formuesverdi bolig 2: 3 mill * 40 % = 1,2 millioner

Ny gjeld: 3,0 mill

= Nettoformue -300 000 kroner 

Grunnloven og Libya

Pål Steigan mener regjeringen sendte norske soldater til en grunnlovsstridig deltakelse i Libya-krigen (KK 9.1.2013). Arild Rønsen gjentar kritikken i sin faste spalte uka etter.

Grunnlovens § 25 sier to ting om norske soldater i utlandet.

· Første ledd sier at norske soldater ikke skal underlegges en fremmed makt.

· Andre ledd sier at regjeringen ikke kan – innenfor ramma av første ledd - sende «Landeværnet» utenfor landets grenser uten Stortingets samtykke. «Landeværnet» er de ti eldste årsklassene av norske landsoldater. Alle andre (sjøforsvaret, luftvåpenet, marinen, befal og yngre landsoldater) kan sendes utenfor Norges grenser uten Stortingets samtykke.

Det er derfor første ledd som er sentral. Norske soldater i Libya-aksjonen ble først ledet av en koalisjon av Storbritannia, Frankrike og USA, deretter overtok NATO ledelsen. Jeg er derfor enig i at det kan virke som om grunnlovens § 25 første ledd kan ha blitt brutt.

Men et massivt, NATO-lojalt flertall i Stortinget, ledet an av Arbeiderpartiet og Høyre, har i flere tiår tøyd og tolket grunnloven i en retning hvor "Grunnloven § 25 ikke er til hinder for deltakelse i operasjoner i utlandet, selv under annen nasjonal kommando, dersom dette er ledd til ivaretakelse av internasjonale oppgaver som også skal ivareta Norges ideelle interesser eller sikkerhetspolitiske behov" (betenkning fra Utenriksdepartementets rettsavdeling 27. november 2001, laget i forbindelse med regjeringen Bondevik IIs vedtak om norsk deltakelse i Afghanistan-krigen).

At UD mener dette er for så vidt ikke oppsiktsvekkende. Men Konstitusjonell avdeling i Stortinget støtter også UDs tolkning. I et notat 4. desember 2001 skriver de at UDs notat gir «…en korrekt beskrivelse av den praksis som har vært fulgt siden 1950-tallet, og som har hatt Stortingets tilslutning (…). På dette grunnlag har vi heller ikke noe å innvende mot notatets konklusjon i forhold til den foreliggende sak, nemlig at det ikke kan ses å være noe til hinder i Grunnloven § 25 mot at Norge deltar i ulike typer militære operasjoner i tilknytning til situasjonen i Afghanistan, enten det er under alliert, fremmed stats eller FN-kommando. Notatet legger i denne forbindelse til grunn at operasjonene er forankret i vedtak truffet av internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av.»

Dette betyr kort og greit at idet Stortinget sier ja til norsk NATO-medlemskap, norsk FN-medlemskap osv, har Stortinget samtidig samtykket til at regjeringen kan vedta å delta i operasjoner som disse organene vedtar, uten å gå veien om Stortinget. Libya-krigen hadde som kjent et FN-vedtak bak seg.

At dette er en betenkelig praksis er hevet over enhver tvil. Blant annet fordi det betyr at en mindretallsregjering kan sende Norge i krig uten et flertall i parlamentet bak seg.

Spørsmålet er derfor ikke så mye om Grunnloven er brutt, som om Grunnloven bør endres. Derfor har SV forslått en grunnlovsendring som kan sørge for at landet unngår å havne i slike situasjoner igjen. Det foreslås konkret et tillegg til § 25, som lyder «Ei heller maa Rigets Land- og Sømagt bruges udenfor Rigets Grænser uden Storthingets Samtykke, medmindre det er tvingende nødvendigt for Landets Forsvar».

Teksten i SV-forslaget sier implisitt at norsk NATO-deltakelse (eller FN-medlemskap) ikke automatisk betyr at regjeringa kan sende tropper til utlandet uten å gå veien om Stortinget. I Danmark har de en slik regel i grunnloven. Her må utenlandsoperasjoner vedtas i parlamentet, ikke av regjeringen alene.

En slik formulering vil gjøre det utvetydig at krigsdeltakelse i utlandet må foretas av Stortinget i åpent møte, og ikke kan vedtas av regjeringen per sms, eller hvor Stortinget i beste fall orienteres i ettertid i hemmelige møter i Den utvidede utenrikskomité.

Dette forslaget ligger i Stortinget nå, og blir behandlet en gang etter stortingsvalget 2013. Jo større SV blir i valget, jo større sjanse er det for at Grunnloven blir forbedret på dette punktet.

Innlegget sto på trykk i Klassekampen 26.1.2013

SVs gjennomslag i regjering 

Herved en gjennomgang av SVs 30 viktigste gjennomslag i regjering. En høyst privat vurdering. Men en viktig gjennomgang, fordi det er for mange som tror at SV tygges, bites og spyttes ut av et dominerende, arrogant og selvgodt Arbeiderparti. Ryktet om SVs død er betydelig overdrevet.


SV-gjennomslag #1
Reduserte forskjeller. For første gang går forskjellene i Norge ned. Regjeringa har sagt de skal videre ned.

SV-gjennomslag #2:
Full barnehagedekning, lave priser og lovfesta rett til barnehageplass. Økt pappaperm og nix kontantstøtte til 2-åringer

SV-gjennomslag #3:
Det var SV som stoppet oljeselskapene fra å bygge ut områdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

SV-gjennomslag #4:
Det var vi som fikk gjort det lovlig for homsene å gifte seg.

SV-gjennomslag #5:
Økt norsk bistand til én prosent av BNI. Ingen har gjort det før oss. Ingen vil gjøre det etter oss heller.

SV-gjennomslag #6:
Bygger ut kollektiv-trafikk i storbyene, gjennom en "belønningsordning" som gir mest til de som reduserer trafikken mye

SV-gjennomslag #7:
Innført en anstendig uføretrygd, slik at de som ikke kan jobbe har noe å leve av - til stor motstand fra mange fløyer

SV-gjennomslag #8:
Snudd klimadebatten. Det som var en monoman kvotedebatt for nerder har blitt spm om sektorvise tiltak og nasjonale mål

SV-gjennomslag #9:
Europas laveste arbeidsløshet. Da krisen var et faktum leverte en effektiv finansminister Kristin Halvorsen som bestilt

SV-gjennomslag #10:
Innført gratis skolebøker og andre læremidler i videregående.

SV-gjennomslag #11:
Avtale om grønne sertifikater med Sverige. Norge øker dermed utbygging av fornybar kraft tilsvarende åtte gasskraftverk

SV-gjennomslag #12:
Styrker den offentlige fellesskolen med flere timer, flere lærere og leksehjelp.

SV-gjennomslag #13:
Innført regionale verneombud for renhold og hotell-og restaurant, bransjer der fagbevegelsen har stått svakt.

SV-gjennomslag #14:
Innført solidaransvar, som gjør det mindre attraktivt for entreprenører og andre å benytte useriøse underleverandører

SV-gjennomslag #15:
Reversert Bondevik II sine svekkelser av arbeidsmiljøloven, som økt bruk av overtid og svekket stillingsvern.

SV-gjennomslag #16:
Bostøtta er økt og utvida, slik at flere med lave inntekter kan få mer støtte til boutgifter eller høye strømregninger

SV-gjennomslag #17:
Ny markalov sikrer Marka som en enestående ressurs for friluftsliv, naturopplevelse og folkehelse

SV-gjennomslag #18:
Fått på plass ny naturmangfoldlov, som gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen.

SV-gjennomslag #19:
Fått på plass en avtale med næringslivet for å få ned norske NOx-utslipp. Tiltakene virker, utslippene går ned.

SV-gjennomslag #20:
Minstepensjonister har fått økt trygdene med 30 000 kroner årlig. Nesten 90 prosent av dem er kvinner

SV-gjennomslag #21:
Styrket det kommunale barnevern med flere hundre nye stillinger.

SV-gjennomslag #22:
Regjeringen gir beskjed til sykehusene om å redusere bruken av ufrivillig deltid. Angår om lag 60.000 kvinner.

SV-gjennomslag #23:
Statkraft har fått milliarder til fornybarsatsing. Ikke én krone av dette skal gå til nye gassprosjekter

SV-gjennomslag #24:
Strammer inn oljeselskapenes muligheter til å få skattefradrag for tapsaktiviteter i utlandet

SV-gjennomslag #25:
Kristin kaster ut amerikanske Wal-Mart og Lockheed Martin og israelske Elbit fra oljefondet, til store protester

SV-gjennomslag #26:
Stoppet Høyres privatskolevekst.

SV-gjennomslag #27:
Norge går for politisk, ikke militær løsning i Afghanistan, slik SV var de første til å kreve. http://thoregil.blogspot.no/2010/03/i-anledning-bursdagen.html

SV-gjennomslag #28:
Oppkjøp av Statoil-aksjer. Staten eier nå 67 pst av Statoil igjen, etter at Ap og seinere H solgte seg ned.

SV-gjennomslag #29:
Utreder lyntog, og oppgraderer de første togstrekkene i Norge til lyntogstandard - 250 km/t

SV-gjennomslag #30:
Fond for miljøteknologi, som skal skape nye arbeidsplasser på grønn teknologi