Å sette krav til de som mottar offentlig støtte er noe høyresiden har et noe tilfeldig forhold til.
For mens private barnehageeiere skal få ta ut så mye utbytte de bare vil - penger de har fått fra det offentlige - skal det ikke gjelde samme regler for andre som mottar støtte - for eksempel trygdemottakere og sosialhjelpsmottakere.
Høyre har nemlig programfestet at de vil ”stille strengere krav for trygdeytelser og sosialhjelp”. FrP skriver tilsvarende om sosialpolitikken at ”det skal stilles strenge krav for utbetaling av offentlige midler”.
For høyresida er reglene klare når det gjelder penger til de som trenger det mest. Ikke fullt så mye når det gjelder penger til private barnehageeiere.
Og om du er forvirret nå, så kan jeg berolige med at det blir verre. For Høyre er mot å sette krav til foreldre som mottar svangerskapspenger, om at pappa skal ha en viss andel av permisjonen. Der er Høyre krystallklare: Vi sender dere penger fra staten - bruk dem slik dere synes er best.
På samme måte som regjeringen setter krav om en viss andel pappaperm er det å sette krav til mottakere av offentlig næringsstøtte heller ikke noe uvanlig prinsipp. For eksempel har privatskolene i Norge, som får mye offentlig støtte, klare utbyttebegrensinger. Dette støtter Høyre. Norske rederier som mottar støtte til å ansette norske sjøfolk har krav om lærlingeplasser og investeringer i HMS. Dette var Høyre mot.
Regjeringens forslag om utbyttebegrensing for barnehager blir omtalt som om det skulle dreie seg om et forbud mot private barnehager. Det er det ikke. Det er ikke gang et forbud mot utbytte. I omtalen av høringsnotatet, en kort sak du kan lese her, heter det at forslaget innebærer "et forbud mot årlig uttak av overskudd utover en fastsatt maksimal avkastning på egenkapitalen".
Det skal altså være lov å ta ut utbytte. Men ikke så høyt utbytte som helst. Det paradoksale er at de aller fleste barnehageeierne tar ikke ut særlig store utbytter. Det betyr at for alle praktiske formål er reglene langt på vei bare en stadfesting av en praksis som de fleste allerede følger i dag.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Her har staten ønsket å få private til å bygge barnehager som et virkemiddel for å oppnå full barnehagedekning. Bl.a. på grunn av maksprisen er det ikke mulig å få det til å gå rundt uten offentlig støtte. I et fritt marked uten støtte, ville vi ganske sikkert hatt færre barnehageplasser til høyere priser og dermed også flere hjemmeværende mødre.
SvarSlettDenne saken handler om at man plutselig endrer rammebetingelsene og river beina under de som var dumme nok til å investere fordi de stolte på staten. Dette er selvsagt nettopp det regjeringen ønsker å oppnå, men er likefullt temmelig stygt. Moralen må være: stol aldri på det offentlige!
Det er dessuten ganske drøyt å sammenligne private barnehager med sosialhjelpsmottakere. Kanskje det også gjelder alle som har gått på offentlig skole, besøkt offentlige sykehus, kjørt på offentlig vei? Kanskje alle som noen gang har mottatt offentlige goder skal ha et inntektstak på for eksempel 250 000 kroner, resten kan inndras til fordel for statskassen. Så kan innbyggere som gir spesielt store bidrag til samfunnet få tildelt særfordeler (boliger, reiser osv.) For ytterligere inspirasjon: http://www.kcna.co.jp/index-e.htm
Høyre er inkonsistente, det er rett nok. Staten bør kunne - og kan - stille krav når den bruker penger. Spørsmålet er når det er hensiktsmessig eller rimelig å gjøre det.
SvarSlettNår man kjøper en tjeneste, som i realiteten er det man gjør når man betaler private barnehager for antall barnehageplasser, mener jeg det er nokså urimelig å inndra overskudd som følger av at noen er mer effektive enn andre. Sosialhjelp er helt annerledes (det er en ytelse) - men i noen grad er poenget gyldig her, i den forstand at det er viktig ikke å lage disincentiver til å tjene penger og komme seg i jobb. Her må hensyn balanseres. I fedrekvotespørsmålet mener jeg det prinsipielt er helt i orden å stille krav: Pengene gis fordi fellesskapet via staten mener det er viktig at foreldre er hjemme med barn, og vil gi økonomiske incentiver/muligheter til dette, skrittet videre til at man mener begge foreldre skal være hjemme, er pragmatisk, ikke prinsipielt. Det finnes andre liberale grunner til å mene at det ikke bør være slik, men det er en annen sak (og i sum er jeg her faktisk under tvil enig med deg:))
Takk for kommentar. Til Anonym: At man "river beina under" ved å innføre utbyttebegrensing er vel en liten overdrivelse. Tilsvarende sies det i et intervju i Dagens Næringsliv i dag at "endringen [altså utbytteBEGRENSING] vil være en total rasering av privat sektor". Det er pølsevev.
SvarSlettTil Nils August må jeg bare si at det virker som vi bare blir mer og mer enige. Vi burde skrive bok sammen. :)