Erna Solberg har fått petro-fert

Det er brutt ut en ny sykdom. Den heter petro-fert. Den angriper hjernen, mens munnen frikobles. Og Erna Solberg er hardt rammet.

På en annen måte kan det ikke forstås, etter at hun ble stilt følgende spørsmål på Politisk Kvarter i går onsdag 28. april.:

- Kan det ikke være vi må la eventuelle rikdommer [i Barentshavet] ligge, av hensyn til klimakrisa?

Det er et knall godt spørsmål. Og Erna måtte svare raskt. Programmet går på direkten. Hensynet til oljeindustrien? Hensynet til klima? Alt av begge? Litt av begge? Programlederen vil ha et svar. Det er live radio. Hva hadde du svart? Tiden løper. Publikum venter. Tik tok.

La oss stoppe tiden et øyeblikk.

Hva kunne Erna egentlig ha svart på spørsmålet om å la olja ligge?

Her er noen alternativer:

A) - Nei, vi er ikke så opptatt av klimakrisa og derfor bør vi gjøre det som oljeindustrien vil, og utvinne olja, og sette pengene inn på oljefondet (som er det flesteparten i hennes parti mener).

B) - Ja, og derfor skal vi være ytterst forsiktig med å sette i gang noe som betyr økte klimautslipp, fordi med Norges forpliktelser om å redusere klimautslippene, som Høyre har støttet, vil økt oljeutvinning bety at andre sektorer - som privatbilister, lastebilsjåfører eller gasskraftverk - bokstavelig talt må parkeres (som ville være det riktige, om hun ønsket å være konsekvent i forhold til det hun har stemt for i Stortinget).

C) - Vi vet ikke ennå. Det er for tidlig å si om det er noe å hente der. Det er dyrt og usikkert å bygge i Barentshavet. Det kan ta 20-30 år før dette blir aktuelt. Russerne har stoppet Shtokman. Vi har ikke gode nok undersøkelser verken for sårbarhet eller ressursgrunnlag, og uansett er anslagene for arbeidsplasser i nord meget usikre (som er det faktuelt riktig).

Hun svarte ingenting av delene.

Her er svaret:

"Det er IKKE sånn at å sette lokk på olje- eller gassproduksjonen i Norge bidrar til mindre klimautslipp i verden".

Javel.

Det hun mener, er altså at det blir ikke mer klimautslipp i verden om vi øker vår petroleumsproduksjon.

Milde himmel.

Solberg har fått petro-fert.

For Solberg kan ikke seriøst mene at når Norge øker vår oljeproduksjon, så stopper de andre å produsere sin olje? Mener Solberg at når vi øker vår produksjon, så øker ikke det samlede tilbudet? At det blir enda morsommere å bruke petroleum? At det blir økte klimautslipp?

Det ene er at om Solberg lever i en verden hvor hun faktisk tror at det er slik ting fungerer, så er det langt unna det jeg hadde trodd en partileder kunne få gå løs og si i 2010. Det holder bare ikke.

Det andre er at hun lyver. Erna har forpliktet seg til å få ned de norske klimautslippene, gjennom norske tiltak. I Norge. Det betyr at de samlede, norske klimautslippene i Norge skal ned. De skal ikke opp. De skal ned. 2/3 av utslippsreduksjonene skal nemlig skje nasjonalt. Det har Erna stemt for i Stortinget. Å nå si at hun er for økte norske utslipp - enten de fører til reduserte utslipp i utlandet eller ikke - er å bryte med det hun sjøl har lovet i parlamentet.

Det holder bare ikke.

Fra preik til praksis

- Dette er en glipp.

Det sier NHO-president Paul Chr. Rieber etter at Naturvernforbundet har vært med på å avdekke årelange, grove forhold ved mannens selskap, GC Rieber Oils.

• Selskapet kan ha snytt staten for 700 millioner kroner, ved at NHO-presidentens familieselskap har fortollet fiskeoljen som olje til bruk i menneskeføde – som er tollfritt –, mens det egentlig skulle vært fortollet som olje til fiskefôr, som er tollpålagt.
• I tillegg til feil varefortolling, har NHO-presidentens selskap også systematisk oppgitt feil opprinnelsesland for oljen som stammer fra Vest-Sahara.
• Selskapet har derfor latt være å følge oppfordringen fra den rødgrønne regjeringen om å avstå fra handle med Vest-Sahara

At dette derfor dreier seg om "en glipp" er vel en ganske forsiktig beskrivelse for feilinformasjon som skal ha pågått siden 2001.

Det ironiske er at bare for få måneder siden arrangerte NHO ut en konferanse om samfunnsansvar, "fra preik til praksis".

Nå lister de seg rundt. NHO-sjef Bernander smyger ut en setning om at "dette er en kjedelig sak for NHO".

Nå er det på tide at NHO snur fra preik til praksis.

Rieber må gå.

Kjøpt og betalt

Jeg trodde ikke det kunne bli verre.

Husker du da Econ Pöyry på oppdrag fra NHO kunne rapportere at staten vil tjene mellom 6 og 40 milliarder på mer konkurranseutsetting av offentlig velferd? Tull, sa ekspertene, og ECON måtte seinere innrømme at de hadde gjetta.

Eller da de konkluderte med at lyntog i Norge ikke er lønnsomt? Mens folka fra Deutche Bahn sier det er lønnsomt? (Ja, det er de sistnevnte som bygger tog).

Eller da de laget en rapport på oppdrag for bensinstasjon-kjedene i Norge om de skyhøye kostnadene ved elbil som klimatiltak?

Jeg trodde ikke det var mulig.

Helt til jeg så en ny rapport fra dem, kalt "Næringsmessige konsekvenser av redusert petroleumsaktivitet". Rapporten er skrevet på oppdrag for fagforbundet Lederne, som blant annet organiserer 4000 offshore-ledere i Statoil.

Hovedbudskapet fra oppdragsgiverne er at det vil bli "dramatisk fall i sysselsetting og velferd uten åpning av Lofoten og Vesterålen", basert på ECONs estimater om at oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja kan holde liv i inntil 8000 sysselsatte.

Det er meget fornøyelig - for ikke å si latterlig - lesning. ECON har igjen gitt oppdragsgiverne akkurat det de vil høre, på et meget usikkert og meget feilaktig grunnlag.

Hele ECON-rapporten på sin side bygger på én grov bløff, nemlig at det finnes 2 millioner tonn oljeekvivalenter utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette er positivt feil. Det er riktig at industrien håpet på mer. Men det siste anslaget som Petroleumsdirektoratet har lagt fram er på rundt halvparten, nemlig 1,2 millioner. Det kan man bare ikke ignorere. Men ECON gjør det likevel, og bruker delvis tall som er laget av oppdragsgiverne selv. Det holder bare ikke.

Det andre er at tallet for sysselsetting (8000 årsverk) er gjetning (ECON skriver selv i rapporten at det er "stor usikkerhet" knyttet til dette sysselsettingstallet). Hvorfor blir det da lagt fram som en sannhet, med to streker under svaret, uten engang så mye som et usikkerhetsintervall (side 31)?

Bestillerne, Lederne, vil selvsagt bruke rapporten for det det er verd, nemlig å gjøre oljeutvinning mer attraktivt for folk i Lofoten og Vesterålen.

En ting er at bestillerne strekker rapporten alt for langt. Når Lederne påstår at det vil bli "dramatisk fall i sysselsetting og velferd uten åpning av Lofoten og Vesterålen", så er dette rett og slett ikke riktig. Dette sier rapporten ingenting om. Hva som kan være alternativet til å investere de 300 milliardene som må til, vet ingen. Men man kan da for pokker ikke forutsette at det er null, slik Lederne gjør?

Det er også passelig frekt å underkommunisere at det faktisk ikke dreier seg om et gjett på 8.000 sysselsatte sånn i det hele, men at dette tallet kun gjelder tidlig i utbyggingsperioden. Etter fem år vil dette tallet synke ned mot 3.000 årsverk, i følge ECON.

Og av samme grunn synes jeg det er frekt at verken rapporten eller bestillerne sier ett eneste ord om hvor disse påståtte arbeidsplassene vil komme. hvor mange kommer det i nord? Hva slags leverandørindustri i Lofoten mener ECON vil kunne konkurrere ut Aker Solutions og Siemens om å få levere utstyr til plattformer og ilandføringsanlegg?

For de etablerte miljøene står selvsagt klare: "Industrien i Stavangerregionen, Hordaland, Nordvestlandet og Kongsbergregionen [vil] være avhengig av en åpning av nordområdene", sier forbundsleder i Lederne Jan Olav Brekke til Teknisk Ukeblad.

Skal vi gjette på en lokal andel på mellom fem og ti prosent? Korrigert for de feilaktige oljeanslagene snakker vi da altså om 80 - 160 årsverk. Av en investering på 300 milliarder kroner?

Milde himmel.

Jeg skal gi ECON rett i én ting i sin rapport. Det er denne setningen: "Det er ingen grunn til å vente at utbygging på langt nær demmer opp for den nedgang i sysselsetting som redusert petroleumsaktivitet vil gi" (side 31).

Eller sagt med andre ord: Dette monner uansett ikke. Olja vil ikke vare. Nedgangen kommer. Vi må begynne omstillingen nå.

De spørsmålene som derfor burde ha vært stilt, er følgende:

- Hvorfor må vi gjøre landet enda mer avhengig av noe vi veit er og blir på vei ut? I bytte mot et antall arbeidsplasser som uansett er så smått og så usikkert og så lite at ikke monner? Fremfor å satse på fiskeri og turisme i nord? Framfor en nasjonal satsing på miljøteknologi, som vil gi arbeidsplasser langt fram i evigheten?

Da hadde vi kanskje fått noen svar som ikke oppdragsgiverne ville ha.

Men på den annen side: Hvem gidder å betale for noe sånt?

Oppstartsanalyse

Man skal sove med minst ett øye åpent når man deler rom med oljekåtinger. Stadig flere arbeiderpartimannfolk forlanger nå en uskyldig, pitteliten "konsekvensutredning" av havområdene utenfor Lofoten-Vesterålen.

Troskyldig flørt - eller baktanken full?

Spør du meg, så sikter de nok på noe mye mer enn enn en forsiktig klem.

Ketil Solvik-Olsen, stortingsrepresentant for FrP, sa tidligere i år til at “alle vet at et ja til konsekvensutredning medfører ja til oljevirksomhet.” (ANB, 12.01.10)

Per-Terje Vold, tidligere direktør i Oljeindustriens landsforening, har sagt at “For oss i oljebransjen er konsekvensutredning synonymt med at området åpnes for olje- og gassvirksomhet” (ANB, 15.10.09).

Raymond Johansen, partisekretær i Arbeiderpartiet, har sagt at "Hvis man sier at man iverksetter en konsekvensutredning for å finne ut mer, så ligger det her en intensjon og et ønske om å starte oljevirksomhet.” (ANB, 11.11.09)

Eller hva med argumentet om kunnskapsbehov? "Vi trenger kunnskap", sier tilhengerne. Ja, nettopp. Vi trenger kunnskap. Og derfor er det nylig lagt fram flere rapporter som forteller noe om havbunn og konsekvenser for fugl og fisk, og om ressurser og geologi. Det kunnskapsgrunnlaget som flere nå synes å etterlyse, finnes.

Kan det være at de egentlig ikke er så interessert i kunnskapsgrunnlaget, men å få åpna området raskere enn du kan si 'nei' ?

Men loven krever det, sier du kanskje?

Nei. Loven krever ikke en "konsekvensanalyse". Loven nevner ikke dette begrepet i det hele tatt. Verken ordene "konsekvens" eller "analyse" eller noen varianter av dem er nevnt i Petroleumsloven i det hele tatt.

Det loven krever, er en oppstartsanalyse.

Petroleumslovens § 3.1 krever at det skal "...finne sted en avveining mellom de ulike interesser (...) før åpning av nye områder med sikte på tildeling av utvinningstillatelser".

En slik analyse er altså noe man skal gjøre når man åpner nye områder med sikte på tildeling av tillatelser.

Med "sikte på tildeling av tillatelser".

Altså ikke noe man gjør for moro skyld. Ikke før en eventuell åpning. Men før en åpning - med sikte på tildeling av utvinningstillatelser.

En oppstartsanalyse.

Og for å gjøre det ekstra klart: Tittelen på paragraf 3.1 i Petroleumsloven er ikke "Vurdering av nye områder" eller "Eventuell åpning av nye områder".

§3.1 i Petroleumsloven, hvor kravet om analyse er hjemlet, heter rett og slett "Åpning av nye områder".

Moral: Man skal alltid tenke seg om et par ganger når noen ber om en klem, men har blikket festet helt andre steder.

Petroleumslovens § 3-1. Åpning av nye områder
Før åpning av nye områder med sikte på tildeling av utvinningstillatelser, skal det finne sted en avveining mellom de ulike interesser som gjør seg gjeldende på det aktuelle området. Under denne avveiningen skal det foretas en vurdering av de nærings- og miljømessige virkninger av petroleumsvirksomheten og mulig fare for forurensninger samt de økonomiske og sosiale virkninger som petroleumsvirksomheten kan ha.

Elefant i glassmagasinet

En gammel vits går slik:

- Veit du hva elefanten gjør i glassmagasinet?
- ??
- Den gjør akkurat det den vil.

Litt sånn føler jeg oljeindustrien oppfører seg nå, etterhvert som de kommenterer rapportene om områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. De er store, mektige - og selv om det de gjør er feil, gjør de akkurat det de vil (det å gjøre som man vil, betyr i denne sammenhengen å ha dårlige svar på gode spørsmål).

Oljeselskapene har per i dag tre argumenter:

1) "Det er så mye olje og gass der".

Oljeindustriens Landsforening (OLF) la i fjor fram en rapport der de anslår ressursene utenfor Lofoten til 3,4 milliarder fat olje, og olje og gass av en verdi på opptil 1.200 milliarder kroner.

Vi får nå se om dette tallet stemmer. Spørsmålet er uansett om oljeindustrien mener at vi aldri kan verne et område fordi det skal være så mye penger å hente der? Jeg heier på miljøvernminister Erik Solheim som sier at det ikke er noe avgjørende argument om det ligger store verdier der. Han har helt rett. Både fordi miljøargumentet er godt nok i seg selv. Og ikke minst fordi vi allerede har mye mer oljepenger enn vi kan bruke.

2) "Bunnforholdene er slik at vi kan åpne opp for boring noen steder".

Ja, det kan vi. Om det bare var bunnforholdene som var viktige. Det finnes mange sårbare korallrev i de store områdene. 330 stykker for å være nøyaktig (sjekk de lekre bildene). Og mange steder er det ikke sårbare korallrev. Men økt oljeutvinning er ikke bare om korallrev, det er også noen andre store spørsmål med i bildet:

- Hva vi skal leve av i framtida?
- Skal ledelsen i oljeselskapene virkelig bestemme Norges framtid?
- Er det helt ok å øke norske klimautslipp med viten og vilje?
- Hva betyr dette for fisken?

3) "Fisken vil ikke dø ut". En rapport fra Veritas sier at fisken ikke vil dø ut selv med store oljeutslipp. Nei, og det er da heller ikke problemstillingen. Du kan røre rundt en desiliter olje i et akvarium og se hva som skjer. Alle fisken dør kanskje ikke. Men ville du spist de som var igjen?

Fisk dør ikke ut på grunn av oljeutslipp, de dør ut på grunn av overfiske. Det betyr ikke at oljeutslipp ikke er viktig. Det dreier seg helt konkret om kjemikalier i matfatet, og hva dette gjør med fisken på sikt - og ikke minst ryktet om fiskens renhet.

Sykt

Jeg har til vanlig stor sans for Senterpartiet. Men påstanden om at dagens sykehusstruktur er sivilisasjonens ultimate høydepunkt - og derfor ikke kan endres på - går inn i historien som noe av det mer åndssvake jeg har hørt på lenge. Klassekampen har lenge presset på for å få SV til å si det samme. Heldigvis har partiet ikke bitt på den kroken.

Folk skal ha et ålreit helsetilbud som de kan stole på. Men det betyr ikke at alt må være som det var. Noe kan bli bedre. Noe må kanskje legges ned. Noen steder må nye avdelinger opprettes, fordi noen plager vokser, eller blir mer viktige å bekjempe. Andre blir mindre viktige. Da er det naturlig at disse avdelingene reduserer. Og vi kan ikke se bort fra at kvalifisert personell liker å jobbe i miljøer hvor de kan utvikle seg. Det peker mot større enheter, fordi det vil gi større rom for å både spesialisere seg.

Det er ikke slik at stort er automatisk bra. Jeg har ikke konkrete tall for hvor mange feil som skjer på lokalsykehus og fødestuer framfor store enheter.

Men det er heller ikke slik at et lokalsykehus er bra bare fordi det er lokalt. Et sykehus er bra fordi det er bra. For å sitere Oddvar Nordli, fritt etter hukommelsen: Det er bedre å leve på et godt sykehus litt unna enn å dø på et dårlig sykehus i nærheten.

Folk kjører jo 40 mil for å se Madonna - sitt livs opplevelse -men kan ikke kjøre fem mil for å føde?

Problemet med sykehusene i dag er uansett ikke størrelsen. Problemet er hvordan vi har innrettet oss. Vi har for eksempel et finansieringssystem som fordyrer alt sammen. Skal man ta tak i noe, så er det dette.

Så her er en plan:

• Vi lager en nasjonal helseplan, som sier hva som er viktige sykdommer å bekjempe. Så får sykehusene beskjed om å prioritere dette, bli gode i dette og organisere seg etter dette. Ja, det vil bli nedleggelser, om vi setter kvalitet først.
  
  
• Vi frigir milliarder ved to enkle grep: fjerner stykkprisen og går over til rammefinansiering. Det vil kutte helsebyråkratiet og redusere opportunismen betraktelig. Så endrer vi bokføringsprisinippet, slik at avskrivningen på bygningsmassene ikke påvirker resultatene til sykehusene og fører til store underskudd, slik de gjør i dag.

Eventuelt kan vi lukke øynene, holde oss for ørene og synge høyt at landet har nådd sin sivilisatoriske maksime.

Litt mer høyrepolitikk?

Verken Sp, SV eller Ap gjør det særlig bra på målingene for tiden. SVs leder Kristin Halvorsen sier prosjektet mangler sprut. TV2 melder i dag at gallupen forteller at 70.000 velgere har gått fra Ap til Høyre etter valget i høst, ingen har gått motsatt vei.

Det store spørsmålet nå er om disse målingene skal tolkes som et signal på at regjeringen faktisk mangler sprut - eller om den mangler høyrepolitikk. En uhørt tanke, sier du? Feil spørsmål, sier du? Enig, sier jeg.

Men med for mye av blikket festet på tallene, og for lite forankring i hjertene ville dette raskt kunne blitt en ikke helt utenkelig konklusjon for en analytiker i panikk: Den om at "siden vi har mistet 70.000 velgere til Høyre, så er det eneste riktige å bli litt mer som dem".

Det er selvsagt ikke situasjonen. Hvilke Høyre-saker er det Høyre har vokst seg store på i de siste målingene? Kan du nevne én? Har du hørt noe om skatteletter fra dem på en stund? Privatisering? Konkurranseutsetting? Nei. Det eneste Høyre er kjent for den siste tiden er at de kommer til å si ja til det omstridte datalagringsdirektivet. Og at Erna smiler av gode målinger. Ingen av dem forklarer Høyres vekst.

Det er hyggelig for Høyre at de går fram. Men forklaringen på Høyres vekst er - om man skal lete etter én forklaring - sannsynligvis heller å finne i regjeringen sjøl, enn i Høyre.

Derfor vil innfallet om å bruke Høyres politikk som en politisk inspirasjonskilde - som alternativ til å gi regjeringen litt mer trøkk, retning og sprut - være politisk selvmord på flere nivåer: Det ville blitt tolket som en ydmykende innrømmelse av at de andres politikk er mer riktig enn den som den rødgrønne regjeringen gikk til valg på. Det ville betydd mindre konflikt mot høyresida, mindre debatt og færre politiske trefninger.

Og ikke minst ville det vært en resignasjon over eget prosjekt.