Jeg har til vanlig stor sans for Senterpartiet. Men påstanden om at dagens sykehusstruktur er sivilisasjonens ultimate høydepunkt - og derfor ikke kan endres på - går inn i historien som noe av det mer åndssvake jeg har hørt på lenge. Klassekampen har lenge presset på for å få SV til å si det samme. Heldigvis har partiet ikke bitt på den kroken.
Folk skal ha et ålreit helsetilbud som de kan stole på. Men det betyr ikke at alt må være som det var. Noe kan bli bedre. Noe må kanskje legges ned. Noen steder må nye avdelinger opprettes, fordi noen plager vokser, eller blir mer viktige å bekjempe. Andre blir mindre viktige. Da er det naturlig at disse avdelingene reduserer. Og vi kan ikke se bort fra at kvalifisert personell liker å jobbe i miljøer hvor de kan utvikle seg. Det peker mot større enheter, fordi det vil gi større rom for å både spesialisere seg.
Det er ikke slik at stort er automatisk bra. Jeg har ikke konkrete tall for hvor mange feil som skjer på lokalsykehus og fødestuer framfor store enheter.
Men det er heller ikke slik at et lokalsykehus er bra bare fordi det er lokalt. Et sykehus er bra fordi det er bra. For å sitere Oddvar Nordli, fritt etter hukommelsen: Det er bedre å leve på et godt sykehus litt unna enn å dø på et dårlig sykehus i nærheten.
Folk kjører jo 40 mil for å se Madonna - sitt livs opplevelse -men kan ikke kjøre fem mil for å føde?
Problemet med sykehusene i dag er uansett ikke størrelsen. Problemet er hvordan vi har innrettet oss. Vi har for eksempel et finansieringssystem som fordyrer alt sammen. Skal man ta tak i noe, så er det dette.
Så her er en plan:
- Vi lager en nasjonal helseplan, som sier hva som er viktige sykdommer å bekjempe. Så får sykehusene beskjed om å prioritere dette, bli gode i dette og organisere seg etter dette. Ja, det vil bli nedleggelser, om vi setter kvalitet først.
- Vi frigir milliarder ved to enkle grep: fjerner stykkprisen og går over til rammefinansiering. Det vil kutte helsebyråkratiet og redusere opportunismen betraktelig. Så endrer vi bokføringsprisinippet, slik at avskrivningen på bygningsmassene ikke påvirker resultatene til sykehusene og fører til store underskudd, slik de gjør i dag.
Eventuelt kan vi lukke øynene, holde oss for ørene og synge høyt at landet har nådd sin sivilisatoriske maksime.
"Det er ikke slik at stort er automatisk bra. Jeg har ikke konkrete tall for hvor mange feil som skjer på lokalsykehus og fødestuer framfor store enheter."
SvarSlettSlike tall finnes vel ikke i noen særlig grad, i hvert fall ikke offentlig, og det er jo noe av problemet. Det er nesten umulig for både fastleger, pasienter og politikere å finne ut hvilke sykehus som fungerer godt, har lav dødelighet osv. Det gjør det også vanskeligere å finne riktig medisin (haha) for helsevesenet.