Hjernevask 2.0

(Artikkelen sto på trykk i Aftenposten 17.6.2010)

"Økonomien går best når de private selskapene får operere med minst mulig statlig inngripen, og friest mulig tøyler".

Dette er trosbekjennelsen i den markedsteorien som studenter ved norske universiteter og høyskoler hvert år må lære seg. I den grad offentlig sektor skal ha en rolle som vare- og tjenesteprodusent, bør minst mulig være fellesfinansiert, og mest mulig være konkurranseutsatt og stykkprisfinansiert.

Amerikanerne og islendingene hadde gjort alt etter læreboka i økonomi: Markedene var deregulerte, husbanken var konkurranseutsatt, det private initiativet fikk fritt armslag - og veksten skulle ingen ende ta , fordi markedsteorien sier at jo mer privat sektor får operere på egenhånd, jo større blir kaka. Så kom finanskrisa. Arbeidsledigheten i USA har på to år steget med åtte millioner personer. Folk har måttet gå fra hjemmene sine.

På den andre siden står den norske økonomien. Med en omfattende offentlig sektor, sentrale lønnsforhandlinger og høy andel offentlig eierskap er omtrent hvert eneste bud i økonomiboka brutt. Landet står som fjell gjennom finanskrisa.

I norge er vi likevel ikke helt forskånet fra markedsteorien. Troen på markedsteorien ligger for eksempel til grunn for hvordan vi styrer sykehusene. Stykkprisfinansiering innebærer at jo flere operasjoner et sykehus utfører, jo mer betalt. I dga er 40 prosent av sykehusenes budsjetter basert på stykkpris. På papiret kan det virke som en god idé.

Men det er det omvendte av effektivitet som avtegner seg som resultat. På ti år er sykehusbudsjettene doblet, uten at effektiviteten har økt nevneverdig. Stykkprissystemet har først og fremst blitt et kostnadssluk.

Kostnaden ligger blant annet i en framvoksende ukultur med opportunistiske trekk. Et stykkprissystem hvor man får betalt mer jo flere man operererer oppfordrer jo til overoperering, og at pengene skal gå til det motsatte av forebygging, nemlig mer reparasjon. Med stykkprissystemet lønner det seg for sykehusene å ta de mest lønnsomme og de minst kompliserte pasientene først.

Det betyr at pasienter med uklar eller kompliserte diagnoser kommer sist i køen. På Asker og Bærum sykehus tjente sykehuset penger på å la pasientene vente i kø, framfor å sende dem til et annet sykehus, slik de skulle ha gjort. I tillegg kommer et merbyråkrati knyttet til stykkprissystemet, ved at alt som gjøres må loggføres i detalj, slik at sykehuset er sikre på å få penger for hver eneste handling som utføres.

Markedsteorien er blitt vår tids religion: Det eksisterer en oppfatning i ledende fagmiljøer om at den er riktig. Det eksisterer en meget bred folkelig aksept for at den er riktig. Man kan fremsette at den er riktig uten å måtte argumentere for hvorfor.

Men boka Blue Note skriver økonomiprofessor Victor Norman at «Økonomi er i grunnen ikke et fag i det hele tatt; det er en måte å tenke på. Det er lite eller ingenting av rene faktakunnskaper».

Sagt med andre ord: Det er ikke et empirisk fag, det er snarere «en måte å tenke på» - altså en fast måte å behandle problemstillinger på, og å svare på spørsmål på, uavhengig av virkeligheten, av ”faktakunnskaper”. En religion.

Det finnes fortsatt norske fagmiljøer som setter tro foran viten. Harald Eia bør gå løs på økonomifaget.