Daglig utsettes jeg for reklame og kjøpepress fra elektrokjeder, matbutikker og klesbutikker, som ustoppelig forsøker å selge meg noe jeg ikke visste jeg trengte. Det er en evig kakofoni av glorete brosjyrer, avisinnstikk og TV-annonser, for bleier, bind, pølser, biler og glava.
Derfor elsker jeg Vinmonopolet - en herlig, stille glenne i en evig jungel av kommersielt støy. Det er et sted hvor man møter kunnskapsrike, hyggelige og engasjerte ansatte, som ikke er ute etter å selge deg mest mulig, prakke på deg ting du ikke kom for å kjøpe, men som er der for å gi deg best mulig råd for å foreta egne valg. Jeg får raskt hjelp, jeg får svar på spørsmålene, og svarene er gode.
At Norge har klart å beholde denne fornuftige, statseide og nasjonsbyggende institusjonen er ikke opplagt. Mange er dogmatiske motstandere av offentlig eierskap, uavhengig om det offentlige eierskapet virker eller ikke.
I Vinmonopolets tilfelle virker det.
Innlegget sto på trykk i Dagsavisen 22.06.2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Vinmonopolet er unntaket, og kanskje en av de minst viktige offentlig eide/styrte virksomhetene som er interessant å måle sett fra kunde/brukers ståsted.
SvarSlettUfattelig smalt å trekke frem Vinmonopolet i et forsøk på å skryte av offentlig eierskap og virksomhetsstyring.