Det betyr at långiverne begynner å stenge igjen krana, eller at de krever høyere rente på lånene.
Og spørsmålet blir: Hva gjør Hellas da?
Det er faktisk en ganske interessant, økonomisk nøtt.
Plan 1: De kunne selvsagt kjørt Keynes foran seg og tatt opp mer penger i lån for å få "hjula i gang". Men det kan de ikke. De får nemlig ikke låne mer penger før de får de viser at de kan betale. Døra til motkonjunkturpolitikk er midlertidig lukket.
Plan 2: De kan selvsagt spille det storpolitiske kortet, og satse på at de reddes av de andre EU-landene. Én av ideene med EU er jo at samhold gjør sterkere. Nå trenger Hellas hjelp. De andre landene er opptatt av å vise at EU fungerer. Hvorfor ikke gi EU en anledning til å vise hvorfor unionen er nettopp en union?
Bortsett fra at Merkel sier 'nei', er dette en god plan. Men når Merkel sier nei, blir det nei. For det er Tyskland som har pengene. EU har derfor vedtatt å håpe på at Hellas får lån fra IMF og Verdensbanken. Hvis ikke dette skjer må vi komme tilbake til spørsmålet, er beskjeden fra Brüssel.
Plan 3: Hellas kan selvsagt begynne å bevege seg mot tæring etter næring. Den greske sosialistregjeringen har derfor foreslått store budsjettkutt og økte skatter. Det er en god forberedelse til kravene som vil komme fra IMF og EU. Blant tiltakene er pensjonsfrys og kutt i jule-, påske- og sommerbonuser til offentlig ansatte, samt økt skatt og moms, inkludert økt skatt på tobakk og alkohol. Grekerne raser, selvsagt.
But will it float? Den greske sentralbanken advarer i sin årsrapport at Hellas’ finanser har «falt inn i en ond sirkel» som innebærer at regjeringens planlagte kutt i offentlige utgifter vil forverre krisa, ved at befolkningens kjøpekraft reduseres. Den tidligere sjeføkonomen i Det internasjonale pengefondet, Ken Rogoff, mener ifølge den britiske avisen Daily Telegraph at Hellas allerede har passert et punkt hvor det ikke går noen vei tilbake: Staten er på vei mot konkurs, i den forstand at staten til slutt ikke vil greie betjene gjelden sin.
Situasjonen i Hellas leder til et ganske interessant spørsmål: Hva skal egentlig et land gjøre for å komme ut av en slik uføre. Kunne de gjort det på en annen måte?
(La meg pliktskyldig få skyte inn at uføret i Hellas ikke skyldes sosialistregjeringen alene. "Landet er i årtier blitt styrt av to konkurrerende politiske partier som har behandlet statens embeter og ressurser nesten som sin egen eiendom. Vanstyret er satt i system", i følge Aftenpostens Ola Storeng 31.03.2010).
Jeg tror man finner mye av løsningen i følgende faktum: Landet mangler ikke penger. Det er et av Europas vakreste turistland, og turismen gir dem mange penger. Men pengene går først og fremst til privat forbruk, ikke til å betale gjeld. For er det noe som er lavere enn skattene i Hellas, er det skattemoralen:
- Med en maks inntektsskatt på 40 prosent for de høyeste inntektene (i Norge er ligger den på over femti) er de langt under det gjennomsnittlige skattenivået i de vestlige industrilandene.
- Samtidig er det omfattende skattesnyteriet et offentlig erkjent problem. Milliarder forsvinner hvert år i svart arbeid, ved at mange oppgir at de tjener mye mindre enn de faktisk gjør. Det skjer øyensynlig - Storeng igjen - fordi folk fører seg permanent lurt av staten og gjør selv alt for å lure staten, herunder å unnlate å betale skatt.
Det ville brakt ekte penger i kassa. Det ville gitt ny giv i velferdsstaten. Det ville økt Hellas' kredittverdighet, og senket rentene på lånene de har i utlandet - og dermed senkte statsutgiftene.
Et eksempel: Ett prosentpoeng mindre rente på en gjeld på 2400 milliarder er 24 milliarder kroner i året. Det tilsvarer mange titusen talls stillinger i offentlig sektor, - eller rentekostnadene på et nytt lån på 400 milliarder kroner, om man vil, "for å få hjula i gang" (om man tror på Keynes).
En slik utvikling kunne paradoksalt nok over tid gi grekerne tro på staten igjen.
Men det er ikke dette som kommer. For Hellas er det viktigere å øke de mer eller mindre veiledende skattesatsene (som ingen betaler) enn å bli flinkere til å kreve inn den skatten som skulle vært betalt.
Det kan godt være at regjeringa i Hellas har vurdert skatteinnkreverlinja. Og forkastet den, fordi tanken på at grekerne skal begynne å betale skatt faktisk vil skape enda mer opprør i gatene enn tanken på økte, veiledende skattesatser.
Og om dette er riktig, peker summen av forslagene fra Hellas mot at de økte skattene bare er skuebrød for å skape ny, midlertidig goodwill i IMF. Sammen med kuttene i offentlig sektor - som er ekte nok - vil det kanskje imponere økonomene.
Men det holder ikke til runde to. Og hva blir det da? Hellas For The Loan? Hellas For The Lose?
Hellas begynner snart å gå tom for ideer. Også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar