tirsdag 6. april 2010

Livet etter oljen, liksom

SVs miljøpolitiske talsmann Snorre Valen har etterlyst en plan for utfasing av oljeutvinning, og stiller spørsmål om hvilke nye arbeidsplasser vi skal skape etter oljen.

Det er et betimelig og meget godt spørsmål.

Og Snorre Valen mangler ikke venner.

Mange har stilt nettopp det nøyaktig samme spørsmålet som Valen; Forskerforbundet, oppdrettsnæringa, BI, IKT Norge og Kåre Valebrokk for å nevne noen: Hva skal vi leve av etter oljen? Hvordan kan vi bli bli mindre avhengige av olja? Hvordan skaper vi inntekter og arbeidsplasser på miljøteknologi framfor forurensende industri?

Spørsmålet er ikke nytt. Det har versert i mange tiår.

Det som derfor er slående, er: Når spørsmålet er så betimelig, relevant og godt, og når så mange ønsker å ta tak og være med: Hvorfor i all verden det skal være så vanskelig å få til?

Er virkelig oljeindustrien så mektig i dette landet? Er det oljelobbyen i Arbeiderpartiet som egentlig styrer landet? Embedsverket i Olje- og Energidepartementet? ECON?

Det er hvertfall ikke fordi de har de beste argumentene: "I veien mot fornybarsamfunnet er Norges fortrinn at olje- og gassvirksomheten gir oss både kunnskap og kaptial til satsing" sier OLF, interesseorganisasjonen for oljeindustrien i Norge.

Som om et fortrinn på veien til et rusfritt samfunn er at alkoholen gir oss inntekter til satsing, liksom.

Gi meg et håndbrekk...

Et første viktig skritt kunne vært at oljeindustrien kom seg bort fra lettvinthetene og snart innse at de pengene som investeres i oljeutvinning konkurrerer om oppmerksomheten fra satsing på miljøteknologi.

6 kommentarer:

  1. Herlig innlegg i debatten, og svært betimelig!

    OLF hevder jo at nesten 250.000 mennesker er tilknyttet industrien på en eller annen måte. Dessuten har de svært gode kontakter. Raymond Johansen leser jo rett opp fra pressemeldingene fra OLF, Stoltenberg har jo fortiden sin, OED har helt klart en/flere skjulte agendaer (se fx følgende artikkel i bloggen min: OED som politisk aktør - http://www.homoludens.no/2010/03/09/oed-som-politisk-akt%C3%B8r/)

    Dessverre må vi nok innse at oljetåka har senket seg over landet, og at de som blir ledende på fornybar energi ikke kommer fra vårt land. De blir konkurrert ut av olja... Ja, det er bevilget 1 mrd til vindmøller, men over 100 mrd til investering i olja... Olja har høyere grunnrente, og i et fritt marked der penga styrer - så....

    Det som er eklest i denne debatten er hvordan argumenter får lov til å gå veggimellom uten å bli motsagt:
    - Norsk oljeproduksjon er blant de reneste i verden (utslipp fra produksjon står for 1-2% av samlet utslipp)
    - Norsk olje erstatter kull på kontinentet (sannheten er mer at norsk olje tar unna den stigende etterspørselen etter energi på kontinentet, kullforbruket er rimelig konstant.)
    - Oljen har skapt velferdssamfunnet (Hva med Sverige - dette U-landet vi har som nabo?)
    osv osv...

    SvarSlett
  2. Det er ikke diskusjonen om hva vi skal leve av etter oljen vi reagerer på. Selvsagt er det en viktig diskusjon.

    Problemet er at Snorre Valen vil ha en plan for utfasing av oljevirksomheten allerede i kommende petroleumsmelding. Det skulle da bare mangle at vi ikke reagerte når energipolitisk talsmann i et regjeringsparti tar til orde for å legge ned landets viktigste og mest lønnsomme næring.

    Petroleumsvirksomheten i Norge har mange gode tiår foran seg. Det er en høyteknologisk næring som ikke bare eksporterer olje og gass, men teknologi og ekspertise for 100 milliarder kroner årlig. Rundt 150 000 personer lever av olje- og gassnæringen. 250 000, dersom man tar med den indirekte sysselsettingseffekten. Næringen har siden sin spede start hatt en rivende utvikling. I dag er Norge verdensledende på mange felt innen olje og gass: Sikkerhet, miljø, undervannsoperasjoner og operasjoner på dypt vann. Når Valen tar til orde for å sette denne gigantnæringen på vent, og spare petroleumsressursene til framtidige generasjoner, demonstrerer han en manglende forståelse for olje- og gassindustrien. Det er høy aktivitet, samspillet mellom myndigheter, operatører, underleverandører og fagbevegelse som har bidratt til at vi i dag har blitt så gode på dette området. Valen later til å tro at norsk petroleumsindustri kun dreier seg om råvareeksport. Slik er det ikke lenger. Vel så viktig er kompetanse- og teknologimiljøene som har utviklet seg i kjølvannet av oppdagelsen av olje og gass i Norge. Dette er nå Norges nest største eksport, og det er denne kunnskapen som vil være vårt fortrinn når vi beveger oss inn i fornybarsamfunnet og skal bli verdensledende på for eksempel havvindmøller. Det er ikke tilfeldig at det er Statoil som har bygget verdens første fullskala flytende vindmølle, og som fikk oppdraget på Doggerbank. Det er fordi de gjennom sin erfaring på norsk sokkel har opparbeidet seg en enestående ekspertise på offshoreoperasjoner.

    Det er på denne bakgrunn vi sier at Norges fortrinn på veien mot fornybarsamfunnet er at olje- og gassvirksomheten gir oss både kunnskap og kapital til satsing. Dersom du mener dette er et dårlig argument, bør du avlegge de mange bedrifter og forskningsinstitusjoner som sitter på offshorekompetansen et besøk. At petroleumsvirksomheten også har gitt oss kapital til fornybarsatsing er ren matematikk. Trekk fra oljeinntektene neste gang dere lager statsbudsjett (forhåpentligvis alternativt snart), og se hvor mange kroner du har til støtte- og subsidieordninger for fornybar kraftproduksjon.

    Vi har også reagert på Valens fornekting av sammenhengen mellom oljeinntekter og velferd. Ikke bare fornekter han sammenhengen – han kaller det historieløst og usolidarisk. For min del vil jeg kalle det innlysende. Petroleumsindustrien har skaffet Norge 7000 milliarder kroner. Hver tredje krone Norge tjener, kommer fra oljen. Å fornekte at denne enorme inntektskilden har bidratt til å bygge velferdssamfunnet er direkte virkelighetsfjernt. Men med det sier vi ikke at politikk ikke har hatt betydning. Selvsagt har det vært helt avgjørende. Gro Brækken sier også i sin uttalelse på olf.no at Norge antakelig hadde vært velutviklet også uten oljen, men selvsagt har oljens enorme inntekter spilt en viktig rolle.

    Til deg, Lars:
    De ”ekle” som du viser til, er med noen nyanser alle reelle. Vi har aldri hevdet at forbrenning av norsk olje og gass slipper ut mindre CO2 enn forbrenning av olje og gass fra andre steder i verden. Men det er et faktum at produksjonen av olje og gass i Norge skjer med lavest utslipp i verden. Det er faktisk ikke uvesentlig. At det blir mer kull på kontinentet uten norsk olje og gass er et ufravikelig faktum, og et meget godt argument som norsk miljøbevegelse nekter å ta innover seg. Klimaproblematikken er global, og løses ikke ved nasjonale tiltak isolert. Når det gjelder olje og velferd, sier ikke vi at det er oljen alene som har skapt Velferds-Norge. Men at det har vært en viktig bidragsyter er hevet over tvil.

    SvarSlett
  3. Tusen takk for nok et godt og langt innlegge Odd!

    Du gir et svært godt (og dekkende) bilde av hvor oljeindustrien står i Norge i dag. Der Valen, du og jeg skiller lag er jo hva som skal skje fremover.

    For egen del mener jeg vi i dag har en unik mulighet til å komme i en god posisjon for produksjon og kunnskap om fornybar energi. Jeg oppfatter dere dithen at det er full produksjon som er eneste løsning til det smeller, og så forske litt ved siden av (hvor mye i % utgjør forskning på fornybar energi?)

    Jeg hadde heller sett for meg at vi prøver å unngå smellen ved å legge gradvis om - det er antagelig mye hyggeligere på sikt. Jeg forstår også Valen dithen.

    Dette har jo vi snakket om før, og jeg har full forståelse for at du er opptatt av nåsituasjonen, og å maksimere inntekter for industrien og landet (det er jo tross alt jobben din). Likevel forbeholder jeg meg retten til å hevde at den energismellen vi får om noen tiår vil bli gigantisk, og alt Norge og industrien kan gjøre for å posisjonere seg i forhold til denne er BRA. Dette vil fremtidige generasjoner ha STOR glede av, og i Zapffes språkdrakt: De er alltid i flertall!

    Det er altså transisjonen fra en tilstand til en annen dette handler om. Det er derfor jeg har etterlyst en kronikk om hva OLF tenker om overgangen. For meg virker det som om dere mest er opptatt av å vise hvor viktig olje/gass er nå, og at vi en gang i fremtiden selvsagt må gjøre noe annet. I min verden hadde det vært ønskelig å gjøre bevisste grep i forhold til kunnskap, kompetanse og verdier i den overgangen som kommeer - slik at vi også vil være verdensledende inn i en ny fornybar æra!

    Oljeproduksjonen har nådd sin peak, gass har vi fremdeles en del av. Utenom OLF sitt virkeområde har vi en del som kommer til å bli pensjonister om noen år (du og jeg). Da er det helt klart på sin plass å ha gjort noen grep, og ikke ende opp som Hellas med å ta alt på en gang... (noe de neppe klarer).

    Når det gjelder de "ekle" tingene, så vet jeg jo at dere har oversikten. I min verden blir det bare så pinlig at fokuset er på produksjon, når forbrenning står for alt det vesentlige av CO2-utslippet osv. Nå skjønner jeg jo at dere må fokusere på det som er Norges force, men det gjør at helheten i debatten blir litt lite synlig...

    Som jeg har sagt til deg og dere før: Jeg er utrolig imponert over hva slags inngrep dere har med forvaltning og politikere!

    SvarSlett
  4. Lars, jeg skal ikke gjøre dette langt, ettersom vi har diskutert dette opptil flere ganger tidligere. Vil bare kommentere denne "smellen" du snakker om, som gir et veldig galt bilde av situasjonen. Du glemmer at norsk produksjon er i nedgang, og vil være i nedgang uansett. En utbygging av f.eks. området utenfor Lofoten og Vesterålen vil ikke gjøre annet enn å bremse produksjonsfallet. Når de store feltene som ble oppdaget på 70- og 80-tallet nå tømmes, vil det være i alles interesse å gjøre nedgangen mindre bratt. Ta en titt på ODs produksjonsprognoser, så ser du hva jeg snakker om. For å gjøre overgangen mykere, må vi finne nye ressurser. Det er dersom vi ikke får muligheten til å lete i nye området, at "smellen" vil komme. Da blir negangen bratt, og vi får problemer både mht sysselsetting og til å opprettholde verdiskapingen som Velferds-Norge har gjort seg så avhengig av.

    SvarSlett
  5. Hei, Odd og takk for langt og godt innlegg.

    La meg først si at jeg er enig med deg i at oljeproduksjon ikke er en lavteknologisk industri. Mange av de beste hodene og den mest avanserte teknologien brukes for å utvinne olje og gass på flere hundre meters havdyp, flere kilometer under havbunnen. Og Norge har utviklet en avansert leverandørindustri. Så vi snakker om en veldig avansert råvareproduksjon, som det industrielt ikke er noe å skamme seg over (snarere tvert i mot).

    Det virker også som du er enig i at vi trenger en plan for avvikling av oljeproduksjonen, fordi - som du sier - den er allerede på hell. Og da er det vel ikke unaturlig å se for seg at vi planlegger den utfasingn og begynner å tenke alternativer nå. Så der er vi også enige.

    Det som er det store stridsspørsmålet er ditt hovedargument, som ser ut til å være at vi må produsere olje _så lenge og så mye som mulig_. Jeg vet ikke helt hvordan oljenæringa forholder seg til togradersmålet, men det hadde det vært interessant å sett nærmere på. Jeg skjønner hvertfall ikke helt hvordan dere har tenkt å være med å bidra til dette. Jeg har vært på besøk hos IEA i Paris. De sier det er mulig, men teknologisk vanskelig og dyrt å klare togradersmålet. Det er jeg enig i. Men det bidrar ikke akkurat om produsentene av de mest forurensende energikildene bidrar i stikk motsatt retning.

    Mitt først spørsmål til deg er derfor: Hva er oljeindustriens plan for å aktivt bli med og nå togradersmålet?

    At oljeindustrien er "lønnsom" er isolert sett ikke noe argument for å opprettholde produksjonen. Nå er lønnsomhet litt hva man gjør det til - i et miljøperspektiv hadde vel det regnskapet sett litt anderledes ut. Gambling, hallikvirksomhet og narkotika er også meget "lønnsomt", men vi (samfunnet) har bestemt oss for at dette er dører vi ikke åpner, fordi det er noen verdier som teller mer for oss.

    Så er det ikke slik at Norge stopper opp uten olja. Om de investeringene som har vært brukt i olja hadde gått til andre sektorer - ny fornybar energi for eksempel - hadde vi vært kommet mye lengre, framfor den lock-in-situasjonen vi langt på vei har i dag. Da har jeg ikke engang nevnt de kostbare oljeoverskridelsene. Og Snøhvit måtte få milliarder i skattelette for å bli lønnsom. Så at enhver krone brukt i oljeindustrien er mye mer fornuftig enn alt annet er bare ikke riktig.

    Jeg er enig med deg i at vi må få oljeindustrien over på et spor hvor oljeselskapenbe blir energiselskaper. Og mitt andre spørsmål til deg er: hva er OLF sin offensive plan for å få dette til raskt?

    med vennlig hilsen Thor Egil

    SvarSlett
  6. Hei igjen, Thor Egil. Det ble visst litt mer hektisk enn planlagt i innspurten før helgen, men jeg skal forsøke å i hvert fall svare litt på spørsmålene.

    La mer først bare si at jeg er faktisk ikke enig i at vi trenger en plan for avvikling av oljeindustrien. Det jeg er enig i er at det er viktig med en diskusjon om hva vi skal leve av etter oljen. Det er to forskjellige ting.

    Når det gjelder togradersmålet, er det mye man kan si om det. Jeg skal ikke gå inn på verdens behov for energi, gass som alternativ til mer forurensende energikilder og utslippene ved norsk produksjon kontra andre oljeprovinser. Alt dette regner jeg med du har hørt før, og kjenner vår holdning til.

    Petroleumsindustrien i Norge var tidlig ute med sine klimatiltak. I perioden 1994-2007 kuttet olje- og gassindustrien 40 millioner tonn CO2. I løpet av tiltakenes levetid vil dette bli 130 millioner tonn. De viktigste tiltakene er energieffektivisering, elektrifisering og etter hvert fangst og lagring av CO2.

    Til tross for disse tiltakene, har utslippene fra sokkelen økt. Imidlertid vil denne trenden snu, hovedsakelig pga nedgang i produksjonen. Selv med full åpning på sokkelen (inkl. Lofoten og Vesterålen), ventes utslippene av CO2 fra petroleumsindustrien å være 48 prosent lavere i 2030 enn i 2007.

    Petroleumsindustrien har også lenge ivret for er opprettelsen av et klimafond. Vi mener at CO2-avgiften bør kanaliseres inn i et klimafond, etter modell av NOx-fondet. Dette ble foreslått av OLF i 2005 og støttes av mange. Det ble nevnt av flere i forbindelse med Klimakur, og Giske synes å være åpen for ideen.

    Ang. ditt andre spørsmål så er det ikke OLFs mandat å jobbe frem en plan for å omgjøre olje- og gasselskaper til energiselskaper. Det handler om hvert enkelt selskaps forretningsstrategi. Men det er ikke tvil om at mange selskaper ser på dette som et spennende felt, og med gode incentiver og etter hvert som teknologien modnes og blir mer lønnsom, vil nok dette skyte fart. Og hvem vet, kanskje vil OLF da få i oppdrag av sine eiere å jobbe med rammebetingelsene også for fornybar energiproduksjon på sokkelen, ikke bare olje og gass.

    SvarSlett