I vinden - for tiden?

To forskere ved SSB Statistisk Sentralbyrå (SSB) og en arbeiderpartisekretær har funnet ut at vindkraft ikke er så lurt.

SSB først.

De to forskerne ved SSB sier at om vi satser på vindkraft så blir det mer kullkraft i stedet for.

Høres snålt ut, ikke sant? Mer miljøvennlig energi gir miljøfiendtlig energi.

Resonnementet er som følger (heng med):

Jo mer vindkraft som produseres, jo mer ny fornybar energi får vi. Jo mer ny fornybar energi, jo lavere blir CO2-utslippene. Når utslippene reduseres blir det billigere å kjøpe klimakvoter. Når prisen på klimakvoter synker, så blir det billigere å forurense - og billigst for de som slipper ut mye. Kraft basert på brunkull er noe av det mest klima-uvennlige som finnes.

Altså: Satser vi på vindkraft blir det så billig å forurense at det blir mer kullkraft.

Det kunne jo vært moro å ta følgende syretest: Hva om vi snur på det? Hadde vi fått flere vindmøller om vi bygget flere kullkraftverk?

Dessverre har rapporten blitt for viktig til at den kan flåses bort. Rapportens diskusjoner griper rett inn i den norske politiske debatten. Den dreier seg om at i Norge blir strøm fra vindmøller subsidiert. Det er fordi vindmøller foreløpig lager for dyr strøm.

Og den politiske konklusjonen fra rapporten er opplagt: Vi bør ikke bruke penger på vindkraft i Norge, fordi det skaper forstyrrelser i kvotemarkedet. Vi bør heller la kvotemarkedet få virke, så vil markedet få styre utviklingen, den mest fornuftige teknologien utvikle seg og klimautslippene gå ned naturlig.

Jeg tror de tar feil.

Teknologirådet er enig med meg.

I en rapport fra 2007 skriver de at prisen på karbon er for lav og mekanismene for kortsiktige til at kvotesystemet kan fremme teknologisk nyvinning. Teknologirådets ekspertgruppe, med deltakere fra næringsliv, miljøorganisasjoner og forskning, vurderte om mekanismene fører til spredning av eksisterende teknologier, forbedringer av eksisterende teknologier eller utvikling av helt nye lav- og nullutslippsteknologier. De slo fast at Kyotomekanismenes viktigste bidra i dag er spredning av tilgjengelig teknologier, mens de i liten grad bidrar til teknologisk nyvinning og inkrementell innovasjon, og at teknologisk nyvinning krever bredere og mer målrettet virkemiddelbruk.

Det er et politisk mål å få ned klimautslippene. Om ikke kvotesystemet er tilstrekkelig for å få til dette, så er ikke kvotesystemet godt nok. Det er for eksempel derfor regjeringen innfører grønt sertifikatmarked, som i praksis er forpliktelse til alle strømleverandører å selge en viss andel ny fornybar kraft.

Jeg synes også at det er en svakhet at SSB synes å glemme at historien deres ender der forfatteren bestemmer seg for å sette siste punktum: En lav kvotepris på ett tidspunkt kan helt riktig bety at det blir billigere å forurense. Og da starter kullkraftverka , som SSB sier. Men hva skjer så? På dag 25? Når kullkraftverka har kjørt igang igjen? Jo, da stiger kvoteprisen, og så blir det mye dyrere å forurense. Blir det ikke da de som forurenser mest som da får det dyrest, og må stenge? Som er kullkraftverka? Historien ender der forfatteren setter siste punktum.

Så må man huske at vindmøllesatsing er ikke et klimaprosjekt alene. Det er også framtidsretta arbeidsplasser. I Danmark er vindmøller landets nest største eksportnæring etter bacon og koteletter. Miljøteknologi er milliardbusiness. Vi kan også bli store på vindmøller.

Og hva skal til for å få dette til?

Det som er viktig, er at i Norge konkurrerer vind med fossekraft, vannkraft. Det er naturligvis lite som slår vannkraft på pris, fordi vannkraftanleggene som er bygget bare står der, og vannet renner gjennom dem og lager strømmen nesten gratis. Å utvikle og bygge helt nye vindmøller, og få lagt ut kabler og koble disse på hovednettet er naturlig nok dyrere. Det er - igjen - derfor regjeringen innfører en forpliktelse til alle strømleverandører om å selge en viss andel ny fornybar kraft, hvor vind inngår. Dette er et av de viktigste tiltakene vi har for å få mer ny fornybar energi. Det tok fire år å få på plass. Framover skal systemet ferdigjusteres og forhandles ferdig med Sverige. Det blir spennende tider.

Så til arbeiderpartisekretæren.

Heller ikke APs partisekretær Raymond Johansen mener at vindkraft er lurt. Han stiller spørsmål ved om Norge egentlig burde bygge ut vindkraft, siden vi ikke trenger den selv. Vi har nok energi nå, mener han. Hvis vi skal utvikle mye vindkraft i Norge, da må det være for eksport, sier han, og da må det bygges kabler ut av landet, som betyr tap i overføringen. Da er det bedre å bygge i Tyskland.

Dette er nye toner, fra et parti som for bare få år siden mente at det var for lite kraft i landet, og som krevde hurtigstart av bygging av gasskraftverk. Betingelsesløst. Uten rensing. I Norge.

Og hvorfor har situasjonen snudd nå? Hvor har alle den nye energien kommet fra? Fra store vannkraftutbygginger? Nei. Fra gasskraftverk? Nei. Fra sparing? Nei. Fra redusert produksjon pga finanskrisa? Litt, men ikke mer enn fem prosent.

Det morsomme er at energiproduksjon og forbruket i Norge har framfor alt vært dørgende stabilt de siste femten årene.

Se på avsnittet med Johansens sitater. Bytt ut der han sier "vindkraft" med "gasskraft".

Morsomt, ikke sant?

Den dagen Ap bruker samme formuleringer om gasskraft, da har vi kommet et stykke.

Ikke før.