fredag 7. mai 2010

Har Marius Holm rett?

- Norske klimautslipp gikk ned i fjor. Men nedgangen skyldes finanskrisa. Når krisa er over vil norske klimautslipp stige igjen.

Dette påsto Marius Holm fra Bellona på Debatten 6.5.2010.

Er det riktig?

Det er det selvsagt vanskelig å vite sikkert. Bare framtiden vil fortelle oss dette (og derfor kan Holm heller ikke uten videre påstå at det er riktig).

Men det er mulig å teste Holm sin underliggende forutsetning, om at økt økonomisk aktivitet betyr økte klimautslipp.

I figuren under viser jeg årlig prosentvis endring i sysselsetting (blå linje) de siste ni årene, sammenliknet med årlig prosentvis endring i klimautslipp (rød linje). Klimatallene for 2009 er anslag, se nederst.

Figuren viser kort fortalt to ting:

1) Det er ingen sterk sammenheng fra år til år når det gjelder endring i klimautslipp og endring sysselsetting. Noen år går de opp og ned sammen. Andre år går sysselsetting opp og klimautslipp ned, eller omvendt.

2) De store linjene viser snarere det motsatte enn det Holm påstår: Samlet sysselsetting i Norge øker langsomt disse ni årene, mens klimautslippene i Norge går langsomt ned (trendlinjene ligger som stiplede, sorte linjer i figuren).

Tallene viser at det er fullt mulig - over tid - at økonomisk aktivitet kan øke, samtidig som klimautslippene går ned. Om man ser på klimautslipp per sysselsatt (tonn per sysselsatt) over tid blir resultatene enda klarere:



Hvorfor skjer dette? Det kan skyldes at biltrafikken i de store byene går ned, til fordel for kollektivtrafikk. Det kan skyldes at industrien kutter i utslippene, slik Yara har gjort. Eller andre forhold, hvor det ikke er aktivitetsnivået, men måten man gjør ting på, som gjør at klimautslippene går ned.

Tallene dokumenterer ikke at Marius Holm tar feil. Men de viser at han ikke uten videre har rett.

Om tallene
Sysselsettingstall er henta fra SSB sine AKU-undersøkelser. Klimatallene fram til og med 2008 er også hentet fra SSB.

Det er usikkerheter knyttet tallene, både reliabilitet og relevans. Den største innvendingen er selvsagt spørsmålet om hvordan man måler "økonomisk aktivitet". Sysselsetting er selvsagt ikke den eneste, og derfor ikke den perfekte, indikatoren på økonomisk aktivitet - men på den andre siden er det i hvert fall ingen dårlig indikator. AKU-undersøkelsen, som sysselsettingstallene er henta fra (se under), er ikke en fulltelling av sysselsatte, men baserer seg på spørreundersøkelser til et stort utvalg personer. Her ligger det usikkerheter. Hvor sikre tallene for klimautslipp er vet jeg ikke (hva er rapporteringsrutinene, finnes det andre feilkilder?), men siden de presenteres av SSB regner jeg med det er det beste vi har.

For begge figurene gjelder at klimautslippene for 2009 er et usikkert anslag, basert på nedskalerte EU-tall fra Point Carbon. Følgende metode er brukt: I 2008 gikk norske klimautslipp ned med 2,17 prosent, mens de i EU gikk ned med seks prosent. I 2009 regner Point Carbon med at EUs utslipp går ned med 11 prosent. Om man beholder forholdstallet mellom Norge og EU fra 2008 (2,76) og bruker dette på 2009-tallene for EU, vil norske klimautslipp i 2009 reduseres med 3,98 prosent.

Figuren under viser årlige netto norske klimautslipp i perioden 2002-2009.


5 kommentarer:

  1. Dette er interessant materie, Thor Egil, men sammenhengen mellom nivå på energibruk og økonomisk vekst er ganske tydelig. Siden pengeverdien i handel ikke gjenspeiler klimakostnader, er det også ganske uproblematisk å eksportere klimagassutslippene til andre land. Da kan man se for seg at den økte sysselsettinga førte til økt forbruk, men at utslippa fant sted f.eks. i Kina. Uansett enig i at Holm er vel kjapp.

    SvarSlett
  2. Hei Benjamin, og takk for raskt svar! Ja, historisk har det vel vært stor sammenheng mellom økt energibruk og økt aktivitet. Og det er en diskusjon i hvilken grad energieffektivisering er nok til å få oss dit vi ønsker. Men jeg er usikker på om kvotehandel løser alle problemer. Jeg tror hvertfall mer på teknologisk utvikling og teknologieksport enn kvoter, soim en permament løsning på klimautslippene, om jeg må velge.

    SvarSlett
  3. Selvfølgelig kan koblingen mellom BNP og utslipp brytes. Mitt hovedpoeng er at dere ikke har politikk for å få det til, og at dere er ganske langt unna. I den grad dekobling av utslipp og bnp tilsynelatende finner sted i en viss utstrekning, skjer dette i form av karbonlekkasje. Vår forbruksvekst gir utslippsvekst i landene som produserer våre konsumentvarer, og i internasjonalt luftrom.


    Når det gjelder vegtrafikk, skriver SSB:

    "Lavere utslipp fra veitrafikk og sjøfart

    Etter mange års vekst gikk klimagassutslippene fra transport ned med nesten 300 000 tonn CO2 -ekvivalenter (1,9 prosent) fra 2007 til 2008. Det aller meste av reduksjonen fant sted innenfor veitrafikk og innenriks sjøfart og fiske, som gikk ned med henholdsvis 1,4 og 8,1 prosent. For veitrafikk kan nedgangen i 2008 delvis forklares med lavere aktivitet mot slutten av året som følge av uroen i finansmarkedet. Dette gjelder spesielt godstransport og drosjenæringen. Nedgangen kan også skyldes mer energieffektive kjøretøy, overgang fra bensin til diesel og innblanding av biodrivstoff. Utslippene fra veitrafikk var likevel 31 prosent høyere i 2008 enn i 1990. "

    SvarSlett
  4. Nå blir jeg veldig i tvil: Er det slik at klimautslipp fra produksjon av varer som vi importerer til Norge er med i de norske klimaregnskapene, slik du skriver? Kan vi da trekke fra utslippene fra norsk sokkel, fordi oljen vår forbrukes i andre land? Jeg trodde ikke det var slik (men jeg har tatt feil før).

    Det som er viktig er at vi har laget nasjonale utslippsmål, og at utslippene nå ser ut til å gå ned (så kan man sjølsagt si mye om vi er kommet langt nok). Men det reageres nå fra flere som om regjeringa har forlatt de nasjonale utslippsmålene. På samme måte som flere i debatten reagerer på utsettelsen av Mongstad som om vi har forlatt hele målet om rensing.

    Begge deler er feil. Vi er flere som er skuffet over Mongstad-utsettelsen. Men Mongstad skal renses, og de nasjonale forpliktelsene ligger fast.

    Et hjertesukk tilslutt, Marius: Det er nok ikke sånn at om man bare roper høyt nok, og hopper lenge nok opp og ned, så dukker det opp en ny og rødere og grønnere regjering, som hittil har ligget bak høyet og ventet på rett tidspunkt for å ta over landet. Slik er det bare ikke. Alternativet til dagens rødgrønne regjering er Ap aleine som skaffer seg flertall med Frp, eller en regjering med Høyre og Frp sammen.

    God helg!

    SvarSlett
  5. Det har nå kommet offisielle tall på norske klimautslipp for 2009 (http://www.ssb.no/klimagassn/), som er enda lavere enn det jeg anslo over. De er på 50,8 millioner tonn, som er ned tre millioner tonn fra 2008, og 1 million ned fra mitt anslag. SSB skriver helt riktig at noe av nedgangen skyldes redusert aktivitet (og derfor kan forventes å stige igjen), mens noe ikke gjøre det.

    SvarSlett