Syke innkjøpsregler

Norsk Tipping har fått en bot på 94 000 kroner for å kjøpt mat til kantina si på Hamar fra en lokal leverandør. Det skriver Aftenposten i dag (Kultur, side 20). Gebyret utgjør rundt 11 prosent av kontaktens verdi på rundt 900 000 kroner.

Det er Klagenemnda for offentlige anskaffelser som har ilagt gebyret. Gebyret er ilagt fordi Norsk Tipping foretatt en "ulovlig direkte anskaffelse". Med andre ord: Innkjøpet burde vært kunngjort, slik at flere kunne hatt anledning til å levere et bud.

Det er så man ikke veit om man skal grine eller le. 

Skal ikke et offentlig kontor - eller en kommune - få kjøpe inn mat, blyanter, arbeidstøy, uten at man må sette i gang en byråkratiserende prosess? Skal de ikke få velge en lokal leverandør, om de som sitter lokalt og kjenner forholdene lokalt faktisk mener dette i sum  er det beste? 

Nei, de kan ikke det.

Reglene er klare: Dersom verdien av den enkelte anskaffelse overstiger 500 000 kroner skal konkurranse kunngjøres, I tillegg finnes det forenklede regler som gjelder for kjøp mellom 100 000 kroner og 500 000 kroner. Disse reglene innebærer protokollplikt og forenklet kunngjøring. Dette gjelder enten det er kommunen, Norsk Tipping eller et universitet.

Norge er forpliktet blant annet gjennom EØS-avtalen til å følge visse terskelverdier, dvs. hvor beløpsgrensen går for hva som må på anbud. Men Norge har selv satt lavere terskelverdier enn de verdiene som EØS-avtalen forlanger. 

Det er to argumenter for så strenge innkjøpsregler som dagens. Det ene er at anbud er gir lavere pris enn man ellers ville fått. Det andre argumentet er at anbud betyr at faren for korrupsjon går ned, fordi man ikke binder seg til én uten å sammenlikne med andre. 

Ingen av argumentene holder vann. 

Til effektivitetsargumentet: Det er ikke slik at anbud automatisk gjør ting mer effektive, og at innkjøpet blir mer lønnsomt. Årsaken er et galopperende konkurransebyråkrati. Våren 2005 laget Asplan Analyse en rapport om konkurranseutsetting i kommunal sektor (Omstillinger; Hva koster de? Hva krever de? Prosjektrapport til Fagforbundet), hvor de fant at anbudsskriving og gjennomgang av anbud gjorde anbudene opp mot 10 prosent dyrere. Halvparten av dette – fem prosent – var direkte kostnader. For offentlig innkjøp dreier dette seg i sum om økte kostnader i størrelsesorden minst fem til ti milliarder kroner i året, antakelig mer.

Det andre argumentet, nemlig at jo mer anbud, jo mindre fare for korrupsjon, er slik jeg ser det bare en udokumentert påstand. Blant annet påstår Transparency International Norge at å heve anbudsgrensen for offentlige innkjøp vil skape mer korrupsjon.

Men vil ikke det motsatte like gjerne kunne bli tilfelle? At i skarp konkurranse om oppdragene vil det være minst like fristende å forsøke å snike til seg et oppdrag man egentlig ikke burde hatt? Hva er det egentlig ved anbudskonkurranse som gjør at ønsket om å vinne på urettmessige prinsipper skulle reduseres, fremfor å økes? 

I mellomtiden har altså Norsk Tipping fått en bot på 94 000 kroner for å kjøpt mat til kantina si på Hamar fra en lokal leverandør. 

Det er sykt.