onsdag 26. mai 2010

Skyt ikke på soldatene

En kampanje som heter "støtt soldatene våre" har sett dagens lys. Den har blitt til fordi de norske soldatene i Afghanistan opplever at deres rolle som soldat er vanskelig, fordi krigen er omstridt:

"Her hjemme er det stadig flere som finner det vanskelig å vedkjenne seg at de er soldater, fordi det har blitt en belastning både for dem selv, deres familie og vennekrets", heter det fra initiativtagerne.

Det er derfor en uheldig sammenblanding som kampanjen forsøker å rydde opp i. Det skal de ha ros for.

Fordi å sende norske soldater til Afghanistan er først og fremst et politisk vedtak. Soldatene er ansatt av staten for å gjøre den skitne jobben som staten vil de skal gjøre. Norske soldater tar liv. Danske soldater dreper sårede taliban-soldater. I 2009 ble 170 barn i Afghanistan drept av NATO-soldater. Det er dette som skjer i krig.

Hvis noen mener norsk deltakelse i krigen er uakseptabel, får man heller slutte å stemme på de partiene som ønsker å slutte lojalt opp om NATO, og heller stemme på de partiene som vil ha soldatene ut av Afghanistan. Der er Stoltenberg, ikke Stomperud, som er rett adresse for klagen.

Det er imidlertid et spørsmål om kampanjen "støtt soldatene våre" bidrar etter hensikten.

Jeg frykter nemlig at de mest NATO-lojale tilhengerne i Norge kommer til å bruke denne kampanjen til det motsatte av hensikten, nemlig at hvert minst kny mot krigen i Afghanistan tolkes som usolidarisk, upatriotisk, som mistillit mot jobben som soldatene gjør. At den som er mot krigen er motstandere av soldatene.

Det er nettopp denne flaue metoden Erna Solberg legger opp til, når hun på åttende mai i år, fra talerstolen på landsmøtet til Høyre, fikk sendt en stor, amerikansk "takk til alle de som er villige til å risikere alt for å bidra til landets og verdens sikkerhet".

Hvem tør å ta en konflikt med Erna på denne tårepersen?

Ingen, selvsagt.

Poenget er ikke bare at hun tar feil (det er vel ikke all dokumentasjon som sier at NATO-styrkene isolert sett bidrar til økt sikkerhet?). Det verste er at hun reduserer spørsmålet om norsk deltakelse i NATO-operasjoner i Afghanistan til kun å være en konkurranse om hvem som kan støtte de norske soldatenes innsats mest.

Dermed hopper hun med vilje over de realpolitiske sidene ved krigen. Støtten til norske soldater blir en en politisk avledningsmanøver, som kun bidrar til å dekke til spørsmålet om hvorfor Norge er i Afghanistan.

Virker det? Blir det fred? Blir det demokrati? Sivilisatorisk utvikling?

Der er ikke Erna i det hele tatt. Og hun vet det så godt.

Dessverre er det nettopp det motsatte som er kampanjens hensikt. På samme måte som spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten-Vesterålen ikke dreier seg om oljearbeiderne gjør en god innsats eller ikke, dreier ikke Afghanistan seg om soldatens innsats.

Skyt ikke på soldaten.

4 kommentarer:

  1. Eg er heilt samd i at ein ikkje skal skulde på soldatane, men på den andre sida så er det ingen som tvingar dei til å reise til Afghanistan. Arbeidsløysa i Noreg er ikkje større enn at mange av dei heilt sikkert kunne ha fått andre jobbar. Så eg veit ikkje om dei heilt bør sleppe unna kritikk for å friviljug ta del i krigen.

    SvarSlett
  2. Hei, og takk for godt svar. Det er riktig at de er der frivillig (mot betaling), og det er mye fornuft i resonnementet ditt om at det finnes alternativer, samt at mange soldater ikke helt vet hva de gjør før de drar og så videre. Men det vil variere. Det som ikke varierer, er at uten vedtak fra Stortinget hadde ikke soldatene vært der. Vedtaket kom først, soldatene etterpå.

    SvarSlett
  3. Du peker på en viktig utfordring. Klart det er problematisk dersom Høyre utnytter kampanjen for å gjøre sin egen politikk uangripelig.

    Men også venstresiden må være obs på å ikke politiserer den. Det gjelder å ikke angripe kampanjen som en slags arm for høyrepolitikk. Hvis ikke skapes fort en selvoppfyllende profeti. Synes du klarer det bra her, men det er en hårfin balansegang.

    SvarSlett
  4. Jeg mener vi selvfølgelig i utgangspunktet skal støtte de norske soldatene når vi nå en gang har sendt dem til Afghanistan. En måte å gjøre det på er å la dem operere i hele landet slik at den internasjonalt militær styrken kan bli mest mulig effektiv. Det er tullete å begrense deres virkeområde til bestemte geografiske lokaliteter. Jeg vil påstå at det kun er Taliban og deres allierte som tjener på en slik norsk reservasjon i militært engasjement.

    Når det er sagt er jeg imidlertid ikke med på å gi soldatene våre støtte uavhengig av hva de måtte finne på. Vi må ikke komme dit hen at vi ignorere brudd på krigens regler bare fordi det er norske soldater som står for ugjerningen. For eksempel er et direkte angrep på et sivilt mål uten militær verdi en umoralsk og kriminell handling som undergraver selve formålet med å være militært tilstede i landet. Slike brudd på krigens regler må straffes konsekvent og hardt, ikke minst på grunn av soldatenes egen sikkerhet.

    SvarSlett