Det vakte en viss oppmerksomhet da Elbil-sjefen Rune Haaland ville ha skuddpremie på analysebyrået Econ Pöyry og en navngitt person i konsulentselskapet.
Det skjedde etter at Econ laget rapport om de skyhøye kostnadene ved elbil som klimatiltak, på oppdrag for Norsk Petroleumsinstitutt (NP). Det er altså bransjeforeningen for bensinstasjon-kjedene i Norge.
- Elbil er altfor dyrt, det blir aldri samfunnsøkonomisk lønnsomt, sa rapporten.
Elbil-bransjen følte at rapporten var feil, og imøtegikk resultatene blant annet her og her.
Rune Haaland var den som gikk lengst. Han er sjef for elbilforeninga i Norge: - Econ Pöyry lyses i bann fordi de mangler etikk. De har latt seg bruke av petroleumsmafiaen. Econs bidrag til petroleumsinstituttet er så grovt at jeg har tillatt meg å sette kontrakt på [forfatterens navn], skrev Haaland blant annet på en blogg som nå er fjernet.
Det var klokt å fjerne dette. Persontrusler skaper en avsporing av debatten.
Det som er viktig er at han setter (om enn indirekte) fingeren på noen viktige problemstillinger.
Den første er selvsagt spørsmålet om det i Norge er mulig å kjøpe de resultatene man ønsker seg?
Svaret er ja. Og ECON Pöyry er ikke noe unntak, for å si det sånn.
Er det for eksempel noen som husker da Econ Pöyry på oppdrag fra NHO kunne rapportere at staten vil tjene mellom 6 og 40 milliarder på mer konkurranseutsetting av offentlig velferd? Tull, sa ekspertene, og ECON måtte seinere innrømme at de hadde gjetta.
Eller da de konkluderte med at lyntog i Norge ikke er lønnsomt? Mens folka fra Deutche Bahn sier det er lønnsomt? (Ja, det er de sistnevnte som bygger tog). Og mens Sverige, Tyskland, Spania og Frankrike stadig bygger nye linjer - med færre penger tilgjengelig og på mye mindre solid mark enn det er i det fjellete Norge?
Dette er ikke tilfeldige enkeltepisoder. NRK Brennpunkt skriver "Et nettverk av fornøyde kunder i blant de store selskapene i næringslivet og sterke offentlige institusjoner har gjort ECON til en viktig bakspiller i norsk politikk. De produserer argumenter og legger premisser (...) Entreprenørbransjen ville ha flere bevilgninger til veier, men regjeringen var redd for at dette ville øke inflasjonen. Entreprenørene fikk ECON til å lage en utredning som på et meget tynt grunnlag konkluderte med at det ikke var grunn til å regne med inflasjon hvis veibevilgningene ble økt".
(se også et notat om NRK Brennpunkts arbeid om ECON som lobbyist og kampanjeforsker her)
En annen problemstilling er hva som skjer når kunnskap blir privatisert, gjennom fremveksten av private institutter og kunnskapsinstitusjoner? Guddleiv Forr i Dagbladet har skrevet bra om privatisert kunnskap her.
En siste problemstilling er i hvilken grad slike rapporter får tyngde inn i politikken. Jeg er redd svaret er at det skjer i alt for stor grad. ECON ble i sin tid oppretta som tenketank med sentrale sosialdemokrater invovert. Jens Stoltenberg har vært styremedlem i ECON. Jonas Gahr Støre styreleder.
Det betyr ikke at jeg er mot rapporter.
Alle bruker rapporter. SV også. Det gir mer tyngde til et politisk prosjekt om det kan backes med en rapport.
Problemet oppstår når ett perspektiv regnes som litt mer fasit enn alle de andre, og dette perspektivet har noen åpenbare svakheter, når det tydelig tjener visse hensikter.
Slik er det med modellene til ECON.
Men de har stor tyngde. Blant annet fordi rapportene deres finner lett "hjem": Embedsverket er tett besatt av økonomer. Landet ledes av en økonom.
Problemet er ikke at ECON tenker lønnsomhet. Jeg er for lønnsomhet.
Men det er måten de tenker om lønnsomhet på jeg er uenig. Hadde økonomene bestemt, hadde vi neppe bygget ut telenettet, bygget ut strømnettet, fått Bergensbanen på skinner eller åpna Liertunellen.
Det er jo altfor dyrt. Det blir aldri lønnsomt.
Som med elbilen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar