Takk til Jens på denne dag

Det er i dag - lille julaften 2009 - nøyaktig førti år siden Philips Petroleum fant olje utenfor Norges kyst. De hadde boret en rekke hull. På aller siste forsøket fant de det de lette etter.

Siden den gang har det blitt skapt arbeidsplasser og inntekter for landet. Veldig mange arbeidsplasser og veldig store inntekter.

Hvem skal vi takke for at Norge har fått sin del av inntektene, av arbeidsplassene?

Naturen? Ingeniørene? Oljeselskapene? Jens?

Riktig svar er Jens.

Jens Evensen.

Som industriminister var det hans personlige kløkt og djervhet som forklarer hvorfor norge vokste seg stor som oljenasjon.

Det kom ikke av seg selv.

Jens Evensen sto på søttitallet overfor følgende situasjon: På den ene siden hadde han de utenlandske oljeselskapene. De kunne oljeboring så godt som noen. De hadde fått los. De skjønte det var muligheter for noe stort.

Norge på sin side, slet med ledighet og nedgang i verftsindustrien. Vi var samtidig et land med ekspertise på forholdsvis store utbygginger knytta til betong og geologi; les bruer og tunneler.

Oljeselskapene siklet etter konsesjoner. Norge trengte arbeidsplasser. Jens Evensen satte derfor opp noe kriterier for hvordan konsesjoner skulle tildeles:

Hadde selskapet finansiert forskning i Norge skulle det telle positivt. Bruk av norske underleverandører det samme. Hadde man på andre måter skapt norske arbeidsplasser skulle det også telle med.

Norske verft omstilte seg. Fra å lage skip begynte de å lage plattformer. Den banebrytende betongplattformen (Condeep) var en norsk oppfinnelse. Underleverandører på rør, skruer, pumper og kjeledresser vokste langsomt fram. Forskningsmiljøene utviklet seg; geologisk institutt på Blindern, SINTEF, Havforskningsinstituttet i Bergen, Universitetet i Rogaland, Rogalandsforskning er alle miljøer som har nytt godt av oljekroner fra oljeselskapene.

Og skattenivået ble bestemt under Jens Evensen (Norge får oljeinntekter ved at selskapene selger oljen for oss, og så tar vi en skatt av inntektene på dette salget).

Men hvor høyt skulle denne skatten være? 20 prosent? 60? 80?

Skattenivået for oljeselskapene ble satt ved at Jens Evensen kalte inn oljeselskapene; én etter én, og spurte dem direkte hva de mente ville være rimelig skatt. Det var et perfekt rigget spill: Alle selskapene siklet etter sokkelen, og ingen av selskapene turte derfor å gå for lavt, i frykt for hva andre selskaper hadde sagt. Femti prosent? Hva om noen andre har sagt 60? Vil det telle negativt i kommende konsesjonsrunder? I dag er oljeskatten på 78 prosent.

Jens Evensen er fortellingen om at Norges oljeindustrielle utvikling ikke kom av seg selv. Danmark gjorde det anderledes. De fant også litt olje. I motsetning til Norge har de bare oljeskatten, og derfor lite petroleumsrelaterte, industrielle ringvirkninger (at det har gitt dem en fantastisk og framtidsretta vindkraftindustri er en annen historie).

I dag er Norge førte år etter Jens Evensen. Hvor er vi nå?

I dag har en ny Jens overtatt for den gamle. Det er nye tider nå. Det nye Arbeierpartiet har for eksempel gitt oss en EØS-avtale, som gjør at Norge er avskåret fra gjøre det som Jens Evensen gjorde; å sette krav til aktivitet i Norge i bytte mot oljekonsesjoner. Vi kan ikke si at konsesjoner går til de selskapene som forsker mest i Norge. Vi kan ikke bestemme at de selskapene som bruker norske underleverandører skal komme positivt ut i konsesjonsrundene.

Sikkert helt i tråd med rådende økonomisk teori.

Men om det er industrielt klokt, det er en annen sak.

Gratulerer med dagen, Jens.