Sammenslåing av Dagsavisen og Dagbladet

Det vil nok hos mange foreligge forventninger om at den rødgrønne regjeringa skal ordne opp i både Dagsavisens og Dagbladets skrantende økonomi. Konkret knytter det seg håp til regjeringens mediestøtteutvalg som “skal foreta en helhetlig vurdering av bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet”.

Spørsmålene de blant annet skal svare på, er: Blir det pressestøtte til Dagbladet? Blir det mer pressestøtte til Dagsavisen?

Jeg tror det er tre grunner til at den politiske oppfølgingen av mediestøtteutvalget ikke kommer til å redde verken Dagsavisen eller Dagbladet.

Den første er at Dagsavisen allerede er den avisen som får mest pressestøtte. Jeg elsker Dagsavisen. Jeg vil den alt vel. Men mer av samme medisin får den ikke ut av dagens uføre.

Det andre er at Dagbladet neppe vil få pressestøtte. Det er fordi en Oslobasert riksavis, innenfor rammene av et stadig strammere stasbudsjett i årene som kommer, da må ta penger og pressestøtte fra en lang rekke lokalaviser. Det kommer sannsynligvis aldri til å skje.

Det tredje er at Dagbladet gradvis er blitt en anderledes avis enn den var før. Ja, den har en spesiell historie. Ja, den var viktig for kulturopptatte, åndsmennesker, venstrefolk og venstrister. ja, det er kulturhistorie. Ja, det er pressehistorie. Men i dag er Dagbladet for meg først og fremst en slapp kopi av VG. Og det er VG som er best på å være VG.

Årsrapportene til Dagbladet de siste årene forteller at dette har vært en feil strategi. Opplagstallene, inntektene og antall ansatte har gått jevnt nedover. Fram til Dagbladet eventuelt utvikler seg til å bli noe mer særegent, noe mer 'Dagbladet', må noen fortelle meg hvilke gode grunner det finnes til å holde denne avisen kunstig i live med pressestøtte.

Og det kan haste. Om man forskyver trenden frem i tid, er avisen nedlagt om tre-fire år, om ikke noe skjer.

Og i sitt stille sinn vet ledelsen i både Dagsavisen og Dagbladet at man ikke kan kutte seg til ny vekst. Redaktør Carsten Bleness gikk fra Dagsavisen på grunnn av "manglende økonomiske realiteter". Begge avisene trenger kort fortalt ny eierkapital eller et nytt produkt.

Staten kan for alle praktiske formål ikke hjelpe dem med noen av delene (pressa sjøl vil neppe ha staten inn som eier. Og pressestøtta i dag er ikke rettet inn mot forbedring, kvalitetsutvikling, kun som støtte til daglig drift).

Dagbladet og Dagsavisen har forsøkt. Dagbladet med Magasinet og med ny layout. Dagsavisen med ny layout og internasjonalt innstikk.

Men det ser ikke ut til å være nok.

Og om det er slik at Dagsavisen og Dagbladet verken kan reddes gjennom produktutvikling eller mer pressestøtte innenfor ramma av dagens avisstruktur, hva er det da som skal til?

Avisene kan selvsagt få tilført kapital fra nye eiere. Det kan godt være det sitter medieeiere der ute med penger til overs, med interesse for den slags. Men dagens eierne vet at dagens redaksjoner vet at nye eiere betyr fare for oppsigelser, omstruktueringer og kutt. Fordi ingen nye eiere vil gå inn for å opprettholde en ulønnsom bedrift. Derfor er ny eierkapital gjerne sett på som litt skummmelt.

Mulighetene er ikke så mange, med andre ord.

Det er derfor jeg mener at vi må se på hva vi har: Den utvidede venstresiden i norsk rikspresse - Dagbladet, Dagsavisen, Nationen, Morgenbladet og Klassekampen - hver for seg viktige aviser.

Men de har ett, felles problem. De er for mange. Konkurransen om annonsekronene er for tøff, både på avis og på nett. Det er derfor de sliter.

Det er derfor jeg mener at sammenslåing er en god ting. For noen av disse representerer sammenslåing én av noen svært få muligheter disse avisene vil ha for å overleve.

Hvem som bør slå seg sammen med hvem må avisene finne ut selv. Dagbladet og Dagsavisen er aktuelle kandidater, på grunn av de akutte situasjonene.

La det vært klart at det ikke er tvil om at sammenslåing også betyr oppsigelser, når annonseavdeling, sentralbord, distribusjon og sporten skal forenes.

Men sammenlåing betyr også at journalister skal jobbe sammen med nye journalister. Det betyr at ny layout og ny profil skal utvikles. Det betyr mulighetene for å lage én større avis framfor to små, med den tyngden det vil gi. Det betyr for alle praktiske formål mulighetene for en fornying innenfra.

Det er et mye bedre alternativ enn nedleggelse.