torsdag 25. november 2010

Uføreimplosjon

"Vi står overfor en uføreeksplosjon. Hver tiende nordmann er ufør. 600.000 personer står utenfor arbeidslivet. Det er for lett å bli ufør. Uføretrygden må ned".

Det er alarm.

Ja.

Og nei.

Det er riktig at 9,5 prosent av folk i yrkesaktiv alder er uføretrygda, tilsammen 299 569 personer per juni 2010. Det er i utgangspunktet ikke noe lite tall.

Men det er faktisk en liten nedgang, fra å være nøyaktig ti prosent i 2001. Altså en nedgang på fem prosent i andelen uføre.

Det er altså ikke snakk om noen uføreeksplosjon. Snarere tvert i mot. Det er snarere en liten uføreimplosjon.

Alle disse 9,5 prosentene er heller ikke alle helt uføre. Faktisk er omlag hver femte uføre ikke hundre prosent ufør. Om man korrigerer for dette, kan man kanskje trekke bort omlag hver tiende uføretrygda (egne beregninger, basert på at de som ikke er helt uføre i snitt er halvt uføre). Da blir i såfall tallet 271 000 helt uføre, eller 8,5 prosent.

Så et viktig spørsmål: Hvem tenker du på når du hører at så mange er uføretrygda? Ungdommen? De middeladrende?

Faktum er at det er gæmlisene - de over 60 - som utgjør absolutt brorparten av de uføre. Av de uføre i Norge utgjør de over 60 nesten halvparten av alle uføretrygda i Norge - over 45 prosent. Uføre blant unge og middeladrende (fra 18 til 44) utgjør på sin side omlag ti-tolv prosent av alle uføre. Talla for dette finner du her.

Dette betyr at om man vil - som den høyrepolitiske såkalte "tenketanken" Civita mener - at flere uføre skal jobbe, er det de over 60 man må piske i arbeid igjen, om man ønsker resultater som monner i statistikken. Det er først når de uføretrygda over 60 stavrer seg i jobb igjen at vi vil få en skikkelig merkbar nedgang i andelen uføre.

Er det realistisk?

Og ikke minst: Hva skal til for å få flere uføretrygda i jobb? Vil kutt i uføretrygden få flere i jobb? Kan vi tro på helbredelse gjennom fattigdom? Frp mener vi må kutte uføretrygden med rundt en milliard kroner neste år.

Dagens beste forslag er Civita, som mener veien å gå er å kutte i lønna til de gruppene som står i fare for å bli uføretrygda - for da er det ikke så mye å tjene på å bli ufør...

Milde himmel.

Man skal være klar over at det er strenge medisinske kriterier for å få uføretrygd. Ingen kan selv velge uførestønad framfor å jobbe selv om de skulle ønske det, slik Civita kan gi inntrykk av. Man skal være sjuk. Folketrygdlovens krav til årsakssammenheng for å få uføretrygd er klar: "Når det skal avgjøres om det foreligger sykdom, legges det til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis".

Verken dovenskap, morgentretthet eller initiativløshet kvalifiserer ifølge norsk lov til uføretrygd.

Det må nå være klart.

Så har vi alle de 600.000 som "står utenfor arbeidsmarkedet". Dette tallet (som egentlig er 650.000) stammer mest sannsynlig fra denne NAV-rapporten. Dette er en rapport som summerer opp hvor mange årsverk som "forsvinner" hvert år ved at folk er hjemme med sykt barn , er syke sjøl, er arbeidsledige, på rehabilitering, eller uføre.

Dette er altså ikke en rapport om hvor mange som står permanent utenfor arbeidslivet. Om man tar bort arbeidsløse (altså de som ønsker jobb) og sjuke (som skal på jobb igjen) er tallet plutselig redusert med en tredel.

Det er heller ikke en rapport som sier at det har vært en dramatisk økning i antall årsverk som "forsvinner". Snarere er det ganske stabilt. Figur 2 (side 15) viser at andelen er på rundt 20 prosent i 2009, slik den var i 1992. Altså ingen endring. I mellomtiden har andelen riktignok vært både nede på 17 prosent, og oppe i 21.

Men noen eksplosjon er det uansett ikke snakk om. Likevel skriver Civita at "Det stadig økende antall nordmenn i yrkesaktiv alder som ikke deltar i arbeidslivet er et stort og voksende problem både for den norske velferdsstaten".

Det er snarere omvendt: Når man tenker på at befolkningen har blitt eldre i mellomtiden så er det egentlig ganske bra at andelen faktisk er så stabil som den er.

Avslutningsvis: Flere av de uføre som er i stand til det skal få delta i arbeidslivet. Det ønsker de som regel selv også. Jeg er med på å diskutere alle forslag som bidrar til å gjøre folk friskere eller som gjør arbeidslivet mer tilgjengelig for de som er uføre.

Men de som ikke har helse til å jobbe skal ha rett på en anstendig inntekt som det går an å leve av.

Og tanken Civita bør slutte å bruke "tenke" som en del av navnet sitt.