Det er mange som ønsker SV ut av regjering. Rødts ThomasLG er én av dem. Han skriver på Twitter:
"Kjipt å være SVer nå (...). Hva med Afghanistan, skolemat, fattigdom, Israel, boligbygging, oljestopp, helseforetakene, vindkraft, kontantstøtta, stipend, gratis tannlege, ut av eøs, ut av nato, bedre kommuneøkonomi, ut av oljesandprosjektet, hurtigtog, mongstad osv."
Å tegne SV som stakkarslige, selvpinende krympere i regjering er visst blitt en slags nasjonal hobby for tiden.
Men en slik stakkarsliggjøring tjener bare ett formål: Å redusere kampen om mange viktige politiske spørsmål som SV kjemper for - rettferdighet, miljø og barn og unge - til et spørsmål om SVs helse. Det er å gjøre store ting små. Politikk dreier seg om sak, ikke smerte.
Og nettopp fordi politikk dreier seg om sak lurer jeg på hvorfor denne ideen om at SV ikke lykkes i regjering får utfolde seg så fritt. Det kan neppe skyldes et realpolitisk regnestykke av hva et 8,8 / 6,2 prosent parti burde ha fått til, sammenliknet med hva vi får til:
- Vi har fått til full barnehagedekning. Vi har økt støtten til kommunene radikalt. Vi holder Norge utenfor EU. NTL jubler for likelønnsløft i staten.
Og det dreier seg ikke bare om saker som "alle er enige om":
- Vi har startet skillet mellom kirke og stat, fjernet den kristne formålsparagrafen i skole og barnehage, vernet Trillemarka, innført homoekteskap og kuttet i kontantstøtta, alt dette til Sp sin store motstand.
- Vi har vernet elva Vefsna for vannkraftutbygging, en elv som renner gjennom flere Ap-kommuner i Ap-fylket Nordland. Vi bruker milliarder på å rense Mongstad, bruker hundrevis av millioner på å bygge vindmølleparker og havvindmøller, hundretusener av ungdom får frukt og grønt på skolen, vi sier nei til nye gasskraftverk uten rensing, vi innfører nettopp strengere regler for boligomsetning, vi diskuterer exit-strategi i Afghanistan, vi utreder høyhastighetstog, vi har doblet forskningsøkningen, vi oppretter milliardfond for fornybar energi, oljeproduksjonen i Norge går ned for første gang i norsk oljehistorie, og har tredoblet fattigdomssatsingen sammenliknet med Bondevik - ingenting av dette er vel saker som Ap-ledelsen i utgangspunktet synes er kule, for å si det sånn.
Det kreves nok litt mer enn gjennomsnittlig politisk engasjement og interesse for å få med seg nyansene i de ulike partienes utgangspunkt, og hva som blir resultatet i regjering. Men jeg hadde nok i min naivitet forventet at en del politiske kommentatorer hadde fått dette mer med seg enn de faktisk gjør.
Så kan man si at SV må bli bedre til å feire sine seire. At vi burde vært flinkere på egenreklame. Bløtkaker hver uke. Ballonger og papirhatter. Mulig det.
Men det vil også bygge opp under ideen om at SV sitter i regjering for sin egen skyld, og for å feire seg selv - og ikke for de sakene vi tror på og for alle de vi kjemper for.
Så framfor å feire egen selvgodhet vil jeg heller invitere deg med i kampen for det SV tror på: Mer rettferdighet, mindre klimautslipp og en bedre framtid for barn og unge.