"Vi står overfor en uføreeksplosjon. Hver tiende nordmann er ufør. 600.000 personer står utenfor arbeidslivet. Det er for lett å bli ufør. Uføretrygden må ned".
Det er alarm.
Ja.
Og nei.
Det er riktig at 9,5 prosent av folk i yrkesaktiv alder er uføretrygda, tilsammen 299 569 personer per juni 2010. Det er i utgangspunktet ikke noe lite tall.
Men det er faktisk en liten nedgang, fra å være nøyaktig ti prosent i 2001. Altså en nedgang på fem prosent i andelen uføre.
Det er altså ikke snakk om noen uføreeksplosjon. Snarere tvert i mot. Det er snarere en liten uføreimplosjon.
Alle disse 9,5 prosentene er heller ikke alle helt uføre. Faktisk er omlag hver femte uføre ikke hundre prosent ufør. Om man korrigerer for dette, kan man kanskje trekke bort omlag hver tiende uføretrygda (egne beregninger, basert på at de som ikke er helt uføre i snitt er halvt uføre). Da blir i såfall tallet 271 000 helt uføre, eller 8,5 prosent.
Så et viktig spørsmål: Hvem tenker du på når du hører at så mange er uføretrygda? Ungdommen? De middeladrende?
Faktum er at det er gæmlisene - de over 60 - som utgjør absolutt brorparten av de uføre. Av de uføre i Norge utgjør de over 60 nesten halvparten av alle uføretrygda i Norge - over 45 prosent. Uføre blant unge og middeladrende (fra 18 til 44) utgjør på sin side omlag ti-tolv prosent av alle uføre. Talla for dette finner du her.
Dette betyr at om man vil - som den høyrepolitiske såkalte "tenketanken" Civita mener - at flere uføre skal jobbe, er det de over 60 man må piske i arbeid igjen, om man ønsker resultater som monner i statistikken. Det er først når de uføretrygda over 60 stavrer seg i jobb igjen at vi vil få en skikkelig merkbar nedgang i andelen uføre.
Er det realistisk?
Og ikke minst: Hva skal til for å få flere uføretrygda i jobb? Vil kutt i uføretrygden få flere i jobb? Kan vi tro på helbredelse gjennom fattigdom? Frp mener vi må kutte uføretrygden med rundt en milliard kroner neste år.
Dagens beste forslag er Civita, som mener veien å gå er å kutte i lønna til de gruppene som står i fare for å bli uføretrygda - for da er det ikke så mye å tjene på å bli ufør...
Milde himmel.
Man skal være klar over at det er strenge medisinske kriterier for å få uføretrygd. Ingen kan selv velge uførestønad framfor å jobbe selv om de skulle ønske det, slik Civita kan gi inntrykk av. Man skal være sjuk. Folketrygdlovens krav til årsakssammenheng for å få uføretrygd er klar: "Når det skal avgjøres om det foreligger sykdom, legges det til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis".
Verken dovenskap, morgentretthet eller initiativløshet kvalifiserer ifølge norsk lov til uføretrygd.
Det må nå være klart.
Så har vi alle de 600.000 som "står utenfor arbeidsmarkedet". Dette tallet (som egentlig er 650.000) stammer mest sannsynlig fra denne NAV-rapporten. Dette er en rapport som summerer opp hvor mange årsverk som "forsvinner" hvert år ved at folk er hjemme med sykt barn , er syke sjøl, er arbeidsledige, på rehabilitering, eller uføre.
Dette er altså ikke en rapport om hvor mange som står permanent utenfor arbeidslivet. Om man tar bort arbeidsløse (altså de som ønsker jobb) og sjuke (som skal på jobb igjen) er tallet plutselig redusert med en tredel.
Det er heller ikke en rapport som sier at det har vært en dramatisk økning i antall årsverk som "forsvinner". Snarere er det ganske stabilt. Figur 2 (side 15) viser at andelen er på rundt 20 prosent i 2009, slik den var i 1992. Altså ingen endring. I mellomtiden har andelen riktignok vært både nede på 17 prosent, og oppe i 21.
Men noen eksplosjon er det uansett ikke snakk om. Likevel skriver Civita at "Det stadig økende antall nordmenn i yrkesaktiv alder som ikke deltar i arbeidslivet er et stort og voksende problem både for den norske velferdsstaten".
Det er snarere omvendt: Når man tenker på at befolkningen har blitt eldre i mellomtiden så er det egentlig ganske bra at andelen faktisk er så stabil som den er.
Avslutningsvis: Flere av de uføre som er i stand til det skal få delta i arbeidslivet. Det ønsker de som regel selv også. Jeg er med på å diskutere alle forslag som bidrar til å gjøre folk friskere eller som gjør arbeidslivet mer tilgjengelig for de som er uføre.
Men de som ikke har helse til å jobbe skal ha rett på en anstendig inntekt som det går an å leve av.
Og tanken Civita bør slutte å bruke "tenke" som en del av navnet sitt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Amen.. Endelig noen som har skjønt tegninga..
SvarSlettBra! Takk!
SvarSlettHvordan er andelen uføretrygdede i Norge sammenlignet med f.eks. Sverige eller EU?
SvarSlettDenne var veldig god. Takk! Deler videre.
SvarSlettHm. Du velger tallene dine med omhu.
SvarSlett1992 var et toppår for arbeidsløshet. Det trekker tallene for det året betydelig opp. Etter at arbeidsløsheten var bragt ned, ser du en betydelig vekst. Ellers er et riktig at den mest dramatiske veksten i antall uføretrygdede kom på 1980-tallet (fra ca. 160 000 i 1980).
Tallene du oppgir for idag er høyst misvisende. Innføringen av midlertidig uføretrygd - og senere avskaffelsen av denne og overføring av de som var der til Arbeidsavklaringspenger - senker tallene betydelig. Før midlertidig uføretrygd var avskaffet, var det totale antall uføretrygdede omtrent 343 000.
Mens en stor del av veksten av uføretrygdede fra 2000 og fremover skyldes demografiske forhold, har vi samtidig også hatt en vekst i AFP, og sett fra innføringen i 1989 en svært betydelig vekst. Man skulle tenkt at dette senket tallet uføretrygdede - og antall sykemeldte - men dette har ikke vært tilfelle. Mens det er vanskelig å veie en del generelle utviklingstrekk mot hverandre (på mange områder bedre helse, arbeidsforhold, færre ulykker og skader, etc. vs. andre typer jobber, andre typer stress, etterspørsel etter arbeidskraft, endringer i måten vi måler sykefravær på etc. etc.) er det tydelig fra studier av enkeltdeler av arbeidsmarkedet at andel trygdede (og i noen grad sykemeldte) går opp: Antall trygdede under 30 år eller under 40 år, antall sykemeldte i ulike grupper etc.
Det er mulig å fremstille tallene på mange måter. Manifest har gjort et levebrød av å komme til konklusjonen først og bestemme tall, startår, kurver, variabler etter hva som er hensiktsmessig. Jeg ser med en viss skuffelse at du henger deg på den karusellen.
At antall - og andel - på ytelser i Norge har økt relativt dramatisk i Norge fra 1980 og frem til i dag, er det likevel vanskelig å komme fra. Løsningen på dette handler selvsagt ikke bare om kutt og slemme tiltak, det handler også om å forstå komplekse økonomiske utviklingstrekk, med teknologiske endringer og befolkningsendringer - men problemet må erkjennes. Det finnes til og med rom for gode venstresideanalyser av hvorfor det er slik, og hva som kan gjøres. Man kan snakke om utdannelse og videreutdannelse, om arbeidspsykologi og det ene med det andre.
Tilsynelatende politisk opportun fornektesle derimot, det synes som en tullete strategi. En venstreside som både hevder at arbeidslivet er brutalisert og jævlig, OG at utstøtingen av arbeidslivet ikke har økt, sliter i alle fall betydelig med troverdigheten.
Nilaug, det er to debatter her: 1) Er det for mange som blir uføre? og 2) Hva skal vi eventuelt gjøre med det?
SvarSlettJeg er enig i at det er for mange uføre. Derfor skriver jeg også "Flere av de uføre som er i stand til det skal få delta i arbeidslivet. Det ønsker de som regel selv også. Jeg er med på å diskutere alle forslag som bidrar til å gjøre folk friskere eller som gjør arbeidslivet mer tilgjengelig for de som er uføre." Men å snakke om en ekplosjon er direkte misvisende. Det har blitt 94 flere unge uføre på ti år. Det er ikke en eksplosjon, det er en fis.
Så blir spørsmålet: Hva gjør vi? Om du mener dette er mye mer et teknologisk spørsmål enn et spørsmål om nivå på ytelsene så er jeg enig med deg.
Men det er ikke dette jeg hører fra dine venner i Minerva. Du kan ikke lukke øynene for de kutta som er foreslått i uføretrygden av Minerva, Frp samt AID de siste ukene, som viser at det er sterke krefter som ønsker å kutte uføretrygden. Det er ikke forslag om mer tilrettelegging. Det er forslag om å kutte uføretrygda. Dette er reeelle, dokumenterbare kuttforslag som jeg forholder meg til, men som du ikke tar stilling til.
Hvis du mener at høyresiden har en konkret og troverdig plan som er noe annet enn det jeg nettopp har beskrevet, er jeg veldig interessert i å lese den. Men jeg finner den ikke noe sted, bortsett fra i ditt hode.
Thor Egil:
SvarSlettFørst, om unge uføre: Antall unge uføre vokste fra 8263 i 1998 til 10259 ifjor. Igjen, endringer i klassifiseringen på grunn av den midlertidige kategorien midlertidige uføre kan virke forvirrende. Det er en 24 prosent økning og det er alvorlig.
Minerva har faktisk ikke foreslått å kutte i uføretrygden. Ikke engang Civita har foreslått det - de foreslo å øke den som en del av en pakke der man kuttet sykelønnen. Rødgrønne Arbeiderpartiet har derimot foreslått å kutte i pensjonsytelse for uføre de siste ukene... - jeg lurer på om du her blander det som eventuelt må være bjelker og fliser i ulike øyer.
Det er mange moderate kutt jeg ønsker meg: Sykelønn er et av dem, og generelt alle midlertidige ordninger som fører frem til varig uføretrygd er jeg villig til å være relativt hard på: Jeg mener det finnes godt grunnlag for å anta at det vil gi færre uføretrygdede.
En generell reduksjon av nivået på uføretrygden ønsker jeg meg derimot slett ikke. Jeg tror ikke at uføretrygdede har det fett. Jeg har enkeltstående issues med enkelte tilleggsordninger som i dag fungerer slik at man taper penger ved overgangen til arbeid. Jeg har også noen syn på legens rolle. Når det gjelder pensjonsjusteringen som den rødgrønne regjeringen antagelig vil gå inn for, har jeg rett og slett ikke fått satt meg godt nok inn i dette.
Link til NAV-tall for uføre fordelt på aldersgrupper, hvis du vil lese mer.
SvarSletthttp://www.nav.no/805376194.cms
Nils August, flere
SvarSlettDet er selvsagt ikke uviktig hvor man setter passerspissen når man skal slå en sirkel.
Det er riktig at det er en stigning i antall uføre. Men den stigningen er MINDRE enn befolkningsøkningen skulle tilsi. Det er altså en nedgang i uføre utfra det man skulle forvente. Andelen uføre totalt var 10 prosent i 2001 og er 9,5 prosent i år http://www.nav.no/249472.cms.
Det er riktig at det også er en økning i prosent, men bare om man tar med stigningen som var tilbake slutten av på nittitallet. Men nettopp dette er en vesentlig grunn til at Høyre nettopp velger å ta med nittitallet, fordi siden rundt 2000 har andelene vært jevne. Det har de siste ti årene ikke vært noen uføreesplosjon. Det var en økning på slutten av nittitallet. Disse tallene var formodentlig kjente for Høyre da de satt i regjering i 2001-2005.
Så til hva man snakker om. Ordningene som diskuteres nå handler om varig uføretrygd. Da er det naturlig å bruke tall fra NAV på antall varig uføre. Og ikke for alt annet. Antallet uføretrygdede under 30 år har gått opp med 94 personer fra 2001 til 2009 http://www.nav.no/249470.cms.
Det kan vanskelig kalles en eksplosjon.
Regjeringens dokumenter som det gjerne vises til inkluderer de som mottar midlertidige ”arbeidsavklaringspenger”. Disse menneskene vil ikke bli omfattet av de endringene som gjøres nå, og blir feil å ta med i tallgrunnlaget.
Hvis man vil se det store bildet på hvordan utviklingen har vært i andelen som står utenfor arbeidslivet på grunn av ulike typer helseproblemer, må man ta med flere typer ytelser. Her har andelen også vært ganske så stabil det siste tiåret. Se gjerne her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-1-s-20102011/3.html?id=618101
Alle veit at Høyre forsøker å skape et inntrykk av at det foregår en uføreeksplosjon i Norge. Det er kanskje ikke så rart, når man veit at Høyre ønsker å stramme inn på uføreytelsene. I programmet som Høyre går til valg på heter det at Høyre vil ”stille strengere krav for trygdeytelser”.
Høyres linje i dette spørsmålet er en mistenkeliggjøring av de som i dag ikke har helse til å jobbe og som er avhengig av økonomisk støtte for å leve et godt liv, til tross for helseproblemene sine.
Thor Egil: Dette er med respekt å melde tull. Tidsbegrenset uførestønad ble innført i 2004. Før dette fikk alle med langvarige helseproblemer uføretrygd. Etter dette fikk en stor andel midlertidig uføretrygd. Men det er snakk om samme type helseproblemer! Det er ikke slik at tidsbegrenset uførestønad dekker en ny type tilfeller som ikke tidligere var omfattet av uføretrygd. Slår du de to sammen, ser du at tallet i 2009 var ca. 346 000. http://www.nav.no/227511.cms I år er denne kategorien altså overført til arbeidsavklaringspenger. Hvem som blir omfattet av hvilke endringer nå, er en litt annen diskusjon, og ikke relevant i forhold til utviklingen på området. Ellers er det slik at de fleste som begynner/begynte på tidsbegrenset uførestønad (TU) ender med uføretrygd.
SvarSlett