Mindre religionsundervisning

I løpet av sin tid på grunnskolen skal en elev bruke like mye tid på religion som på naturfag. ­Det er en helt feil prioritering. 

Utdanningsdirektoratets fag- og timefordeling for den norske grunnskolen sier at alle elever skal gjennom 584 skoletimer med religionsundervisning i løpet av sin tid på grunnskolen.

Dette er nøyaktig like mye tid som de skal bruke på naturfag.

Det er flere timer enn de bruker på musikk og mat og helse til sammen. Det er omtrent like mye tid som de skal bruke på engelsk. Er religionen virkelig så viktig?

Viktig rolle. 

Det er ingen tvil om at religion spiller en viktig rolle i samfunnet. Spørsmål om hvordan man forholder seg til og forstår hvordan religionen virker i samfunn, kulturer og konflikter er sentralt for enhver som er opptatt av hva som skjer i samfunnet. Religioner utgjør institusjoner og verdisett som er en viktig del av verdens kulturarv, religioner forklarer kriger, landegrenser og maktkamper, de bygger opp og kanaliserer håp, følelser og verdistrømninger. I mange samfunnsaktuelle verdispørsmål, som for eksempel abort, prevensjon, likestilling og homoseksuelles rettigheter har religionen vært en fyrlykt, formidler og forsterker av politiske standpunkter. Religionen er uhyre interessant som en kanal i samfunnet for oppsamling og utøvelse av politiske verdier.

Faksimile Vårt Land 26. juni 2014

Nettopp fordi det er religionens samfunnsmessige og politiske betydning som er interessant, er det opplagt at elever skal undervises i religion som samfunnsfenomen.

Verdier. 

Religion som samfunnsfenomen bærer med seg en rekke interessante spørsmål: Hvor viktig er religion, satt opp mot andre kanaler for politikk og maktbruk; politiske partier, sivile organisasjoner, universiteter, nasjonalstaten, globaliserte foretak, styrtrike, private eiere, FN? Hvem blir medlem av et trossamfunn? Hvorfor? Hva motiverer dem? Hva betyr religioner for statsdannelser? Hvilke verdier står religionen for, opp mot andre maktinstitusjoner og verdibærere? Hva gjør religionen med hvilke verdier man står for? Blir religion mer eller mindre viktig over tid? Hva betyr økt utdanning og utviklingen av internett for maktbalansen mellom religion og de andre aktørene? Hvordan er utviklingen på ulike steder i verden? Spiller religionen noen steder den rollen som organiserte partier gjør andre steder i verden? Hvorfor har vi ikke et eget muslimsk parti i Norge, når vi har flere kristne partier?

Man trenger ikke et eget fag for å stille disse spørsmålene. Tvert i mot er dette spørsmål som enhver oppegående samfunnsfagslærer vil be sine elever diskutere i løpet av de 641 timene med samfunnsfag som en elev på grunnskolen skal gjennom. Samfunnsfag er allerede et fag på skolen.

Ubalanse

Derfor følger det andre spørsmålet naturlig av det første: Hvorfor er religionene i en slik særstilling i samfunnet at de krever et eget fag?

Svaret på dette er dessverre enklere enn mange liker å tenke på. Dagens RLE-fag er en bastard og et kompromiss som ingen hadde som førstevalg. Den omfattende religionsundervisningen er på den ene siden et resultat av en lang, norsk historie med et omfattende og forkynnende kristendomsfag i skolen. På andre siden står de som har kjempet for en konfesjonsfri skole. Kompromissresultatet er en konfesjonsfri skole med et svært omfattende religionsfag (og hvor minst 55 prosent av undervisningen skal være om kristendom i KRLE, slik ­regjeringen har avtalt med KrF).

Regjeringen bør ta tak i denne opplagte ubalansen.

Ett forslag vil være å ta noen av timene som i dag brukes på religionsundervisning, og bruke dem på et utvidet samfunnsfag, hvor religion som samfunnsfenomen har - som før - en naturlig plass sammen med en rekke andre viktige samfunnsspørsmål. Avtalen med KrF sier at KRLE-faget skal inneholde minst 55 prosent kristendom. Men den sier ikke noe om hvor mange timer KRLE det skal være i løpet av et skoleløp.

Asia-kunnskap. 

De resterende timene bør brukes på å gjøre norske elever mer forberedt på framtiden. Bård Vegar Solhjell (SV) har tatt til orde for å styrke Asia-kunnskapen og -språk i skolen. Det er en utmerket idé. En annen måte å forberede norske elever på framtiden på, er å innføre et praktisk teknologifag som gjør elever enda mer interessert i praktisk realfag og teknologi. Noen av dagens timer i religionsundervisning kunne opplagt vært brukt til dette.

Det ville ikke minst vært en naturlig oppfølger av ­regjeringserklæringen, som ­sier at «Innovasjon, kunnskap og teknologi er nødvendige ­satsingsområder for å møte morgendagens konkurranse i en globalisert verden».

"Fastlandsøkonomien"

Hvorfor skal ikke petroleumssektoren regnes med når vi snakker om norsk økonomi? 

"Fastlandsøkonomien" heter det, når økonomene skal snakke om hva som egentlig foregår i Norge. "Vi snakker jo naturligvis her bare om fastlandsøkonomien".  

Da mener de alle fabrikkene og butikkene i hele Norge - unntatt de fabrikkene som står med bena i saltvann. 

Gjør vi dette skillet fordi olje er en råvare? 

Nei. Bøndene som produserer gulrøtter fra frø og jord regnes med i "fastlandsøkonomien". Pukkverk som produserer grus av stein regnes med. Vannkraftverk, som lager strøm og inntekter av regnvann regnes med. Gruvedrift på Svalbard regnes med. Fiskeoppdrett, som lager penger av fisk, regnes med. Alle andre råvareutvinnere er med. 

Faksimile VG 30.5.2014

Men oljeplattformene som lager penger av olje? Nei, det er noe annet. Det må holdes utenom. 

Forskjellen er hvor beina står. Står fabrikken tørt på gabbro, gneis eller granitt er den med. Da er det fastland. Står den på havbunnen er den ikke med. 

Dette skillet er umulig å begrunne logisk. For vannkraft, fiskeoppdrett og petroleum gjelder jo nøyaktig det samme forhold: Det ligger en råvare der, den ligger innenfor Norges grenser, vi utvinner den ved hjelp av kompetanse, ansatte og teknologi, og vi selger den for penger. 

Men olje er tydeligvis noe annet. 

Hvorfor regnes ikke oljefabrikkene med? Hvorfor skal olja holdes utenfor? 

Det er opplagt at begrepet ”fastlandsøkonomi” er etablert for å tjene en bekvemmelig politisk hensikt: Ved å holde petroleumssektoren utenfor, unngår man en meget vanskelig og meget viktig debatt; om industrielle og samfunnsmessige prioriteringer og ringvirkninger. 

I begrepet "fastlandsøkonomi" regnes plattformene kun som rene seddelpresser. 

Det er de også. Men ikke bare det. 

Oljetempoet på norsk sokkel kan ikke frikobles fra verken klimahensyn, samfunnsøkonomi eller andre ringvirkninger. Oljeproduksjon er også knyttet til det samlede investeringsnivået i samfunnet, effekter for lønnsnivå, og viktige næringspolitiske spørsmål om oljeavhengighet opp mot andre og mer framtidsrettede næringer.  

Gjennom "Fastlandsøkonomi"-begrepet forsøker økonomene i LO, NHO og Finansdepartementet å frikoble oljevirksomheten fra helt grunnleggende politiske debatter og nasjonaløkonomiske spørsmål. 

I mellomtiden vokser petroleumsavhengigheten i Norge, klimautslippene stiger og viktige kompetanse suges ut av andre næringer. 

Kanskje det er en kraftig landheving som må til, slik at økonomene endelig kan inkludere oljeplattformene i "fastlandsøkonomien"? 

Innlegget sto på trykk i VG 30. mai 2014