mandag 22. august 2011

Modighetens kår

Regjeringen sier at arbeidet med den kontroversielle klimameldingen er utsatt.

Meldingen blir omfattende og kontroversiell, fordi den skal konkretisere hvilke sektorer i Norge som skal ta hvor store klimakutt for å nå målsettingene om 30 prosent kutt av klimautslipp i Norge innen 2020. Skipsfart, vei, oljesektoren, landbruket - hvem skal ta de største kutta, og hvor raskt? Hvor mye kan tas med teknologisk endring? Hvor mye må tas gjennom kutt i regulære aktiviteter?

Årsaken til at meldinga er utsatt er bomben i regjeringskvartalet. Nå er det Miljøverndepartementet som har ansvaret for å lage og presentere meldingen, og de sitter i hele og uskadete kontorer ved Akershus festning, godt unna regjeringskvartalet. Men det er alltid regjeringen som kollegium som står bak en melding. Derfor skal alle departementer - inkludert utbombede næringsdepartementet, kunnskapsdepartementet, justisdepartementet, helsedepartementet, arbeidsdepartementet og olje- og energidepartementet - med ansvar for sine sektorer bidra inn i meldingsarbeidet. Alle som har sett bildene fra regjeringskvartalet forstår at dette blir krevende.

– Angrepet på regjeringskvartalet har skapt forsinkelser. Mange i departementene sitter med PC-en på fanget og jobber, sier derfor miljøvernminister Erik Solheim (SV) til NTB.

Det har imidlertid ikke manglet på krasse reaksjoner på utsettelsen av klimameldingen. Både Venstre, Høyre og Bellona sier dette er uholdbart.

Ikke bare mener de det er uholdbart. Felles for dem alle er en relativ sterk språkbruk.

"Regjeringen holder både folket og Stortinget for narr" sier Venstre.
Høyre kaller utsettelsen "uakseptabel".
Bellonas Fredric Hauge mener forsinkelsen er både "tragisk" og "patetisk".

Hvorfor sier de dette?

Det kan det være flere grunner til:

- Fordi de mener det er "uakseptabelt", "tragisk", "patetisk" og "å holde folket og Stortinget for narr" at Miljøverndepartementet ikke straks lager meldingen alene, uten dialog med de departementene som er berørte av bomben? At berørte fagdepartementer ikke skal få være med og forhandle i en melding som hele regjeringen skal stå bak?

Dette vil i såfall være å innføre et helt nytt prinsipp, fordi dette ingen departementer gjort før, verken under Høyre eller Venstre eller SV. Mener de at tiden er inne for å begynne med dette nå? Kan vi gjøre tilsvarende på andre områder? At Finansdepartementet lager statsbudsjett uten å snakke med Samferdselsdepartementet? At Landbruksdepartementet lager landbrukspolitikk uten å snakke med Miljøverndepartementet? Selvsagt ikke. Dette er visvas.

- Eller så mener de at det er "uakseptabelt", "tragisk", "patetisk" og "å holde folket og Stortinget for narr" at bomben i regjeringskvartalet faktisk er årsaken til utsettelsen.

- Ëller at det er "uakseptabelt", "tragisk", "patetisk" og "å holde folket og Stortinget for narr" at regjeringen bruker bomben som unnskyldning. Sagt med andre ord: At de mener begrunnelsen for utsettelsen ikke er reell. At regjeringen lyver.

Og hvis Høyre, Venstre og Bellona virkelig mener noe av dette - og det må de jo - burde de ikke være såpass modige at de turte å si det høyt? At de tar ansvaret for sine egne, vante, lettvinte uttalelser? Og se hva slags reaksjoner de får?

søndag 14. august 2011

Etter 22.7

skal jeg

  • Bidra til en mer saklig og kunnskapsbasert debatt om muslimer, islam, utlendinger og realismen i trusselen fra jihad, islamisme og det globale kalifatet. Fakta først.

    De siste tre årene er for eksempel fem promille av alle terrorangrep i Europa foretatt av islamister - slik at Carl I. Hagens påstand om at nesten alle terrorister er muslimer, er feil.

    Til gjengjeld har islamister stått for to av de tre største terroranslagene i Europa de siste ti årene. Angrepet mot Madrid tok 181 menneskeliv. Angrepet mot London tok 52 liv. Flere mulig store islamistiske terrorangrep er også avverget eller ikke blitt noe av, som i Skottland og Tyskland. Til sammenlikning tok angrepet mot Oslo og Utøya, utført av en hvit, kristen innbygger fra Oslo Vest 77 menneskeliv (altså det nest største terrorangrepet i Europa etter 9.11). Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_terrorist_incidents (14.8.2011).

  • Lære meg forskjellen på hva islam står for som religion, og hva som er kultur i enkelte land. Våge å være så kulturimperialistisk at jeg tar et standpunkt mot elementer i andre kulturer jeg ikke liker. Alt er ikke lov.

    Både tvangsekteskap og omskjæring er eksempler på kulturelle aktiviteter, ikke islamske ritualer. Jeg er mot begge deler.

  • Reagere når mine meningsmotstandere bryter med helt elementær, vestlig vitenskaplig metode. Det betyr å si fra når anekdoter og ikke-representative enkeltepisoder blir gjort om til generaliserende fortellinger, si fra når noen mener at hele grupper må stå til ansvar for enkelte idioters, galingers, antidemokratiske gjerninger.

  • Forsøke å sette meg mer inn i islam. Omtale og respektere islam på samme måte og nivå som jeg omtaler og respekterer annen tro, som kristendommen. Altså ikke med et ikke altfor høyt positivt engasjement.

  • Bidra til at debatten etter 22.7 ikke bare dreier seg om islam og muslimer, men også om høyreekstremisme. Hva slags språk, hva slags menneskesyn, hva slags frykt er det som uimotsagt har fått feste seg fram til 22.7? Hvem har bidratt?

  • Bidra til å nyansere påstanden om at "Breivik ikke hadde noen rundt seg" - som om ugjerningen hans oppsto plutselig, uforklarlig og i komplett vakuum. Det var Brevik som skjøt og drepte, og må stå juridisk til ansvar for handlingen. Men han har i mange år levd i en vokabulær treningsleir, hvor han har ernært seg på fremmedfiendtlig retorikk om muslimer og utlendinger, hentet fra meningsfeller og støttespillere i analysen, bestående av ikke bare mer eller mindre anonyme internettrasister, men også fremstående nasjonale politikere, spesielt fra Frp.

  • Reagere på det jeg er mot, uavhengig av hvor personer kommer fra eller hva de tror på. Stå opp mot urettferdighet, diskrimering, patriarki og antidemokratiske bevegelser, uavhengig av hvem som forfekter dem.

  • Bli mer fredelig, litt mer tålmodig. Slutte å vise fingeren til farlige bilister i trafikken når jeg sykler (kanskje).