Stramt og grått

Jens Stoltenbergs taktikk med å snakke ned forventningene til årets budsjett var en ubetinget suksess.

Forventningene var et budsjett som var stramt og grått. Med dette som bakteppe framstår statsbudsjettet som - ingen av delene.

Som Dagens Næringsliv skriver "Dette er ikke et stramt budsjett. Det er i beste fall svakt ekspansivt". Samtidig med en fortelling om "ansvarlighet, nøkternhet og nei" vipper statsbudsjettet for første gang én billion kroner, med rom for én milliard ekstra til jernbane, nye stillinger i barnevernet og 70 millioner kroner til valgfag på plass i åttende klasse fra høsten.

Det blir mer til forskning, mer til kommunene, og miljøvennlige hybridbiler blir billigere. Maksprisen i barnehagene forblir på faste 2330 kroner måneden, som gjør at prisen på barnehageplass i praksis er satt ned med 6-700 kroner på åtte år. Kontantstøtta for toåringer er fjernet. Forurensende dieselbiler blir dyrere.

Det blir bedre fordeling i 2012. De som tjener minst får skattelette gjennom økt minstefradrag, samtidig som formueskatten reduseres noe for småsparere, mens den øker for dem som har verdifulle fritidseiendommer og eiendom i utlandet.

Vi slutter å gi skattefradrag til de som gir penger til Israel og den folkerettsstridige muren. Vi legger fram en jobbstrategi for å få flere funksjonshemmede i arbeid.

Budsjettet er verken grått eller stramt. Opposisjonens reaksjoner bekrefter dette. Sjelden har jeg hørt en så tafatt opposisjon. Med god grunn.

- For det første synes de regjeringen har truffet bra med oljepengebruken. Ikke noe å klage på der, med andre ord.

- For det andre betyr dette at de ikke har mer penger å bruke enn regjeringen - som igjen betyr at når de programmatisk og forutsigbart til det selvutslettende etterlyser "mer penger til forskning og kunnskap" betyr det at de må gjøre solide kutt andre steder. Og de veit hvor krevende det er å få til.

Det merkes også på kritikken.

Hvis det er noe som er stramt og grått i år - så er det opposisjonen.