søndag 1. juni 2014

"Fastlandsøkonomien"


Hvorfor skal ikke petroleumssektoren regnes med når vi snakker om norsk økonomi? 

"Fastlandsøkonomien" heter det, når økonomene skal snakke om hva som egentlig foregår i Norge. "Vi snakker jo naturligvis her bare om fastlandsøkonomien".  

Da mener de alle fabrikkene og butikkene i hele Norge - unntatt de fabrikkene som står med bena i saltvann. 

Gjør vi dette skillet fordi olje er en råvare? 

Nei. Bøndene som produserer gulrøtter fra frø og jord regnes med i "fastlandsøkonomien". Pukkverk som produserer grus av stein regnes med. Vannkraftverk, som lager strøm og inntekter av regnvann regnes med. Gruvedrift på Svalbard regnes med. Fiskeoppdrett, som lager penger av fisk, regnes med. Alle andre råvareutvinnere er med. 

Faksimile VG 30.5.2014

Men oljeplattformene som lager penger av olje? Nei, det er noe annet. Det må holdes utenom. 

Forskjellen er hvor beina står. Står fabrikken tørt på gabbro, gneis eller granitt er den med. Da er det fastland. Står den på havbunnen er den ikke med. 

Dette skillet er umulig å begrunne logisk. For vannkraft, fiskeoppdrett og petroleum gjelder jo nøyaktig det samme forhold: Det ligger en råvare der, den ligger innenfor Norges grenser, vi utvinner den ved hjelp av kompetanse, ansatte og teknologi, og vi selger den for penger. 

Men olje er tydeligvis noe annet. 

Hvorfor regnes ikke oljefabrikkene med? Hvorfor skal olja holdes utenfor? 

Det er opplagt at begrepet ”fastlandsøkonomi” er etablert for å tjene en bekvemmelig politisk hensikt: Ved å holde petroleumssektoren utenfor, unngår man en meget vanskelig og meget viktig debatt; om industrielle og samfunnsmessige prioriteringer og ringvirkninger. 

I begrepet "fastlandsøkonomi" regnes plattformene kun som rene seddelpresser. 

Det er de også. Men ikke bare det. 

Oljetempoet på norsk sokkel kan ikke frikobles fra verken klimahensyn, samfunnsøkonomi eller andre ringvirkninger. Oljeproduksjon er også knyttet til det samlede investeringsnivået i samfunnet, effekter for lønnsnivå, og viktige næringspolitiske spørsmål om oljeavhengighet opp mot andre og mer framtidsrettede næringer.  

Gjennom "Fastlandsøkonomi"-begrepet forsøker økonomene i LO, NHO og Finansdepartementet å frikoble oljevirksomheten fra helt grunnleggende politiske debatter og nasjonaløkonomiske spørsmål. 

I mellomtiden vokser petroleumsavhengigheten i Norge, klimautslippene stiger og viktige kompetanse suges ut av andre næringer. 

Kanskje det er en kraftig landheving som må til, slik at økonomene endelig kan inkludere oljeplattformene i "fastlandsøkonomien"? 


Innlegget sto på trykk i VG 30. mai 2014

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar