Vigeland sentrum - taust og vindusløst

Dette innlegget sto på trykk i lokalavisen Lindesnes Avis juli 2014, og er skrevet i kjærlighet til det stedet jeg er oppvokst på. 

Å gå en kveldstur gjennom Vigeland sentrum burde være en hyggelig opplevelse. Det er det ikke. Noen gresstuster og en pliktskyldig statue her og der kan ikke rettferdiggjøre at store deler av Vigeland sentrum nå ser ut som en nedlagt russisk containerhavn. 

Det største problemet er store, tause og vindusløse veggflater ut mot de mest sentrale delene av der hvor folk passerer: 

Remebygget, en bauta over mislykket funksjonalisme og åndsfraværende kommunal sentrumsplanlegging, burde vært revet for mange år siden. Istedet får bygget stå, og brødrene Reme får la deres arkitektoniske grusomhet peke nese til de laverestående byggene som ligger bakenfor - kommunens kulturhus, bibliotek og rådhus. 

I hele første etasje i Remebygget har det nå blitt butikk. For å gi etter for butikkens krav om innvendig hylleplass langs ytterveggene er hele første etasje ut mot Spangereidveien blindet og vinduene fjernet. Sett utenfra er det trist, upersonlig, avvisende og kaldt. At byggets fasade er forsøkt hippet opp med en glassinnrammet trapp som trekker blikket i høyden er som å plastre et hjerteattakk. På baksiden av bygget er det like goldt. Store asfaltflater og sterile, uendelig lange vindusløse, gråhvite veggplater med brudd hensetter i beste fall assosiasjonene til et slitent mottaksanlegg for fisk. 

Like ved ligger Rema-bygget, som ble reist på tomta til Eigedal for noen år siden. Heller ikke her er det vinduer inn fra Spangereidveien. En lang, hvit israelmur forteller deg at her er det ingen grunn til å dvele, ingenting å se, gå et annet sted. Går man tyve meter til kommer man til Coop, som ligger med solfalmet og slitt fasade ut mot Spangereidveien, og omtrent vindusløs på de tre andre ytterveggene. 

Bankboksen, på motsatt siden av veien, ser ut som den alltid har gjort: Noe som ble plassert på Vigeland fordi Lyngdal sa nei. 

Dette er ikke et melankolsk innlegg om at alt var bedre før. Vigeland sentrum har aldri vært pent. Men man har hatt mulighetene. Dèt viser alt som har blitt bedre med Vigeland de siste årene. Stranda, gangbroa over elva, Ellas hage og kulturhuset tyder på politikere som vil og kan noe. 

Men rundt og langs Spangereidveien har kommunepolitikerne latt hensynet til næringslivet, bilistene og butikkene veie tyngst. Det meste av sentrum er nå nedasfaltert. Vigeland sentrum er blitt et ukoselig sted man av nødvendighet kjører bil til for å handle, ikke for å trives. 

Vigeland trenger politikere som mener at sentrumsutvikling er noe større enn å gjøre det som Reme og Rema vil. Hvem tør plante trær og anlegge park? Hvem tør rive Remebygget for å gi sentrum mer luft? Hvem tør å pålegge butikkene i første etasje vindusfasader? 

Hvem tør å lage et Vigeland sentrum til et litt mer trivelig rom å oppholde seg i for folk? 

Thor Egil Braadland, oppvokst på Vigeland