Og det er et heleid statlig selskap, som tjener gode penger på salg av kraft. Mange av disse pengene tar staten som utbytte, og sender dem inn i statsbudsjettet for å finansiere barnehager, skoler og sykehus.
Det er kort og greit genialt: Anleggene står og genererer inntekter fra kraftanlegg som er nedbetalt for mange år siden. Folk betaler for den strømmen de bruker. Selskapet tjener penger. Endel av pengene går til offentlig velferd. Perfekt. Alternativet hadde vært høyere skatt, eller mindre penger til sykehus og skoler.
Dèt betyr ikke at det hele er uten dilemmaer.
Statkraft mener selvsagt at staten tar for høye utbytter. Framfor å fòre statsbudsjettet ønsker selskapet å beholde mer av pengene selv, slik de gjorde for nøyaktig ett år siden.
Får Statkraft beholde mer av pengene de tjener, kan det bety mer penger til framtidsretta energi, ny fornybar satsing som vind, bio og saltkraft.
- Vi kan levere både i pose og sekk. Statkraft kan satse 90 milliarder kroner i fornybar energiproduksjon de kommende fem årene, sa styreleder Arvid Grundekjøn til NTB for ett år siden.
Dette er helt i tråd med regjeringas mål for selskapet. Vi har vært klare på at statens mål med eierskapet er "...utvikling av det norske kompetansemiljøet innen energiproduksjon generelt og miljøvennlig energiproduksjon spesielt, herunder også ny fornybar energiproduksjon".
Men da må de altså ha mer penger.
For å få til dette ba Statkraft for ett år siden om to ting:
- at egenkapitalen i selskapet skulle bli styrket med 8 milliarder kroner. Statkraft som et heleid statlig selskap kan ikke hente inn frisk kapital ved en ordinær emisjon, siden de ikke er børsnoterte. Men som alle andre selskaper de kan be sine eiere - staten - om økt egenkapital.
- at mer av overskuddet blir igjen i selskapet. I dag skal statens utbytte fra Statkraft ligge i det som kalles fjerde kvartil, det betyr i intervallet 75 - 100 prosent av overskuddet, slått fast i St.meld. nr. 13 (2006–2007).
Disse problemstillingene er sikkert fortsatt aktuelle, ett år etter. Selskapets nye adm dir (tiltrer første juni 2010) sa i et intervju i høst at han vil jobbe framover for å få ned det statlige utbyttet. Om noen uker er regjeringens budsjettkonferanse.
Men i kampen om penger på et stadig strammere statsbudsjett er det ikke sikkert at det skal være topp prioritet å sende penger til Statkraft. Presset kommer til å være minst like stort andre veien - at Statkraft må sende mer penger inn i statsbudsjettet. For hver oljekrone som Sigbjørn Johnsen holder tilbake, vil flere og flere mørke blikk flyttes over mot melkekua Statkraft.
Og da er gode råd dyre.
Ett råd kan være å selge gasskraftverkene de har andeler i. Statkraft er medeier i fire gasskraftverk i Tyskland; Robert Frank, Emden, Knapsack og Herdecke. Selskapet har blitt en betydelig aktør innen gasskraft i Tyskland, og kontrollerer en femdel av gasskraftproduksjonen i Tyskland.
I tillegg er Statkraft 50 prosent deleier i Naturkraft, sammen med StatoilHydro. Dette selskapet eier og driver gasskraftverket på Kårstø i Rogaland.
Gasskraft er ikke helt innafor den fornybare profilen, for å si det forsiktig. Må Statkraft på død og liv drive med gass?
Jeg veit ikke hva man får for et gasskraftverk for tiden. Men det må hvertfall kunne gi et lite, første bidrag.
Det hadde ikke minst være et bra grep for å få mer fokus på "...miljøvennlig energiproduksjon spesielt, herunder også ny fornybar energiproduksjon".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar