Har du vært på spleiselag noen gang? En stor middag, for eksempel? Der hvor verten kjøper inn alle ingredienser og råvarer, og alle betaler litt hver?
Ny forskning sier at dette ikke er så bra.
Du kan nemlig få Hollandsk syke.
Hollandsk syke er i følge Dagens Næringsliv økonomenes betegnelse på bakrusen et land havner i når det har brukt inntektene til å blåse opp offentlig sektor, på bekostning av konkurranseutsatte sektorer.
Er det ikke egentlig ganske herlig sagt?
At alle disse oppblåste offentlige sykehusplassene, skolene, universitetene og sykehjemsplassene - som gjør oss friskere, klokere, tryggere - kun er en stor utgift.
Mens for eksempel den private, konkurranseutsatte finanssektoren - som tydeligvis ikke er oppblåst, og som tydeligvis utelukkende skaper verdier, men som på underligvis likevel koster oss milliarder - er en inntekt?
Det er alarm.
Neste gang noen inviterer deg på middag som spleiselag, så må du fra nå av svare som riktig er:
- Sorry, ting som er fellesfinansierte er en utgift. Mye mer økonomisk at alle tar med hver sin middag.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Vel, finanssektoren i Norge er vel ikke akkurat den mest private. Med staten som største eier i DnB NOR og alle sparebankene som selveide stiftelser (styrt for en stor grad av ansatte og kommunepolitikere). Er vel nesten bare et knippe utenlandske banker som bidrar til et visst privateid preg (Nordea, Danske Bank, Skandiabanken etc).
SvarSlettTilbake til hollandsk syke. Mener du at det ikke er noe problem? At økonomene bare har funnet på de økonomiske probleme Holland hadde på 60-tallet?
Dessuten holder ikke sammenligningen din helt. Problemet med hollandsk syke oppstår dersom du vinner i lotto. Og så tar du med kompisene dine på fin restaurant hele neste år. Når året er omme, er lottogevinsten brukt opp, men du har glemt hvordan man kan lage god mat hjemme. Dermed blir det havregrøt og spaghetti en stund fremover helt til du har lært deg kokkenkunsten igjen.
Jeg skal innrømme at jeg ikke kjenner historien om Nederland nok til å være enig eller uenig i at de brukte for mange gratispenger til tant og fjas, og til å skjerme seg mot "nødvendige omstillinger". Vet du om noen god forskningslitteratur på dette?
SvarSlettSamtidig synes jeg du presenterer en morsom sammenlikning, men jeg er ikke helt sikker på om den - heller - treffer.
Jeg forstår nemlig ikke helt hva du mener Hollands syke kommer av. Er problemet pengene i seg selv - at man får en haug "ekstra" penger fra en råvare? Som med olja i Norge?
Men norske oljeinntekter er jo ikke en "råvareinntekt" på den måten at det er snakk om noe ubearbeidet, uberørt av menneskehender, som ligger åpen til "selvplukk": Det er snarere noe industrielt over det hele: før man setter i ga produksjonen skal det forskes og måles og bores, installasjoner skal beregnes og bygges og slepes og plasseres, masse arbeidskraft, masse hodekraft. Produksjon av olje - og dermed oljeinntektene - er jo en høyteknologisk næring, på linje med annen industriell bearbeiding. oljeinntekter er i dette perspektivet ikke noe substansielt forskjellig fra vannkraftinntekter, eller inntekter fra salg av potetgull.
Eller er problemet at man bruker pengene feil? At man bruker pengene på offentlig sektor fremfor feks. skattelette på privat sektor? Eller på en annen måte "feil"?
Dette mener jeg i så fall er mye mer et politisk spørsmål enn et økonomisk spørsmål? Vet vi at skatteletter er bedre for næringslivet enn å gjøre ansatte raskere friske, viktigere enn forskning, skole og utdanning? Jeg mener at dette vet vi i beste fall ikke sikkert.
Problemet med Hollands-syke er kort fortalt at naturressurs-boom fører til at lønningene i naturressurbransjen og skjermede sektorer (tjenesteytende/offentlig sektor) går opp, offentlig sektor øker, mens konkurranseutsatte næringer (i Nederland i hovedsak industri) mister konkurranseevne og må legge ned.
SvarSlettHvis denne endringen kan være permanent, dvs. hvis oljeinntektene er helt permanente, kan det være ok, fra et økonomisk perspektiv. I Nederland gikk inntektene fra gass ned, sysselsettingen fra gass gikk ned, men omstillingen tilbake ble svært smertefull: Det er vanskelig å senke lønninger, det er vanskelig å redusere offentlig sektor, og det er vanskelig å starte opp igjen industri som er nedlagt. Et av problemene i Nederland var at man var klar over at inntektene ikke var permanente, men at det var populært å bruke pengene der og da, selv om man forsto at det ville bli smertefullt siden.
Med tid og stunder tilpasset Nederland seg en normalsituasjon uten store gassinntekter igjen, men landet gikk gjennom både arbeidsløshet og budsjettunderskudd.
Hollandsk syke er ikke et ukontroversielt begrep i faglitteraturen: Selv om svært mange er enige i de teoretiske hovedmekanismene, blandes effektene ofte sammen med mange andre bare delvis relaterte effekter. I Norge er handlingsregelen ment å beskytte mot Dutch disease: Vi skal ikke bruke mer oljepenger i år enn vi kan bruke, om ikke uendelig, så i hvert fall i lang tid fremover.
Problemet i Norge er litt annerledes: (Skjønt vi bruker for mye oljepenger nå (krisepenger) på en måte det er politisk svært vanskelig å reversere - det kan gi oss noen trøkker ti-femten år frem i tid): Vi har tillatt oss en økning i statens utgifter til de ulike formene for trygder som er vanskelig forenlig med arbeidsstyrkens fremtidige sammensetning. AFP, sykelønn, uføretrygd (flest blant de eldre), og høye pensjoner blir tøft å bære for en aldrende befolkning. Dutch-disease-parallellen kommer inn fordi mange (ikke alle, selvsagt, men altså mange) politikere er enige i min beskrivelse av dette, men unnlater å handle eller argumentere sterkt for sitt syn i offentligheten. Det er mulig fordi oljepengene gjør at problemet ikke synes så godt her og nå. Vi kan altså utsette økonomiske omstillinger, men svært mange mener omstillingene som følger blir tilsvarende verre.
En del politikere fra SV er uenige i størrelsen på utfordringene som følger fra en aldrende befolkning. Det er greit nok, men når vi har politikere som ikke gjør det de mener er best for landet, og det som gjør det mulig for dem er at de kan betale dagens regning med oljepenger, er sammenligningen med hollandsk syke ikke tatt helt ut av det blå.
Hollandsk syke har ikke først og fremst å gjøre med skattenivået som sådan, men med hvorvidt nivået på offentlige utgifter er bærekraftig, det vil si forenlig med det skattenivået en politiker som stemmer for en offentlig utgift i dag, ser for seg av skattenivå i fremtiden. Jeg antok at du kjente såpass til begrepet, og reagerte derfor på polemisk forsøpling av debatten. Jeg beklager misforståelsen...:)