This airline was never sold by: H

Høyremannen Nikolai Astrup skriver på sin twitterkonto i dag følgende: "Det er vanskelig å forstå hvorfor Staten skal eie 14 pst av et kommersielt flyselskap. Vi skulle solgt da det fremdeles tjente penger".

Vi skulle nok solgt, ja. I 2003, kanskje?

Da satt nemlig Høyre i regjering, og Høyre-mannen Ansgar Gabrielsen var næringsminister, Per-Kristian Foss var finansminister og partileder Erna Solberg var kommunalminister. Hele bøtteballetten hadde sin hule hånd om SAS-aksjene.

For om Høyre mener det var så skrekkelig lurt å selge SAS tidligere, hvorfor gjorde de ikke nettopp dèt da de satt i regjering. Ikke bare i 2003. Men hele perioden fra 2001 til 2005. De hadde fire hele år på seg.

Og solgte ikke én SAS-aksje.

Det superlønnsomme oljeselskapet Statoil derimot. Der solgte olje- og energiminister Thorhild Widwey aksjer i bøter og spann av. Og den evige gullgåsa og pengemaskinen Statkraft ville Høyre ha på børs og privatisere og selge ut andeler av.

Men SAS?

Ikke én aksje fikk de solgt.

En annen ting med Astrups budskap er den underlige moralen. Han sier at "vi skulle solgt mens vi tjente penger". Han lever altså på en idé om at det er mye smartere å selge et selskap som tjener penger, enn å selge selskaper som ikke tjener penger.

Jøje meg.

Er det et gjeldende prinsipp i Høyre at det er smart å selge alt som gir inntekter - mens det som går dårlig er verd å beholde? Er det slik de private eierne i Høyre tenker om sine egne bedrifter?

Statkraft? De tjener jo penger som gress for tiden. Sell! Sell!

Statoil?? Kjempeselskap!!! Bli kvitt det!

Eller skal det gjelde egne prinsipper for staten? At fellesskapet kun skal eie bedrifter som sliter?

Slik at Høyre i neste omgang kan komme og si at staten er en dårlig eier, fordi alt vi eier går så dårlig?

Jeg mistenker ham for å leve etter regelen "det lønner seg ikke å selge høns i regnvær". I regnvær ser hønene litt pjuskete ut, og da blir gjerne prisen dårligere, selv om høna legger akkurat like mange og gode egg.

Det er imidlertid en dårlig parallell.

Det er fordi prisen på et selskap gjenspeiler forventninger om framtidig avkastning. Når prisen er høy, forventes det at selskapet skal tjene gode penger. Og dèt er jo i seg selv ikke noen grunn til å selge.

Og når prisen er lav (som den er for SAS nå, fordi man forventer man at selskapet ikke skal tjene særlig penger), er det jo heller ingen grunn til å selge.

Kort oppsummert: Markedsprisen er i seg selv ikke noen begrunnelse for å selge. Om prisen på høna er lav, så skyldes det ikke været, men at høna ikke legger egg.