I USA er de kommet langt med å utvikle noe som kalles skifergass.
Det dreier seg om å bore noen kilometer ned i fastlandet til du treffer et skiferlag, sprenge og knuse skiferen hydraulisk på en måte som gjør at metan frigjøres, og sende den opp til overflaten.
Det er ikke noe nytt. Skifergass (engelsk: shale gas) har vært kjent lenge, og det er også kjent teknologi som benyttes. Men siden skiferlaga ofte er tynne, er det spesielt utvikling i horisontal (sidelengs) boring, sammen med høye gasspriser, som har gjort skifergass mer og mer attraktivt.
Totalt har IEA anslått at det finnes 450000 mrd. kubikkmeter skifergass på verdensbasis. USA sier selv - i optimistiske anslag - at de har mellom en hundredel og tre hundredeler av dette; mellom 4500 og 14500 mrd. kubikkmeter. USAs forbruk av naturgass var i 2008 på 730 mrd. kubikkmeter.
Det mest interessante spørsmålet er: Vil skifergass bli stort? Hvor stort vil det bli? Vil det for eksempel kunne bli så stort at det kan bidra til å gjøre USA selvforsynt med gass i en periode framover?
Noen er skeptiske til talla.
Andre mener det motsatte. Blant annet viste Jarand Rystad til tall som pekte i retningen av at USA vil bli selvforsynt i en periode, på et seminar på Norsk petrolumsinstitutt i går (foilene hans blir lagt ut etterhvert).
Hvis svaret på dette er i nærheten av ja, kan dette bli en "game changer" for norsk gassproduksjon.
Fordi et selvforsynt USA vil ha stor stor effekt på både framtidig gasspris og på norsk oljepolitikk. Snøhvit ble bygget ut blant annet med begrunnelsen om at USA trengte gass. Lavere priser og mindre utenlands etterspørsel fra USA betyr at presset på å bygge ut norske gassforekomster vil minske.
Petter Osmundsen, som er professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, sier at skifergassutviklingen er dårlige nyheter for norsk sokkel, der gass utgjør en stadig større og viktigere andel av produksjonen.
Et kjernespørsmål for politikere framover blir derfor:
Hva vil utviklinga innafor skifergass i USA bety for presset på å bygge ut områdene utenfor Lofoten og Vesterålen?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Nytt geopolitisk spill.
SvarSlettSkifergassen endrer gassens geopolitiske spill fundamentalt, og det er ingen fordel for oss. Hittil har vi kunnet spille omtrent det samme spill på verdens gasscene som Senterpartiet spiller i norsk politikk. Ved å være på vippen og til enhver tid støtte den som betaler best, kan en få meget store gevinster av en liten posisjon.
Norge har spilt elegant med skiftende rørledninger til Kontinentet og England, vennskapserklæringer og hyppige statsbesøk til Russland, og flytende naturgass til USA. President Reagan tok til og med en personlig interesse i Troll-feltet, fordi han helt korrekt så det som en viktig svekkelse av Sovjetunionens innflytelse på Tyskland og Kontinentet. Alt dette har ført til langsiktige gasskontrakter med priser bundet til oljeprisen og forpliktelser til å betale selv om mottageren ikke tar imot noe gass. Vi har kunnet finansiere enorme utbygginger, og kunnet se frem til stabile, høye inntekter selv ved raskt fallende oljeproduksjon.
Skifergassen utkonkurrerer ikke vår Nordsjø-gass hvor rørledningene allerede er lagt, og ei heller nye satellitter så lenge de kan benytte eksisterende rørledninger. Men gass fra Barentshavet ser ikke lenger ut til å ha noen økonomisk verdi. Kostnaden på syv–åtte amerikanske dollar er over det doble av skifergassen og vesentlig høyere også enn gass i rørledninger fra Algerie, Irak, Iran og Turkmenistan. Ikke rart at Shtokman i realiteten er kansellert. Med det vi vet i dag ville neppe Snøhvit blitt bygget ut heller.
Eventuell gass fra Nordland 6 og 7 utenfor Lofoten vil også være for dyr hvis den må transporteres med skip. Hvis vi skulle finne et gigantfelt som berettiger en rørledning ned til nettverket i Nordsjøen, kan gassen kanskje ha verdi selv så langt mot nord.
Rolleskifte Russland-USA.
For Russland er skifergassen et økonomisk problem og en politisk utfordring: Økonomisk problem, fordi gassprisen blir lavere og Russland har forsømt utviklingen av alternativ verdiskapning. Politisk utfordring fordi EU nå får sin egen lokale gass så den jevnlige trusselen om å kutte gasstilførselen får liten virkning.
For USA er situasjonen motsatt. Landet skulle bli den store importøren av naturgass og bygget hele 19 terminaler for sin import. Nå blir landet selvforsynt innen et par år, og terminalene kan brukes til gasseksport og redusert underskudd på handelsbalansen.
betyr det at landet ikke behøver å ta hensyn til behovet for gass fra Russland og Midtøsten, og det gir en ny frihet i utenrikspolitikken.
The Molotov-Ribbentrop Pipeline [Alex Alexiev]
Unfortunately for the Kremlin, yet another event last week may doom all of these carefully laid plans. A press release by the American oil and gas exploration company Wood Mackenzie announced the discovery of huge quantities of shale gas in Northern Poland and its imminent exploitation by American companies holding 44 licenses to do that. For Poland, which currently imports three-quarters of the natural gas it needs from Russia, the 47 trillion cubic feet of gas discovered would suffice for 200 years of present consumption. The discovery further boosts proven E.U. gas resources by almost 50 percent and will almost certainly transform Poland into a major exporter to those neighboring countries that have also been at the receiving end of Russian energy blackmail.