Sarkomani

I Nederland har Afghanistan-spørsmålet fått regjeringa til å sprekke. Temaet er også kontroversielt i både Tyskland og England. Men hva skjer i Frankrike?  

Sosialistene kaller tilstanden for Sarkomani, oppkalt etter presidenten Nicolas Sarkozy. Situasjonen innebærer nesten ikke offentlig debatt i det hele tatt. Verken om krigen i Afghanistan virker etter hensikten - eller om Frankrikes deltakelse i den.  Frankrike har nesten 4000 soldater utplassert i Afghanistan.  

Likevel er folk flest klart mot krigen. Krigsmotstanden er faktisk så stor at dette er en meget spesiell situasjon, mener Louis Gautier, professor i statsvitenskap:  

- Frankrike har vært i mange store utenlandsoperasjoner etter den kalde krigen, som i Gulfen, Somalia, Bosnia, Rwanda, Elfenbenskysten, Kosovo, Kongo, Darfur og Libanon. Og Frankrike har sjelden store debatter om sin utenrikspolitikk, der er det oftest enighet. Derfor er det et nettopp et stort paradoks at undersøkelser viser at intervensjonen i Afghanistan til de grader synes å være uten støtte fra befolkningen (fra Le Monde, papirversjonen i går, min oversettelse). 

("Paradoxalement, l'intervention dans ce pays semble autant dèporvue du soutien de la population, comme le montrent les sondages").  

Avisen skriver at i følge en studie som ble offentliggjort i januar var andelen franskmenn som var positive til å sende nye tropper bare 20 prosent. Det er mye svakere enn i sammenliknet med Storbritannia, hvor tilsvarende andel er 41 prosent. 

Didier Billion, som jobber med Afghanistan-spørsmålet på forskningsinstituttet IRIS, mener at situasjonen preges mer av mangel på offentlig debatt om spørsmålet enn en mangel på interesse hos franskmenn flest. Han mener opposisjonen er svak: 

"Sosialistene, dvs. det førende opposisjonspartiet, sier at denne krigen er feil. Men man kan ikke si at de bruker mye energi på å forsvare denne posisjonen", sier han, 

("Les socialistes, c'est-à-dire le principal parti d'opposition, disent bien que cette guerre est mal partie, mais on ne peut pas dire qu'ils mettent beaucoup de vigueur à défendre cette position").

Le Monde har derfor spurt den franske sosialisten Jean-Christophe Cambadélis, som jobber med Afghanistan i sosialistpartiet (PS), hvorfor det er slik. 

Han svarer at "i kjølvannet av 11. september 2001 var vi positive til intervensjonen. I 2008, da vi hadde slått fast at den politikken som ble ført ikke var god, og da vi fremmet et mistillitsforslag på spørsmålet, var det ingen som hørte på oss. Alle led av Sarkomani. 

("Au lendemain du 11 septembre 2001, nous avons été favorables à l'intervention. En 2008, lorsque nous avons estimé que la politique menée n'était pas bonne, et que nous avons demandé une motion de censure sur cette question, l'opposition était inaudible. On était en pleine sarkomania")

Avisen skriver videre at i debatten som var i Parlamentet 16. desember 2009 var salen i store trekk tom. "Det var en debatt ute grunn, uten avstemming, for å gi inntrykk av en diskusjon", sier Noël Mamère fra de grønne, som også vil at Frankrike skal trekke seg ut. 

("C'était un débat hors sol, sans vote, pour donner l'apparence d'une discussion").