tirsdag 2. mars 2010

Legehjelp

Noen gang vært på ferie i utlandet og hatt behov for legehjelp? Eller kjent noen som har hatt behov? Virkelig akutt?

Nordmenn er velsignet med en internasjonalt sett feit lommebok, en gjensidig avtale om gratis legehjelp i alle EØS-land og ofte en god reiseforsikring. I de aller fleste tilfeller er dette nok til å skaffe deg den hjelpen du måtte trenge, nesten hvor som helst i verden.

Tenk deg så en litt annen situasjon. At du er uten reiseforsikring og uten penger i et land uten gjensidig avtale om helsehjelp. I et land du ikke har rett til å være, eller hvor ingen offisielt vet at du er. Du er kanskje gravid? Eller elleve år gammel?

Vanskelig å se for seg?

Vel, det er et faktum for mange tusen mennesker i Norge i 2010. Organisasjonene mener det er mellom fem og ti tusen stykker. Statistisk sentralbyrå mener det er 18 000 personer som er i Norge uten lovlig opphold (kilde).

I en rapport fra Kirkens Bymisjon i 2008, Papirløse migranter, påpekte at Norge er et av svært få vesteuropeiske land uten spesielle tiltak overfor denne gruppen.

Nå har regjeringen endelig tatt grep. Regjeringen har nemlig bestemt at barn og gravide i størst mulig grad sidestilles med personer med lovlig opphold. De skal ha rett til helsetjenester på lik linje med folk som bor lovlig i landet. Psykisk ustabile personer, som antas å utgjøre en fare for samfunnet, skal få hjelp i form av psykisk helsevern.

Forslaget løser ikke alle spørsmål, blant annet for voksne som trenger for eksempel kreftbehandling. Men det er et langt skritt i riktig retning, og en viktig seier for kvinner og barn som oppholder seg i Norge, uansett hvilket grunnlag de har.

Og det er en kvittering til Frp, som vil forby legehjelp til ulovlige innvandrere.

Ikke uviktig, det heller.

6 kommentarer:

  1. "Andre skal få hjelp som ikke kan vente", skriver Aftenposten. Regner med at det innbefatter kreftsyke.

    Lurer ellers på om psykisk lidende som vurderes som farlige, nå skal kunne få frivillig psykiatrisk behandling. For tvang har de allerede "rett" på.

    SvarSlett
  2. Synes det er veldig bra at folk som har behov får hjelp faktisk får det!

    Men her er det et dilemma. Hvem skal hjelpe disse personene når vi ikke har nok folk eller kompetanse til å hjelpe de som allerede har krav på legehjelp uten å få det? Og; hva gjør vi dersom dette fører til at vi får en strøm av illegale innvandrere som følge av dette? Hvem tar da regninga og ansvar for ytterligere rekruttering i helsesktoren?

    Preben

    SvarSlett
  3. Hei, Sigrun og takk for kommentar! Planen er at regjeringa skal komme tilbake seinere med mer konkretisering av det du etterlyser ("Andre skal få hjelp som ikke kan vente"). Det er så langt jeg klarer å finne ut ikke helt bestemt ennå hva det betyr i praksis, feks. hvilke diagnoser.

    SvarSlett
  4. Hei Preben, og takk for god kommentar! Ja, det er et godt poeng. Spørsmålet om vi sikrer alle den legehjelpen folk trenger er jo aktuelt, uavhengig av folk som oppholder seg her illegalt. Vi har jo diskutert før at sykehusene prioriterer de mest lønnsomme diagnosene (og hva da med de som ikke har lønnsomme diagnoser, enn si ikke diagnoser i det hele tatt?) fremfor de som trenger det mest. Jeg er sikker på at dette påvirker den enkeltes følelse av å få hjelp mye mer enn om vi legger til eller trekker fra det antall barn og gravide fra tilsvarende en by med 15 - 20.000 innbyggere (ikke alle av dem er syke hele tiden...). Med vennlig hilsen Thor Egil

    SvarSlett
  5. Som sagt... er langt fra uenig i at folk skal få hjelp. Poenget mitt er at jeg skulle sett noe mer i forkant, eller i alle fall i tillegg, til slike forslag. Det er greit nok at dette gjelder veldig få mennesker, men uansett vil det øket presset på en allerede blodsprengt tjeneste (sorry, klarte ikke dy meg for litt ordspill).

    Vi må løse de utfordringene vi har, før vi påtar oss flere forpliktelser. Vi gir oss selv mer ris på baken... Hadde dette vært en ideell verden så skulle jeg gjerne åpnet våre sykehus for alle som trenger det. Dette må vi også se i sammenheng med sannsynlige kutt i statens utgifter i årene fremover - mye sannsynlig mindre overføringer til helse og omsorg.

    Preben

    SvarSlett