mandag 16. november 2009

Diesel-dal

Norge er nede i en diesel-dal for tiden, etter at regjeringa har foreslått å innføre en avgift på all diesel.

Siden diesel finnes i ulike varianter (noen mer miljøvennlige enn andre) vil denne avgiften også ramme den dyrere miljødieselen (biodiesel) mest.

I Norge tilbys det nemlig en lang rekke dieselprodukter:

  • Diesel (B0): Ren fossil diesel uten biodiesel innblandet
  • Biodiesel (B7): Diesel med minst 2,5, inntil 7 prosent biodiesel innblandet (standarddiesel på de fleste bensinstasjoner)
  • Høyinnblanda biodiesel (B30): Diesel med 30 prosent biodiesel innblandet
  • Rein biodiesel (B100)
En slik avgift som regjeringen har foreslått vil gjøre at høyinnblanda og rein biodiesel (B30 og B100) kommer relativt dyrere ut enn den vanlige dieselen (B0 og B7).

Det betyr at det blir billigere å forurense.

Det er ingen hemmelighet at det er uenighet mellom regjeringspartiene i denne saken. SV og Sp har stått på for å ikke innføre denne avgiften.

Grunnen til at vi står på er at biodiesel er en grunnleggende god idé. Fordelen med biodiesel er at biodiesel ikke bidrar på samme måte som fossil diesel til utslipp av skadelige klimagasser. Den brytes lettere ned i naturen enn vanlig diesel. Biodiesel har langt lavere giftighet enn fossildiesel, og gir ved forbrenning lavere utslipp av aromater og andre giftige forbindelser.

I tillegg til miljøeffekten, vil det også bety fare for at et svært biodieselanlegg i Fredrikstad blir en saga blott. Framtidsretta arbeidsplasser forsvinner. Bedriften Uniol har allerede sendt ut permitteringsvarsel. Norske Skog har varslet skrinlegging av sine planer for en biodieselfabrikk på Follum, dersom avgiften blir innført.

Siden biodiesel er en god idé finnes den tilgjengelig i dag over hele Norge, på nesten alle stasjoner. Kjøper du diesel fra en pumpe i Norge i dag, har den innblandet minst 2,5 prosent biodiesel. Påbudet om innblanding kom som en oppfølging av klimaforliket i Stortinget juni 2008. Det såkalte omsetningspåbudet stiger til 5 prosent i 2010 (påbudet vil ha unntak for enkelte drivstoffkvaliteter og for deler av landet på vinterstid).

Dette påbudet går greit, fordi de fleste europeiske biler fra rundt 1996 vil kunne kjøre på biodiesel uten behov for ombygging. Vanlig diesel kan innblandes opptil 5 % biodiesel uten at dette fører til problemer for de fleste dieselmotorer. Men høyere innblanding kan skape komplikasjoner for eldre dieselkjøretøyer på grunn av slanger og pakninger som ikke tåler biodiesel.

Mange forbinder biodiesel med matproduksjon, fordi biodiesel kan lages av planteoljer (raps er ofte brukt) eller dyrefett (destruksjonsfett, slakteriavfall, tallolje, fiskeolje eller brukt stekefett). Det er dette som kalles første generasjons biodiesel.

SV er selvsagt ikke for å "fylle mat på tanken" eller at regnskog skal hogges ned for å gi plass til dyrking av biodrivstoff. Derfor jobber vi også med å få på plass bærekraftskriterier som skal sikre at det biodrivstoffet vi tar i bruk er nettopp dette; bærekraftig. Det som er enda viktigere er utviklinga av andre generasjons biodrivstoff, hvor ikke bare dyrerester og matplanter går til drivstoff, men hvor også trær og busker brukes til drivstoffproduksjon.

Et poeng som har vært viktig for SV, er å gjøre 1. generasjons biodrivstoff fortsatt interessant, fram til vi har utvikla 2. generasjons biodrivstoff. Ap og SV er enige om at målet er å få Norge fra første til andre generasjons biodrivstoff.

Forskjellen er at avgiften henger sammen med dette. Ap mener at ikke avgiften har så mye å si for å få dette til.

Det hadde vært et godt argument, om det ikke hadde vært for at vi allerede har innført et innblandingspåbud - som for alle praktiske formål er et påbud om å blande inn første generasjons diesel. Ap har ikke tatt til orde for å gjerne dette.

Og det hadde vært et godt argument om man samtidig med at avgiften innføres ble satt store penger eller et lovforslag bak ønskene om å videreutvikle andre generasjons biodrivstoff, for eksempel en innfasingsplan for bruk av 2. generasjons biodrivstoff. Det foreligger hittil ikke.

Så hva gjør vi nå? Kan vi få stoppa det?

Det er en del av parlamentarismen at det er Regjeringa som foreslår og Stortinget som vedtar. Det gjelder også avgifter. Saken blir endelig avsluttet i finanskomiteen fredag 16.11.2009. Det skal holde hardt. Jeg tviler. Men siste ord er ikke sagt.

Finanspolitisk talskvinne i SV, Inga Marte Thorkildsen, skriver på sin blogg at om SV ikke får gjennomslag for fortsatt avgiftsfritak, må vi se videre på å øke omsetningspåbudet.

Det er en god plan. Vi står på.

Men biodiesel er en seigtflytende materie å jobbe med.

1 kommentar:

  1. Jeg synes det er synd at et initiativ for biodiesel nå ser ut til å bli ødelagt av det som for meg ser ut som en meningsløs avgift. Greit nok at biodiesel også har miljømessige negative effekter, men det var dette med signaleffekten da... hvilket budskap vi ønsker å sende og for ikke å snakke om forutsigbarheten for næringslivet og mannen i gata forøvrig.

    Men; det jeg egentlig lurer litt på, det er hvorvidt det stemmer som det kommer frem i mediene at dette med avgift på biodiesel opprinnelig er et SV-forslag?

    SvarSlett