søndag 29. november 2009

Boligpolitikken - om å krysse Rubicon

"Å krysse Rubicon" betyr å gjøre noe ugjenkallelig, ta et irreversibelt, avgjørende skritt, ta  avgjørelser som setter i gang en rekke krevende og risikable hendelser. 

Rubicon (fra lat. Rubico) var navnet på en elv i Nord-Italia. Elven er kjent fra romersk lovgivning som forbød noen å krysse den med militærstyrker. Dette for å hindre interne militære trusler mot det romerske senatet. Det var en grenseelv.  

Julius Cæsar krysset denne elven i år 49 f.Kr, mens han uttalte sine berømte ord "terningen er kastet" (alea est jacta), og erklærte dermed krig mot senatet (det er usikkert hvilken elv den tilsvarer i dag, men man antar at det er elven Pisciatello lengst opp, og Fiumicino ved utløpet til sjøen, i følge Wikipedia). 

Dette sitter jeg og tenker på mens jeg har de norske boligprisene i hodet.

På ett eller annen tidpsunkt krysset vi Rubicon. 

En gang var bolig noe man bodde i.

Men på ett eller annet tidspunkt gikk boliger fra å være et hjem og noe man bodde i, til å være en aksje, et spekulasjonsobjekt, noe man håper skal stige i verdi. "Boligen er din største investering" heter det på hjemmesidene til Huseiernes Landsforbund

Siden det store flertallet ser på boligen som en investering, skiller også boligprisene seg fra alle andre innenlandsmarkeder i Norge. Prisstigning på boliger oppfattes og ses på som noe grunnleggende bra.

"Se så mye mer boligen din er verd"-artiklene bygger opp under dette perspektivet. Det samme gjør meglere som beskriver boligprisnedgang som noe negativt

Men stigende boligpriser er ikke bare bra.

Det er også en utvikling for økt urettferdighet. Økt urettferdighet mellom de som har kjøpt, og de som skal kjøpe. Så lenge boligprisene stiger raskere enn lønna blir det bare verre og verre for de som skal etablere seg som nye boligkjøpere på markedet. 

Siden begynnelsen av nittitallet har lønningene litt mer enn doblet seg. I samme perioden er prisen på eneboliger tredoblet, småhus firedoblet og blokkleiligheter femdoblet, i følge SSB

Forskjellen mellom lønnsutviklinga og boligprisutviklinga er derfor en god indikator på urettferdighet. 

Mange ender opp som ufrivillig leieboere. I 1990 var det 58.000 personer som leide bolig i Oslo. I 2005 var dette tallet steget til 78.000.

- Det skyldes ikke at det er blitt bygd flere utleieboliger på denne tiden, for det har nesten ikke skjedd. Det er et utslag av at flere privatpersoner har kjøpt opp eller arvet leiligheter som de ikke selv bor i, men betrakter som en investering og leier ut, sier Tore Johannesen, avdelingsdirektør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) til leieboerforeningen i en artikkel fra 2005.

Huseiernes Landsforbund mener det i stor grad er folk i femti-åra som ser på leilighetene som sparegris. De kjøper én eller to leiligheter ekstra, som de leier de og får dekket renter og avdrag, og blir sittende med en leilighet som stiger i verdi. 

Hyggelig for dem. Det har vært bra investeringer - for de som kom inn tidlig.

Men det er like forbanna urettferdig. 

Regjeringen har derfor gjort en del endringer overfor boligmarkedet.

Blant tiltakene er 

Tiltakene er i riktig retning. For mange vil disse tiltakene være gode plaster på såret.

Men ingen av dem endrer det fundamentale, nemlig et boligmarked helt ute av kontroll. To av de viktigste tiltakene, økt bostøtte og flere billige Start-lån, bidrar sannsynligvis til å øke prisnivået i boligmarkedet, snarere enn å senke det. 

Tiltakene nevnt over er nødvendige. Prisutviklinga de neste femten årene vil fortelle om disse tiltakene var tilstrekkelige. 

Jeg frykter det verste. 

"Å krysse Rubicon" betyr å gjøre noe ugjenkallelig, ta et irreversibelt, avgjørende skritt, ta  avgjørelser som setter i gang en rekke krevende og risikable hendelser.

Vi har krysset Rubicon. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar