lørdag 20. mars 2010

Etikk som metervare

Det er en trend i tiden at man ser på etikk som metervare. Det skal alltid være mer etikk.

Ikke "en annen" etikk. Bare "mer". Etikk er blitt noe man ta med seg i en bærepose. Et objektivt verdigrunnlag som "vi etiske" følger, mens "de uetiske" synder mot.

Verdier hugd i stein. Litt som bibelen møter Robocop.

Jeg er ikke enig i dette perspektivet på hva etikk er. Etikk er praksis ut fra verdier. Mennesker har ulike verdier. Ingen er uten etikk. Ingen er uetiske. De har bare et annet verdigrunnlag.

Derfor dreier det seg ikke om mer eller mindre etikk, men om hva slags etikk.

Oljefondet er et slikt eksempel. Jeg er veldig for at oljefondet har fått nedfelt noen retningslinjer for sine investeringer. Retningslinjene sier at fondet ikke skal investere i selskaper som

  • produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper,
  • produserer tobakk,
  • selger våpen eller militært materiell til stater som er i krig.
  • medvirker til eller selv er ansvarlig for grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, de verste former for barnearbeid,
  • medvirker til eller selv er ansvarlig for alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner
  • medvirker til eller selv er ansvarlig for alvorlig miljøskade
  • medvirker til eller selv er ansvarlig for grov korrupsjon
  • medvirker til eller selv er ansvarlig for andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer

Mine verdier tilsier at dette er god etikk (med unntak av siste punktet, som refererer til dette objektive, grunnleggende etiske" som en verdi som er alment gitt).

Og derfor synes jeg det er bra at SV støtter kravet fra en rekke organisasjoner om å også inkludere statsobligasjoner i dette regelverket.

Men å si at de som er mot dette er uetiske, er jeg mot. Høyres Svein Flåtten sa tidligere i høst at han var skeptisk til å skape et stort byråkrati rundt oljefondet, mens FrPs Christian Tybring-Gjedde kalte forvaltningen "etikk-imperialisme".

De mener altså at det er greit å tjene penger på miljøskade, korrupsjon, drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid og de verste former for barnearbeid.

Det er en ærlig sak å være mot slike retningslinjer, å stå for slike verdier. Ja, selv om disse retningslinjene i dag kan framstå for de fleste av oss som et objektivt, universelt verdigrunnlag for oljefondet som alle er enige i, noe opplagt, må jeg minne om at dette var pokker heller ikke opplagt at det ble slik.

Det var nemlig SV, som sammen med Arbeiderpartiet og Frp, som mot stemmene til regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre i 2002 fikk dratt i gang disse retningslinjene.

Men jeg mener ikke disse partiene som var mot da er eller var uetiske. De bare har andre standarder, andre verdier.

La oss derfor debattere innhold og konsekvens, fremfor å stemple noen som mer eller mindre uetiske.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar