Dette flotte sitatet er gjengitt på Høyres Torbjørn Røe Isaken sin blog, og skal vel være en slags påminnelse om at det er høyresida som eier frihetsbegrepet.
Nuvel.
En ting er den feilaktige påstanden om at venstresidas vil at alle skal være like. Det er jo bare vrøvl. Det er jo høyresida - ikke venstresida - som ønsker å putte flest mulig folk i uniformer.
Men venstresida har et krav om like muligheter. Og det er her venstresidens frihet er så sterk og fin.
Og neste gang høyresida roper om at venstresida tar friheten fra folk, skal jeg slå dem i hodet med datalagringsdirektivet. SV har vært, er og kommer til å stemme mot datatlagringsdirektivet når det kommer til Stortinget en gang til høsten.
Det som skjer nå, er at Høyre antakelig er i ferd med å svelge datalagringsdirektivet (Aftenposten papir). Det betyr ikke bare at Høyre ikke er til å stole på, men at de er i ferd med å sette EU-lojaliteten høyere enn prinsippet om den liberale frihet, om at vanlige folks frihet, at vanlige folks bevegelser på telefoni og internett likevel skal kunne overvåkes uten å være mistenkt for noe.
Det er frihetsrøveri, med hilsen fra Høyre.
Det som gjør meg forbanna er at det er ikke første gang at Høyre tar friheten fra folk. Det er et mønster.
Når man ser på hva de konkret gjør, er høyresida frihetsrøvere på heltid:
- Høyre vil kutte i skatter (til de som har mest fra før). Disse skattekuttene betyr mindre penger til offentlig velferd. Til sammen utgjør Høyres forslag om kutt i skatter mellom 15 og 17,7 mrd. kroner i året. 15 mrd kr kunne finansiert rundt 30.000 årsverk i offentlig sektor; lærere, sykepleiere, omsorgsarbeidere og barnehagepersonell.
- Høyre vil gi de største skattegavene til de som har mest fra før. En person som tjener 150.000 kr. vil få 800 kr. i skattelette i året med Høyre . En inntekt på 400.000 kr vil gi 2.480 kr i skattelette. De aller rikeste vil på sin side få en gjennomsnittlig skattelette på nærmere 25 mill kr, og mange av dem slutter sannsynligvis å betale skatt. Stein Erik Hagen vil få rundt 13,8 mill kr. i skattelette hvert år i fire år.
- Høyre vil svekke retten til fast jobb for folk flest, ved å styrke arbeidsgivers rett til å gi midlertidige stillinger. De vil børsnotere Posten og konkurranseutsette NSB, som betyr økt press på de ansattes jobbsikkerhet.
- Sentrale krefter i Høyre vil svekke sykelønnsordningen, som er det samme som å fortelle syke folk at de egentlig bør komme seg på jobb.
- Høyre vil ”stille strengere krav for trygdeytelser og sosialhjelp”.
- Høyre vil at en stor del av norsk, offentlig eid vannkraft kan børsnoteres og selges ut. Det at faste, årlige inntekter i statskassa (til barnehager, skoler og sykehus) forsvinner, i bytte mot ett, stort beløp i ett år. Når disse pengene er brukt opp betyr det færre og dårlige offentlige tjenester for folk flest.
- Høyre vil åpne for en rekke privatskoler med offentlig støtte som tas fra den offentlige fellesskolen og dermed svekker denne. De vil styrke private sykehus, på bekostning av
offentlige sykehus. Det innebærer en privatisering av sentrale velferdsoppgaver som gradvis skyver Norge mot et samfunn fra et sted hvor alle skal ha like muligheter, til at det er lommeboka som bestemmer. - Høyre vil starte oljeboring i områdene utenfor Lofoten-Vesterålen, som truer fiskeriene og er en brems for å få Norge over i en mer klimavennlig retning.
- Høyre er for forurensing og mot å øke bompengene i rushtida i byene, for å redusere biltrafikk og miljøutslipp og gi mer penger til kollektivtrafikken og sykkelstier. De vil prioritere hundrevis av milliarder på økt biltrafikk og fire felts motorveier over blant annet Haukelifjell og Dovrefjell framfor for å satse på lyntog.
Høyre seiler nå fram på meningsmålingene. Det er selvsagt hyggelig for dem. Men det seiler under falsk flagg.
De er ikke frihetsforkjempere. De er frihetsrøvere på heltid.
Enig i din skepsis til DLD.
SvarSlettStusser imidlertid litt over de øvrige punktene du trekker frem - det er nesten nødvendig med en presis definisjon av frihetsbegrepet for å ha en meningsfull samtale om dette.
Det du sier er altså at
- det er uforenlig med frihet ikke å gjennomføre mer tvungen redistribusjon gjennom skattesystemet?
- det er uforenlig med frihet å ønske kontraktsfrihet mellom arbeidsgiver og arbeidstager har ingenting med frihet å gjøre?
- frihet er bare forenlig med at andre tar 100% av regningen ved sykefravær?
- frihet er bare forenlig med en stor grad av offentlig eierskap, blant annet, så vidt jeg kan skjønne, fordi det er avgjørende for friheten at statens inntekter kommer fra direkte eierskap, snarere enn gjennom skattlegging av f.eks. private kraftselskaper, eller gjennom investering av realiserte verdier?
- frihet er ikke forenlig med at enkeltmennesker tar initiativet til å starte og drive skole, og at foreldre sender barna sine dit?
Jeg kan se noen argumenter for at reell frihet er vanskelig uten visse velferdsytelser innen f.eks. helse og skole eller grunnleggende trygghet ved f.eks. sykdom. Men et frihetsbegrep som gjør det åpenbart at den listen av (karikerte) standpunkter du presenterer, er frihetsrøveri, det må du nesten definere, for det er nok ikke det mest vanlige i bruk.
En debatt om frihetsbegrepet er selvsagt interessant. Men jeg ser ikke helt hvordan denne listen er et bidrag. Kunne man ikke tenke seg at sosialister rett og slett gjorde slik Håvard Nilsen har tatt til orde for, akseptere at man ikke er for individuell frihet på alle områder, fordi man har andre verdier man setter høyere? Det gir en tydeligere debatt. Alternativt trenger man et skikkelig venstrefrihetsbegrep. Cathrine Holst jobber jo med slikt, men selv med et slikt begrep, blir listen som er beskrevet her litt diffust relevant for meg.
Hei igjen, Nils August. Folk begynner snart å tro det er noe mellom oss. (Et osean, kanskje - haha).
SvarSlettJeg synes innlegget ditt illustrerer veldig bra hvordan høyresida ser på frihet. Det jeg kaller fordeling for at alle skal ha like muligheter, kaller du "tvungen redistribusjon". Der jeg ser en maktkamp mellom arbeidsgivere og ansatte ser du "kontraktsfrihet".
Du skriver at punktene er karikerte. Det er desssverre feil. De er i høeste grad konkrete, og hentet fra Høyres kommentarer til saker i Stortinget den siste tiden + Høyres arbeidsprogram. Kilden til lista er http://www.sv.no/Forside/Siste-nytt/Nyhetsarkiv/Hvem-tjener-pa-en-regjering-med-Hoyre-og-Frp
Ja, et osean, eller i hvert fall et par små prosentpoeng forskjell i statens andel av BNP... Har forresten gitt deg en positiv kommentar på kraftverk:)
SvarSlettKilden er altså hentet SVs valgkampretorikk, betryggende... Jeg mente ikke med dette at faktaopplysningene var gale - men formuleringene rundt er karikerte: "å fortelle syke folk at de egentlig bør komme seg på jobb" kan f.eks. oversettes med "å fortelle folk at hvis de er friske nok til å jobbe bør de gjøre det, samtidig som tryggheten til de syke ivaretas". Tilsvarende kan man si om f.eks. midlertidige ansettelser og friskoler. Det blir noe uredelig og meningsløst demoniserende ved måten motparten fremstilles på, som vel er greit for en partipolitiker, men som vanskelig lar seg forene med brukbar samfunnsdebatt.
Regnet kanskje med at du ikke ville like formuleringene... La meg forklare hva jeg legger i det:
Det er ikke noen tvil om at skatt (i noen grad) er tvungen redistribusjon. Penger tas fra en person, i noen grad mot dennes vilje (i et sosialistisk samfunn vil alle selvfølgelig også ønske å gi det de kan...:)) La meg understreke at jeg på ingen måte er imot skatter av den grunn. Men at det også har noen implikasjoner for frihet, er åpenbart, og at det for folk i egenskap av skattebetalere gir mindre frihet, mener jeg også er nokså åpenbart. Er du uenig i det?
Det betyr selvsagt ikke at det er hele historien. Skatt gir offentlige inntekter, som kan brukes på å gi større reell frihet på andre områder - eller som man kan mene er nødvendig av andre årsaker. Men det er åpenbart ikke slik at enhver offentlig utgift gir større reell frihet, og det er heller ikke slik at det alltid er målet (heller ikke for meg, kan jeg avsløre). La oss ta deler av velferdsstaten, for eksempel: I Norge er mange ytelser slik at man får mer igjen jo mer man tjener. Det gjelder fødselspermisjon, pensjon o.l. Jo, i en viss forstand får rike pensjonister større frihet når de får en høy pensjon som gjør at de kan opprettholde sin levestandard, uten å spare privat. Men det er ikke slik vi vanligvis forstår frihet. Proporsjonal alderspensjon betyr en obligatorisk sparing, som sikkert er i tråd med manges ønsker, men som innebærer høyere skatt for mange i faser av livet hvor de tenker de kunne trengt pengene mer, at pengene hadde gitt mer frihet, enn som gamle - for eksempel i etableringsfasen.
I forlengelsen av dette: Når du sier at skatteletter gir mindre offentlig velferd - som formodentlig her er synonymt med reell frihet, noe du bør problematisere og argumentere for - går du ikke inn i hva Høyre faktisk vil kutte i, og hvordan dette forholder seg til frihet. Vil for eksempel kutt i landbruksstøtten gi mindre frihet? I hvilken forstand? Selvfølgelig, i den forstand at de som ønsker å være bønder i Norge, og tjene akseptabelt på det til tross for at det er kostbart i Norge, får større reell frihet til likevel å være bønder, betalt av staten. Men det er ikke slik vi vanligvis bruker ordet frihet.
Det er greit at du mener et hvert kutt i budsjettet er usosialt, selv om også det er en tvilsom påstand, eller at innretningen på middelklassevelferden er nødvendig for det gode liv eller noe i den retning: Men siden du så spesifikt angriper for eksempel skattelettelser og friskoler som "frihetsrøveri", må man ha lov til å forvente noe mer av en argumentasjon av hva som ligger i dette.
Hei!
SvarSlettEr også veldig skeptisk til DLD. Jeg tror rett og slett ikke på intensjonene bak direktivet og jeg er heller ikke overbevist om at direktivet kun vil bli benyttet til hva det opprinnelig ble utarbeidet for - forhindre terrorisme og annen alvorlig organisert internasjonal kriminalitet. Når direktivet blir vedtatt vil det også bare være et spørsmål om tid før vi får tilhørende forskrifter som utvider direktivets nedslagsfelt - DLD er starten på en ny epoke innenfor overvåking.
Men; det jeg synes er veldig snodig i denne debatten - det er at det ser ut til å være høyresiden i politikken som er for direktivet, mens enkelte paritier i sentrum og på venstresiden som er mot. Jeg har hele tiden hatt inntrykket av at de borgerlige partiene setter individets frihet i fokus - individets rett til å råde over egne liv og midler. Hvorfor skal ikke dette gjelde når det gjelder noe som i bunn og grunn er grunnleggende menneskerettigheter? Dette synes jeg er rart. Jeg hadde forventet et speilbilde av dagens situasjon, men det gleder meg at partier som SV tar tydelige prinsippielle standpunkter.
Dessverre er jeg nok rimelig sikker på at direktivet blir vedtatt i Norge, og det som da blir neste spørsmål er om SV (og SP som jeg også tror er mot?) kommer til å fortsette i regjering når man er så uenige i et slikt verdispørsmål? I så fall blir det jo ironisk at venstresiden som er i mot, vil vedta å innføre et direktiv som høyresiden er for...
Preben
Hei, Preben. Ja, SV kommer til å fortsette i regjeringen, selv om Arbeiderpartiet stemmer for datalagringsdirektivet. I denne saken er vi enige om å være uenige, som det heter. I regjeringserklæringa (Soria Moria II) står det at SV og Sp er mot, men at Ap er for, forutsatt at "det ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet" (og hva som er "klare negative konsekvenser", ja det er vi jo da uenige om).
SvarSlettKjære Nils August. Takk for flott og langt svar. Jeg har lest hele, men kommenterer bare noen få ting her.
SvarSlettJeg mener at den typen "back-of-an-envelope-reaganomics" som jeg mistenker deg for å ta til orde for her bare er surr, og det burde nå være så uttrykkelig bevist at det er ikke så mye å bruke tid på.
At Høyre skal klare å få til et kraftig kutt i landbruksstøtta skal jeg like å få sett. Jeg vet dere sier det, men de (Dere) har jo aldri greid det.
Så er det helt klart at det finnes sider ved staten som jeg og SV er mot. Du har helt rett i at den er ikke perfekt. Vi bruker millioner på kontantstøtte, på et sløsende forsvar, på lite framtidsretta oljeforskning, på nettolønnsordninga osv. Det er mye å ta tak i.
En siste ting: At du beskriver rapporten som "valgkamppropaganda" er greit nok, men hver eneste påstand er dokumentert med en referanse og en koblingen til kilden. Det er 177 fotnoter og fire sider med referanser. Les blekka før du stempler den.
Hei!
SvarSlettJeg kom over en artikkel om DLD i Tyskland og hvordan folks oppfatning av frithet og påfølgende rettsprosess nå har blitt avgjort i en grunnlovsdomstol:
http://www.digi.no/836895/datalagring-uforenlig-med-tysk-grunnlov
Interessant i forhold til frihetsdebatten som kjøres her sett opp i mot DLD.
Preben
Jeg tror du tillegger meg en del meninger jeg ikke har- "back of the envelope Reaganomics" - hva er det ment å være, og hvor tar jeg til orde for det? Jeg tror ikke at skattelettelser er selvfinansierende; derimot er de fleste økonomer enige om at skattelettelser påvirker skattegrunnlaget. Jeg har skrevet nokså utførlig om dette tidligere: http://www.minerva.as/2009/09/18/voodoo%C3%B8konomien/ Kort: Det finnes "gode" kutt. I tillegg til alle de jeg foreslår, som du vel er uenig i, kan man se på innretningen av kontantstøtten, og gjerne på nettolønnsordningen (kanskje ikke de helt store pengene, men jeg skjønner at du fortsatt er bitter på rederiene...:). Forsvar er vi selvsagt helt uenige om. Forskning på olje er en lønnsom investering, så der må argumentet ditt være at det er moralsk galt, ikke at det skal balansere budsjettet.
SvarSlettEllers har jeg faktisk lest hele blekka - det var faktisk jobben min i fjor sommer... Problemet ligger ikke først og fremst i referansene og fotnotene, men i vinkling, tolkning og seleksjon. Men la nå det ligge i denne omgang...