Det er ikke bare innen kjønnsforskning at man forvirrer tro med vitenskap, og gjør troen til politikk. Harald Eia burde lage en oppfølging om økonomifaget.
Men la meg begynne med å fortelle en annen historie. Den om at verden går framover. Heng med.
I Ulsteinvik i Møre og Romsdal blir deler av gatelyset byttet ut med LED-lamper. LED-lamper er en smart oppfinnelse, fordi det er lamper som gir mer lys for mindre strøm. Gatelysene som installeres i Ulsteinvik trekker 21 watt hver, som er cirka en sjettedel av vanlige gatelys. Det er energieffektivisering i praksis.
Ulsteinvik får nå sitt miljøvennlige, opplyste "LED-light district".
LED-teknologien (light-emitting diode) brer seg ut på stadig flere områder. Den finnes i lommelykter, trafikklys, hodelykter, som bremselys på biler og som kabinlys i fly. Oppdagelsen ble gjort allerede på 20-tallet, men ble ikke masseprodusert før sent på 60-tallet, da den dukket opp som bakgrunnslys på displayet til de første håndholdte kalkulatorene.
LED-lamper forteller en fortelling om hvordan det lokale og globale henger sammen rundt en teknologi. Gatelysene i Ulsteinvik er satt sammen og støpt i Kina, mens lysdiodene er produsert i USA. Lysplanen for Ulsteinvik kommune er laget av firmaet Zenisk og Kristin Bredal som holder til i Bernhard Herres vei i Oslo.
Men det er også en annen fortelling, nemlig den om hvordan økonomisk teori av i dag ikke er i stand til å forholde seg til de viktige faktorene bak økonomisk utvikling. Det er ikke utviklingen av LED-teknologi de lærer, de rundt 20.000 studentene som hvert år studerer økonomi i Norge; om at det var en russisk forsker som i 1927 publiserte det første funnet av grunnlaget for LED-teknologien, nemlig elektroluminescens (elektrisk energi som går direkte over til lysstråling uten at det behøver å skje noen varmeutvikling).
At det skulle gå 40 år fra oppfinnelsen ble gjort til den ble kommersialisert. At det var Hewlett-Packard som i 1968 først produserte LED-kalkulatorer, basert på ny halvlederteknologi fra forskningsgiganten Monsanto. At det går en lang og kronglete vei med teknologisk utvikling, med tilfeldigheter, med gjennombrudd, motstand og muligheter, med store foretak som bestemmer seg for å få noe til, og ikke minst at det er et hav av tid - fra et russisk laboratorium i 1927 til lysplanen for Ulsteinvik kommune og 2010.
Det er ikke dette de lærer, økonomistudentene. At samfunnsutvikling er en fortelling om teknologisk utvikling, om forskning og innovasjon, om store foretak, om vilje, om plan, om tilfeldigheter og om at innovasjon tar tid.
En økonomistudent som er opptatt av økonomisk vekst lærer grunnleggende sett bare én ting: At økt velferd og økonomisk utvikling skjer gjennom at priskonkurranse mellom en rekke viljeløse, små selskaper som produserer det nøyaktig samme, identiske produktet som kunden etterspør.
Perfekt konkurranse - dette ene øyeblikket hvor tilbudet fra all verdens produsenter med identisk produkt møter en statisk etterspørsel etter det samme produktet - er det faglige grunnlaget og den politiske rettesnor for enhver økonom som ønsker utvikling.
Paradokset er at teorien for utvikling ikke forteller om utvikling, den spør ikke om de viktige tingene, den bryr seg ikke om det som er essensielt.
For hvis alt forklares med tilbud og etterspørsel, hvor var egentlig etterspørselen etter LED før den var funnet opp?
Hvordan kan teknologisk utvikling skje, i en rekke selskaper som forutsettes å produsere nøyaktig det samme?
Hvordan kan noen, store selskaper fungere som teknologiske lokomotiver, når teorien forutsetter at ingen bedrifter har mer makt enn de andre over prisdannelsen?
Og hva med spørsmålet om tid? Det tok 40 år fra Oleg Vladimirovich Losev i 1927 rapporterte om oppdagelsen av LED, til Hewlett-Packard introduserte teknologien kommersielt. hvor finner du dette igjen i en tilbuds- og etterspørselskurve? Har du noen gang sett en tilbudskurve og en etterspørselskurve? Den ser slik ut. Den viser 'antall produkter' på den ene aksen. Og 'pris per produkt' på den andre. Hvor i all verden er tidsaksen? Hvor er de førti årene det tok fra oppdagelsen til kommersialiseringen? Hva skjedde i mellomtiden?
Den finnes ikke.
LED-teknologien bygger på samme teknologi som laseren, som ble kommersiell på 60-tallet. Var det noen forbindelse mellom disse oppfinnelsene? Hva var Monsantos rolle? Var kanskje amerikanske forsvarskontrakter med i bildet? Skriv det ut, og plasser det i markedskurven.
Joda!
En teori uten teknologisk utvikling er kort fortalt en teori for perfekt stagnasjon. Likevektsteori er derfor noe av det mest virkelighetsfjerne, minst relevante og mest politiske som er produsert.
Det er politisk, fordi økt konkurranse, privatisering og reduksjon av offentlig sektor følger helt naturlig som politiske anbefalinger om man ber økonomer anbefale politikk ut fra likevektsteoriens forutsetninger.
Likevektsteorien er ikke bare virkelighetsfjern og irrelevant teori, den er også størknet høyrepolitikk. Den tjener noen sin politiske hensikt.
Like forbanna blir dette faget podet inn i alle som skal lære seg økonomifaget. Det bør det bli en stopp på.
For i universitets- og høyskolelovens §1-5 heter det at institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning og forskning utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige prinsipper.
Det er ikke bare innen kjønnsforskning at man forveksler tro med vitenskap, og gjør troen til politikk.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ulsteinvik er vel strengt tatt ikke i Sogn og Fjordane, men i Møre og Romsdal ;-)
SvarSlettMilde himmel, takk for rettelse! Har endret rett i teksten. Med vennlig hilsen Thor Egil
SvarSlettJeg forstår at dette er ment nokså polemisk, men du kan jo ikke bevise at et priskryss er uvitenskapelig ved å henvise til at det ikke kan forklare alt. Priskrysset er svært god vitenskap på den måten at det forklarer nokså perfekt produksjon og prissetting innenfor markeder der konkurransen er perfekt -- altså akkurat det det utgir seg for å være.
SvarSlettMer generelt er heller ikke likevektsteori så enkel som du fremstiller den. Likevektsteori handler ikke om at økonomien til enhver tid befinner seg i likevekt, men om at a) når sjokk (renteheving, prisøkning) skyver økonomien ut av likevekt dras den etterhvert tilbake og b) når likevektspunktet flyttes (økt produktivitet, f.eks. pga billigere LED-lys) flytter også økonomien etter.
Mange økonomer oppfører seg som om denne hammeren er det best egna verktøyet til å forklare alt, og det kunne selvsagt blitt et artig tv-program. Men det er ikke så mange av dem blant professorene. Jeg har i hvert fall opplevd professorene på UiO som veldig klare på hva som er modellenes forutsetninger.
Økonomifaget er ofte det eneste stedet man får høre argumenter for lønnsulikhet og mot f.eks. fagforeninger. Disse økonomiske effektene blir gitt veldig stor politisk betydning av en del politisk naive studenter. Det farligste med økonomifaget er de som har gått der, og derfor tror de er med i et illuminati som forstår hvorfor alt som finnes av økonomiske forskjeller og urettferdigheter er nødvendige. Men det er altså ikke det som faktisk blir lært bort i "økonomifaget".
Utvikling skjer gjennom et ønske om å forbedre produktene. Lage det bedre og/eller billigere enn konkurrentene sånn at bedriften kan tjene mere penger og øke markedsandelen.
SvarSlettSamtidig kan effektiviteten økes ved å kutte ut utviklingsavdelingen.
Grunnen til at bedrifter bruker ressurser på utvikling må derfor være:
1: Konkurrentene gjør det, derfor må vi gjøre det også, ellers blir vi utkonkurrert.
2: Utviklingskostnadene dekkes inn gjennom økt inntjening på nye produkter. Fortjenesten videreutvikling gir overstiger besparelsen ved å kutte ut utvikling.
Forutsetningene endres kontinuerlig gjennom nye krav og ønsker, som f.eks. miljøkrav. Dette tvinger frem utvikling. Samtidig er folk mer villig til å bytte ut noe som fungerer når erstatningen er mer fancy. Høyere utskiftningstakt er også med på å øke inntjeningen.
Så utvikling lønner seg, men om det er skrevet ned i lærebøkene vet jeg ikke, heller ikke om det jeg har rablet ned er relevant i forhold til innlegget ditt...
Thor Egil, hvis du skal fortsette å kommentere så mye på økonomifaget, og det er virkelig mye å ta fatt på, foreslår jeg, helt alvorlig, at du tar deg en prat med en økonom, gjerne en på venstresiden, Kalle Moene eller Hilde Bojer eller noe slikt hvis du ikke vil utfordre egne ideologiske dogmer... - jeg synes i hvert fall du burde slutte å karikere økonomifaget så håpløst, det bringer ikke debatten videre. Det er ingen som mener det du impliserer her, selv om jeg vet at mange samfunnsgeografer ynder å undervise som om det var slik.
SvarSlettHei igjen, Nils August. Du kan ikke for alvor mene at ikke paretooptimalitet er knyttet til perfekt konkurranse i likevekt, og at dette perspektivet ligger til grunn for det meste av Høyres nærings-, privatiserings-, konkurranse-, bolig-, velferds- og transportpolitikk? Du vet bedre.
SvarSlettHei, Indregard. Jeg kritiserer ikke priskrysset for at det ikke forklarer alt. Jeg kritiserer det fordi det ikke forklarer noe som helst, aller minst det som er virkelig viktig.
SvarSlett