Selgerens jobb nummer to er å presentere og diskutere baksiden av medaljen; på en troverdig måte argumentere og overbevise om at ulempene ikke er så alvorlige, eller at forsiden er mye finere enn baksiden og langt på vei veier opp de ulempene som baksiden måtte medføre. Jeg synes at en god selger er de som på en tillitsvekkende måte inkluderer trinn to.
Litt for mange selgere befinner seg bare på trinn 1.
Én av dem er Høyre.
For hvem har ikke hørt den evige messingen om lavere skatt? At om vi bare får satt ned skattene så øker den personlige friheten og alt blir mye bedre.
Det er som de lover gratispenger.
(Og de kritiserer SV for manglende troverdighet? De svinepelsene!)
Baksiden av medaljen er selvsagt at noen må betale regninga. Og den regninga er ikke liten.
Et eksempel:
- Å gi alle arbeidende nordmenn seks tusen kroner i skattelette i ett år koster 15 milliarder kroner i året.
- For å få råd til et slikt kutt, må Høyre kutte omlag 30.000 årsverk i skole, barnehager og sykehus.
Og da snakker vi om en forholdsvis moderat skattelette, tilsvarende fem hundre kroner i måneden per pers. Det er ikke store greiene. Men i sum blir det svært mange stillinger som forsvinner på din skole, på ditt sykehus, i din barnehage.
Høyres evige dilemma er nemlig at jo mer man gir i skattelette, jo større er regninga. Og ja, de veit at dette er vanskelig. Høyre er evig fanget mellom følelser og fornuft.
Men de snakker ikke om det.
De snakker ikke om baksiden av medaljen. Når hørte du Høyre sist fortelle om hvilke kutt de skal gjøre i offentlig velferd, for å få råd til skattelettene? At de presenterte og diskuterte baksiden av medaljen sin, at de på en troverdig måte overbeviste deg om ulempene ikke er så alvorlige, eller at forsiden er mye finere enn baksiden og langt på vei veier opp de ulempene som baksiden måtte medføre?
Jeg synes at en god selger er de som på en tillitsvekkende måte inkluderer trinn to. Høyre er ikke én av dem.
Neste gang Høyre forteller deg om hvor mye skattelette de skal gi deg, skal du samtidig be om å få se kuttlista.
Sukk!
SvarSlettLitt kritikk først, men les hele, så skal jeg gi en innrømmelse på slutten:
Jeg antar at du er kjent med at det er noe som heter alternativt statsbudsjett? Der går disse kuttene frem.
"For å få råd til et slikt kutt, må Høyre altså kutte omlag 30.000 årsverk i skole, barnehager og sykehus" - det er blant de dårligste salgstriksene i boka, Thor Egil. Gjengangerne på kuttlista er landbruk, bistand, offentlig administrasjon, egenandeler i helse, o.l. Jeg kan ikke huske at Høyre har kuttet i skole. Det er mulig de har gått inn for lavere utbyggingstakt for barnehager enn SV. Alt dette har vært kjent, og ikke skjult. Kuttlista produseres hvert eneste år, og omtales i mediene.
Når man driver valgkamp, snakker man om fremtiden. Da er det i stor grad slik at det er snakk om eventuelt å gi mindre økninger til noen av disse formålene, snarere enn å kutte i dem. Det blir litt pussig om du forventer at Høyre skal ha som valgkampslagord at "Med Høyre får du litt mindre økninger i visse offentlige velferdsgoder enn du vill fått med SV". Bør SV gå ut å si det samme, sammenlignet med Rødt?
Men Høyre sier alltid at de er for en mindre stat enn f.eks. SV. Det er bare at du har det for deg at de må si det på en måte som får frem deres sanne, onde høyresjel. Men det blir som om jeg skal forvente at SV sier: "SV går til valg på å øke skattebyrden for bedrifter som sliter og for helt alminnelige arbeidsfolk, vel vitende om at det kan føre til økonomiske problemer for mange." Selvsagt sier ikke SV noe slikt, for det er ikke slik man oppfatter det. Det samme gjelder Høyre.
Jeg ser for øvrig at du er stolt av overhodet ikke å ta hensyn til dynamiske effekter. Det er omtrent like vitenskapelig som den mest karikerte av Eias kjønnsforskere. Skattelette er ikke selvfinansierende, la oss være enige om det, men noen dynamiske effekter vil det normalt (ikke alltid) være.
Når det er sagt: Jeg ønsker meg ofte reelle kutt, og synes Høyre er altfor forsiktig. Men jeg ønsker meg at Høyre selger mer offensivt det de faktisk har av kutt. Partiet er for ofte for feigt - som alle andre norske partier, for øvrig - i forhold til å utfordre velgere, til å stille alternativer mot hverandre og velge klart mellom dem. Sånn sett er jeg i noen grad enig med deg, men med den forskjellen at Høyre idag i liten grad går inn for veldig mye kutt, blant annet fordi de ikke helt tør å snakke om kutt.
Hei, igjen Nils August og takk for godt bidrag.
SvarSlettDa er vi enige om at Høyre ikke snakker høyt nok om kuttene sine, men velger å pakke dem inn i vatt. Og vi er enige om at skattekutt ikke har en dynamisk effekt som er større enn 1 - og derfor er det første og fremst maktpolitikk og ikke økonomiske effekter som er interessante å analysere. Vi burde gi ut debattbok sammen!
Jeg skal bruke helgen på å sette meg skikkelig inn i Høyres alternative budsjett for 2010. Men kan vi ikke også være enige om at skattekutt ikke kan finansieres gjennom å gi "litt mindre mer" til andre tiltak, som du skriver, de må motsvares krone for krone i budsjettet: Én milliard i skattekutt og mindre inntekter til staten kan ikke finansieres gjennom å gi "en milliard mindre i mervekst på vei". Da må du kutte i vei.
Thor Egil
Nesten enige...:) - men nei: Hvis man kutter skattene i budsjettet for neste år, kan man fortsatt bevilge mer til alle formål enn man gjorde inneværende år. Men man kanb bevilge mindre enn en som ikke ville kuttet skattene. På samme måte som en som ikke kutter skattene kan bevilge mindre enn en som øker skattene. Hvordan dette ser ut over tid, er et mer komplisert spørsmål, fordi eventuelle dynamiske effekter er sterkere over tid. Hvordan de dynamiske effektene ser ut, er også i stor grad avhengig av hvor nivået ligger (som er en av grunnene til å anta at de er større i Norge enn f.eks. i USA).
SvarSlettSkjønte ikke det med maktpolitikk?
Ellers hadde jeg altså to poenger: 1) Enig i at Høyre kunne snakket høyere om de få kuttene de har. 2) Hovedproblemet er at Høyre ikke har så veldig mange kutt, og at de derfor normalt ender opp med skatteletter i størrelsesorden 0,5 prosent av BNP, eller omtrent en prosent av statsbudsjettet. Vi kan kanskje alle være enige om at det ikke er briste eller bære for velferdsstaten?