Preses minus

Senterpartiet har vedtatt at den kirkelige preses - sjefen for biskopene - skal ha sitt kontor i Trondheim. Det mener de fordi - vel - ganske sikkert fordi flertallet i stortingsgruppa ikke kommer fra Oslo, og - vel - fordi Trondheim ikke er Oslo.

Altså at det dreier seg om distriktspolitikk. 

Det pikante er at kirken selv mener preses bør ha kontor i Oslo. 

Arbeiderpartiet - hvor flertallet i stortingsgruppa også kommer fra andre steder enn Oslo - har vedtatt at preses skal ha kontor i Trondheim, men kan få lov til å bo i Oslo. Eller var det omvendt? Jeg husker ikke. Poenget var at det var et surrete kompromiss for å gjøre alle i Arbeiderpartiet like misfornøyde, inkludert kirken selv. 

Preses minus. 

Derfor er jeg stolt over at SV er det eneste partiet som nå tør å være prinsippiell, og si det som alle bør si, nemlig at dette bør kirken bør bestemme selv. 

- SV mener kirken selv bør ha avgjørende innflytelse på hvor preses skal lokaliseres. Det er fordi vi er i gang med å skille kirke og stat, og likestille ulike trossamfunn. I dette ligger det at kirken i større grad skal bestemme over seg selv, slik andre trossamfunn også får, sier Bård Vegar Solhjell, som er parlamentarisk leder i SV .

Han understreker at dette ikke først og fremst er en lokaliseringsdebatt mellom Oslo og Trondheim, men at det handler om å ta konsekvensen av at det blir et økende, politisk villet skille mellom kirke og stat.

Dette er riktig tenkt.

Stortinget har gjort flere vedtak som skiller kirke stat. Det har faktisk kommet som perler på en snor: Vi løsner de formelle båndene mellom kirken og regjeringen (blant annet skal kirken selv peke ut biskoper, regjeringen trenger ikke være medlem i statskirka), vi fjerner kristen formålsparagraf i barnehage og skole, og vi har innført homoekteskap. 

(Ikke rent lite gjennomslag til å være et 6,2 prosents parti egentlig!) 

Men når det blir et voksende skille mellom stat og kirke, da er det naturlig å vise at da må vi ta dette på alvor. 

Kirken selv har minnet om at Stortingets vedtak om å løsne båndene mellom stat og kirke inneholdt et krav til kirken om at det kirkelige demokrati skulle videreutvikles.

Biskop Olav Skjevesland synes derfor det vil være paradoksalt om de politiske myndigheter nå skulle komme til å overkjøre det et massivt kirkelig flertall har gått inn for. Han og de andre biskopene registrerer at saken har vokst og blitt noe helt annet enn det som var utgangspunktet. han synes Sp og Ap sriver symbolpolitikk: 

- Saken handler opprinnelig om å styrke funksjonen som Bispemøtets preses, ikke å etablere en ny, erkebiskopaktig symbolfigur, sier han.