Det brukes 54 milliarder kroner i året på skjemaer. Dette er langt i fra godt nok, tordner Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Petter Haas Brubakk, direktør for næringspolitikk i NHO.
Hjelpesløse Høyre tar ballen og ber om epost fra folk som har vært utsatt for et skjema...
Er 54 milliarder mye? Det høres mye ut. Men sammenliknet med hva? Sammenliknet med at vi ikke har rapporteringer i det hele tatt? Hvor kommer dette tallet fra? Og hva slags skjemaer dreier dette seg om?
Tallet er hentet fra "Utvikling i næringslivets adminstrative kostnader", en rapport laget for regjeringen av konsulentselskapet Rambøll. Det er ingen grunn til å tro at det er noe feil med tallet. Det baserer seg på rundt 200 intervjuer med bedrifter, samt ekspertvurderinger av kostnader knyttet til forskjellige skjemaer.
Det er heller ingen umiddelbar grunn til å hisse seg opp over dette beløpet. Rapporten viser at størstedelen - 37 av de 54 milliardene - er knyttet til bedriftenes utgifter til regnskap, bokføring og skatt.
Det skal fortsatt være regnskap i dette landet. Og det skal være bokføring. Og det skal være skatt. Og de tre henger sammen. Så lenge det ikke er opp til selskapene selv å bestemme hvor mye de skal betale i skatt må det finnes ett eller annet rettferdig og sammenliknbart grunnlag med andre bedrifter for hvor mye skatt de skal betale.
At NHO er mot skjemaer betyr at de i hovedsak er mot kostnadene til bokføring og regnskap. Det er det fullt mulig å mene, men jo større munnen blir, jo lettere blir det å mistenke NHO for å bruke kampen mot skjemavelde som en politisk brekkstang for noe større, nemlig å ville sluntre unna skatt. Fordi Den Store Skjemautgiften for NHos medlemsbedrifter er bokføring og regnskap.
Ta en titt på skjemaene som er nevnt i rapporten. I tillegg til skatt, regnskap og bokføring er det det som slår meg at de fleste skjemaer er der fordi det er en grunn til det.
Det dreier seg om deklarering av kjemiske produkter, om apotekenes narkotikaregnskap, fellesskjema for de som vil søke bygdeutvikingsmidler fra fylkesmannen og Innovasjon Norge, offentlig statistikk, rapportering om kollisjon med fugler til sivil luftfart (hålreit, den kunne kanskje vært strøket...ville gitt en innsparing for næringslivet på 30.000 kroner i året), almenngjøring av lønnsavtaler, søknad om bidrag til tannlegebehandling og så videre. Utenom Finansdepartementet er Arbeidsdepartementet en av de største skjemapusherne. Det er innført tolv nye skjemaer for arbeidsgiverne de siste tre årene, viser rapporten. Alle er knyttet til HMS i bedriftene.
Jeg forsvarer ikke alle skjemaer. Men jeg forsvarer at når man skal søke om penger fra det offentlige, så må det være skjemaer slik at søkerne kan behandles nogenlunde likt. Når man skal dokumentere hva man har gjort, så må det lages rapporteringer. Jeg er for bokføring og godkjente regnskap. Jeg er for at det samles inn statistikk i dette landet. Jeg er for HMS. Jeg tror at grunnen til at ingen - spesielt ikke høyresida - får gjort noe med skjemaveldet er fordi de skjønner at det egentlig ikke går.
Men mye kan sikkert gjøres gjennom å digitalisere skjemaer. Jeg er for at man kutter ut dobbeltrapportering, blant annet oppgis det i dag flere ting til SSB som kunne vært hentet rett ut av ALTINN.
Her jobbes det, og vi er kommet litt på vei. Teknisk Ukeblad skriver for eksempel at elektronisk forvaltning sparer næringslivet for 72 millioner kroner hvert år. Ikke store penger, men det er da noe. OECD-rapporten "Government at a glance" (kortversjon) plasserer Norge blant de tre fremste landene på å tilby offentlige tjenester elektronisk, og nordmenn ligger helt i tet på bruk av e-forvaltingstjenester.
Og det er sikkert mulig å gjøre mer på nett.
Men det er ikke dette NHO sier. De sier "54 milliarder".
Og når det er dette tallet som blir løftet høyt, og når man samtidig vet at to tredjedeler av utgiftene knyttet til rapportering dreier seg om regnskap, bokføring og skatt...
Da er det lett å bli forledet til å tro at det egentlig finnes en annen agenda.
I august 2008 sa næringsminister Sylvia Brustad at ”Regjeringen har besluttet at disse kostnadene må reduseres betydelig”. I 2010 sa næringsminister Giske at dette arbeidet ikke var vellykket så langt, men at han vil ”jobbe for konkrete mål for å fastsette de viktigste konkrete tiltakene og ikke minst konkret gjennomføring.” Målinger er gjennomført i de fleste land i Europa, og Regjeringen har sagt at potensialet for forenkling ikke er spesielt mye lavere i Norge enn i andre land.
SvarSlettNHOs agenda – som trekkes i tvil - er identisk med Regjeringens. Ganske enkelt.
Halvor E. Sigurdsen
NHO
Hei og takk for kommentar. Bare så det er presisert: Jeg er også enig i målsettingen om å få gjort noe ned rapporteringshelvete.
SvarSlettMen spørsmålet er jo hva som er realistiske målsettinger? Målet må jo være å få mest mulig elektronisk og minst mulig dobbeltrapportering.
Men det er ikke dette NHO kommuniserer. Ved å fokusere på tallet 54 miliarder virker det som om NHO mener at det er mulig å kutte med flere milliarder på kort tid. Den planen tror jeg ikke finnes uten å fjerne viktig og nødvendig rapportering. Om den planen hadde funnes, hadde den allerede vært gjennomført, enten under Høyre eller Ap.
Men om den planen likevel finnes, vil jeg gjerne se den.
Mvh Thor Egil
Planen finnes ikke. Planen må lages av de som kan fjerne regler (og som har gitt reglene): Stortinget og regjeringen. Det er sikkert mange andre som vil bidra, også NHO. Vårt poeng er at uten politisk målsetning vil det ikke bli oppnådd noe. Det er OECD og Verdensbanken ganske enige i.
SvarSlettDet er flertall på Stortinget for å sette et slikt mål, selv om Ap/SV så langt ikke vil. Samtlige regjeringer i EU har satt seg slike mål, de fleste med 25 prosent. Når vår egen regjering sier at potensialet ikke er spesielt mye mindre i Norge enn i andre land, er det naturlig for NHO å mene med at et mål bør settes i Norge.
Innrapportering utgjør 28 prosent av de kostnadene du refererer til (som er langt, langt mer enn skjemaveldet). Elektronisk rapportering er derfor ikke så relevante for de resterende 39 mrd kr.
Halvor E. Sigurdsen
NHO