Filip Rygg er KrFer og byråd i borgerlige Bergen. I dag skriver han om kvinnedagen. Uttalelsen hans om at han "anser både meg selv og landet jeg lever i som ganske likestilt" er nok dessverre nok representativ for mange.
Han er ihvertfall i familie med NHO-bloggeren Paal Meidell Johannessen, som også blogger på kvinnedagen. Meidell Johannessen setter med sitt innlegg norgesrekord i veloverveid reaksjonisme, når han mener at staten bør bruke mer på vei og mindre på barnehage:
"Barnehager er bra for barn (..) det er bare en ting som trekker ned, og det er kostnadene (..) Og man kan ikke bare trekke dissse pengene ut av det stor intet fordi de går til et godt formål. Kostnadene må sees i forhold til andre gode formål. Til velferd, som for eksempel helsetjenester. Eller tiltak som gir verdiskaping og fremtidige inntekter, som for eksempel bevilgninger til vei og bane (..) En meter ny vei eller bane er viktigere for verdiskapingen enn en ny barnehageplass (..) PS. Gratulerer med dagen".
Herr Rygg og herr Meidell Johannessen har tre ting til felles. De tilhører begge den etablerte høyresida. De tilhører den gjengen av mennesker som mer eller mindre eksplisitt mener at vi har kommet langt nok i Norge når det gjelder likestilling.
Og de tilhører den politiske siden som uhemmet skryter av hvor langt Norge er kommet i dag, uten å brukt en kalori på å ha vært med på å dra lasset.
Vanligvis er NHO for at Norge skal være i front. I front på forskning. I front på rammevilkår. I front på samferdsel. Når så vi sist noen fra mannsbastionen NHO mene at Norge skal være i front på likestilling? Selvsagt ikke. Det er jo bare menn der.
Det dreier seg - som vanlig for NHO - om å mele sin egen kake. Vi veit hvem som bruker veiene. Det er menn. Vi veit at kvinner kjører mer kollektivt. Og vi veit at det er bra for karriere og likestilling å få barna i barnehagene.
Sukk.
Kampen er ikke vunnet. Utvikling kommer ikke av seg selv.
Hvis Rygg og Meidell Johannessen trenger dokumentasjon, kan jeg med glede bringe videre Aps Gunn Karin Gjuls sine dagsferske ti punkter som viser at vi fortsatt må stå på for likestilling i Norge:
1. Kvinner tjener 14 prosent mindre enn menn
2. Kun 18 prosent av professorer ved høyskoler og universiteter er kvinner
3. 43 prosent av yrkesaktive kvinner jobber deltid
4. 87 prosent av minstepensjonistene er kvinner
5. 34 prosent av stortingsrepresentantene er kvinner
6. Bare 7 prosent av styrelederne i allmennaksjeselskaper er kvinner
7. 8 kvinner ble drept av samboer eller ektefelle i 2007 (ingen menn)
8. Kvinner tar 89 prosent av foreldrepengedagene
9. Kvinner bruker 180 minutter på hus-, omsorgs- og vedlikeholdsarbeid
i hjemmet, menn bruker bare 113 minutter
10. Kun én av ti trenere i OL-troppen er kvinne
Stiller spørsmål om korvidt likestilling skal forstås som minst mogleg statistisk divergens. Skal vi forme menneske ved tvang? Har vi ikkje lagt det frå oss?
SvarSlettTakk for bloggreklame. Hvorvidt jeg setter norgesrekord i veloverveid reaksjonisme, får leserne vurdere. Jeg likte det med veloverveid.
SvarSlettDerimt er jeg sikker på at Braadland når høyt opp i kretsmesterskap i konspirasjonsteori: NHO er for veier fordi veier brukes av menn. Fredag mente han at NHO var mot skjemaveldet fordi vi egentlig var mot skatt.
Mvh
Baard Meidell Johannesen, NHO
Koselig dette. Som "en uviktig mann fra Bergen" vil jeg gjerne be deg lese bloggen en gang til(hvis du i det hele tatt har lest den). Veldig mye, er veldig bra i Norge. Men det er nok av ting å ta tak i, det kommer også tydelig frem i bloggposten.
SvarSlettHei, Baard, og takk for svar. Veier brukes mer av menn enn kvinner, og kvinner bruker kollektivtransport mer. Derfor er samferdselspolitikk også kjønnspolitikk. Og derfor er det i overkant frekt av deg å foreslå kutt i barnehager for å finansiere vei - på kvinnedagen. Mvh Thor Egil
SvarSlettHei, Filip. Ja, det var kanskje noe i overkant polemisk å gå inn på usaklige personvureringer for å få opp temperaturen. Det beklager jeg, og retter det opp. Det øvrige innholdeet står jeg inne for. KrF har aldri vært og vil aldri bli en stor drivkraft i likestillingspolitikken.
SvarSlettVel, nå var mitt hovedpoeng at det var vei/bane det nå burde satses på, ikke å rive barnehager. For øvrig går busser fulle av kvinner på veier de også, og tog og bane på skinner. Jeg merker meg at det er visse ting det er frekt å si 8 mars.
SvarSlettGodt tog!
Mvh Baard MJ
Thor Egil - jeg vil utfordre deg på om du virkelig mener at samferdselspolitikk er kjønnspolitikk fordi veier brukes noe mer av menn enn av kvinner. En slik definisjon av gruppepolitikk (i dette tilfellet kjønn) gjør absolutt alle politiske vedtak ladet med gruppemening, til en kamp mellom grupper, og underminerer et hvert forsøk på almenne begrunnelser. Slik sett står det i en gammel marxistisk teori, men de normative innvendingene mot denne posisjonen er formidable.
SvarSlettLa meg ta et eksempel fra skattepolitikk: Er skatteskjerpelser antisemittisk, fordi norske jøder tjener mer enn norske arabere? Er det antilesbisk, fordi lesber tjener bedre enn gjennomsnittet av kvinner? Eller begrunnes skattepolitikken ut i fra almenne hensyn, som sier at vi vil ha høyere (eller lavere) skatt fordi vi mener folk som har inntekter på et visst nivå bør betale en viss mengde skatt? Det naturlige er å si at det relevante for skatt er inntekt/formue, ikke kjønn og rase - har skrevet om dette mot SV tidligere her: http://www.minerva.as/2009/09/03/penismisunnelse/?cat=10
Det samme gjelder selvsagt samferdsel: Vi kan mene det er riktig å ha mer vei, fordi det er nødvendig for f.eks. næringslivet, eller fordi det er viktig for jobbmuligheter i distriktene, eller vi kan mene det er galt, f.eks. av hensyn til klima/kollektivutbygging etc. Hvordan det statistisk slår ut for ulike kjønn, synes for meg perifert relevant (om enn ikke fullt like irrelevant som i tilfellet skatt): Ville du virkelig fått deg til å si at det hadde vært galt å satse på kollektiv dersom forholdet var motsatt, at kvinner brukte bil mest? Du kan forresten sikkert finne kommuner e.l. hvor det er tilfellet, hvor det f.eks. er mer (kvinnelig) barnekjøring og slikt enn det er (mannlig) jobbkjøring. Bør disse kommunene satse på vei, fordi kvinner bruker det mest? Eller til kollektiv, slik at kvinnene kan bruke kollektiv til barnetransporten?