Veier i Valdres

Per Olaf Lundteigen (Sp) stiller seg i spissen for et oppgjør med statsminister Jens Stoltenberg og Finansdepartementets motstand mot å bruke mer av oljepengene, i følge Dagens Næringsliv i går.

- Politikere uten prosjekter søker tilflukt i Finansdepartementets tenkning. Jeg vil si at de politikerne som er preget av de siste tiårs sosialøkonomiske tenkning, må gå i tenkeboksen og revurdere hva som er nødvendige endringer for å løse fremtidens krav, sa Lundteigen.

Men så viste det seg at opprørsgruppa var ganske liten. Det sto flere folk i kø for å sable ned forslaget fra Lundteigen enn det var som støttet ham. Til slutt ledet Lundteigen bare et simpelt enmannsopprør. Seg selv.

Dermed forsvant det som kunne ha blitt en viktig debatt.

For eksempel denne:

Hvorfor skal oljepengebruken være nøyaktig fire prosent av oljefondet - når vi veit at størrelsen på oljefondet ikke har noen direkte koblingen med tilstanden i norsk økonomi? Fire prosent av en milliard er 40 millioner. Fire prosent av tre milliarder er 120 millioner. Uavhengig om det går godt eller dårlig i Norge.

Lundteigen kunne derfor ha startet en debatt hvor han begynte med å si at størrelsen på - og dermed avkastningen fra - oljefondet avgjøres av helt andre ting enn tilstanden i norsk økonomi. Han kunne sagt at størrelsen på fondet avgjøres av norsk oljeutvinningstempo, av oljeprisen, av dollarprisen og av utviklingen i aksjemarkedene.

Og når Statoil er med og styrer oljepolitikken, og det er de internasjonale markedene som styrer oljeprisen, dollarprisen og aksjemarkedet er oljepengebruken de facto satt utenfor demokratisk styring.

Fireprosenten er helt KENO.

Dette kunne han sagt.

Men det gjorde han ikke.

Eller han kunne sagt at vi trenger en større debatt om nivået på norsk oljeproduksjon: Er det slik at vi er sikre på at det er smartest å pumpe opp olja, selge den og investere på børs - framfor å la den ligge noen år til? Trenger vi å skynde oss? Må vi være raske med å selge olja? Veit vi at oljeprisen framover garantert vil stige mindre enn børsene?

Eller: Han kunne lagt fram perspektiver, visjoner, vyer for å sikre investeringer for framtida. Om forskning, utdanning, skoler. Om hva som er viktigst.

Det gjorde han heller ikke.

Han knøla det til.

For hva var det som var viktigst for Lundteigen?

Jo, det var å bygge mer vei.

- Jeg har påpekt en stor svakhet med hvordan dagens system praktiseres innenfor handlingsregelen. Svakheten fører til at det som folk flest ønsker - bedre kommunikasjoner - vanskelig lar seg gjennomføre i praksis, sier han.

Og ikke var han klar for debatten om handlingsregelen heller. - Jeg har lagt handlingsregelen til grunn siden den står svært sterkt hos statsministeren, sier han.

Derfor har Kristin Halvorsen helt rett når hun sier at dette koker ned til et forsøk på å snike asfalt foran utdannelse.

Dessverre har hun alt for rett.

Dette kunne ha blitt en mye større og viktigere debatt enn veier i Valdres.