tirsdag 2. februar 2010

Byråkrati på egne veier

Akk, jeg husker de gode, gamle dagene.

Da Twitter var noe nytt, da Tom Nordlie fortsatt var trener for Fredrikstad - og byråkratiet var noe som skulle følge opp det som de folkevalgte politikerne bestemte.

For de siste dagene har det kommet dårlige nyheter for oss tradisjonalister som mener at byråkratiet skal tjene demokratiet.

Den første er mindre alvorlig enn den siste:

Først var det helgens SSØ-konferanse (Statens Senter for økonomistyring), hvor sjefsbyråkrat og departementsråd Anne Karin Lande Hasle i Helsedepartementet uttalte at "Stortinget har blitt mer krevende" , og at "Stortingets spontanspørretime skjønner jeg ikke noe av".

Underforstått: Stortinget - valgt av folket ved lovlige valg - er krevende, brysomt, slitsomt, og det beste hadde vært om oss departementsansatte hadde fått jobbet i fred for disse masete stortingsrepresentantene.

Det holder bare ikke.

Jeg skal være den første til å underskrive på at Stortinget noen ganger senker seg selv ned på et nivå som ikke er Stortinget verdig. Noen som husker kontrollkomiteens Per Kristian Foss (H) og Carl Ivar Hagens (Frp) som Norges svar på "to gretne gubber" i Muppetshow? Pinlig.

Men Stortinget er det beste vi har.

Forandringer må gjerne komme. Men da får det komme fra demokratiske kanaler - og ikke som resultat av klagen fra en stortingstrøtt byråkrat som har vært i overkant lenge på samme sted.

Og hva er egentlig vitsen med muntlig spørretime? spør hun.

Forsåvidt godt spurt - men ikke av en toppbyråkrat.

I muntlig spørretime møter et par-tre statsråder fra regjeringen (ordningen går på rundgang) og svarer på spørsmål og anklager fra opposisjonen, uforberedt, og de må svare på stående fot. De får som regel ingen tips fra spørrerne på forhånd om hva spørsmålene blir.

Ja, det kan være litt sirkus og hallåi, og noen statsråder greier seg mindre bra enn andre - men formålet, kjære Anne Karin Lande Hasle, er klart:

Muntlig spørretime skal gi rikspolitikerne en mulighet til å føre en dagsaktuell og direktesendt debatt, fri fra journalisters vinklinger, dagsorden og dramaturgi, fri fra åndssvake debattprogramlederne og ikke minst fri fra byråkratenes innsausing og tåkelegging av saker, ord og gjerninger.

Den er kort fortalt en genial oppfinnelse. Den foregår hver onsdag, fra ti til elleve. Du kan normalt se den direkte på NRK1, eller på radio på NRK Stortinget og Alltid Nyheter. Den skal gi Stortingets medlemmer anledning til å løfte aktuelle politiske saker på en annen måte enn det de kan i media eller gjennom ordinær saksbehandling i Stortinget. I muntlig spørretime står opposisjonen fritt til å velge sine problemstillinger, uavhengig av medias regi. Her står statsrådene alene i salen, uten at byråkratiet hvisker dem lure ord i øret.

Det synes jeg er bra.

Mulig dep'råder ser litt anderledes på akkurat dette.

Så kom nyheten om at Næringsdepartementet har latt Rederiforbundet betale en ambassadørstilling i Washington.

Diplomaten vil ifølge Aftenposten få som oppgave å fremme norske maritime interesser i USA. Diplomaten vil bli underlagt UD og må forholde seg til utenriksloven og utenriksinstruksen.

Departementet beskriver at dette blir en "felles lyttepost" for rederinæringa og staten. Det er imidlertid ikke slik Rederiforbundet ser det for seg. "Nærheten vil gjøre det mulig å fremme våre synspunkter overfor amerikanske myndigheter" sier kommunikasjonsdirektør Haavard Aagesen i Norges Rederiforbund til Aftenposten.

Rederiforbundet har kjøpt seg en statsansatt, privatfinasiert lobbyist.

I seg selv noe som jeg i beste fall kan strekke meg til å beskrive som et arbeidsuhell.

Men det er i praksis mye verre.

  • Dette bidrar sterkt til å bryte ned som bør være et klart skille mellom et byråkrati som skal gjøre det regjeringen sier, og en næringspolitiker som er kjøpt på et program utgått av Rederiforbundet.
  • At forbundet finansieres av noen av Norges rikeste menn gjør ikke saken særlig bedre.
  • At dette er en ny ordning, betyr at regjeringen nå innfører en helt ny praksis. Kunne man tenke seg andre måter å organisere slike ting på? Kunne vi fått oljebransjen til å betale for noen norske diplomater i Houston? Kanskje kunne vi fått Telenor til å betale for noen diplomater i Russland?
Dette er god, gammeldags samrøre - på diplomatnivå. Jeg har aldri hørt om noe liknende.

Og dette skjer etter at regjeringen sist høst trakk tilbake Norges eneste representant i Europaparlamentet. Én av grunnene for å avvikle stillingen i Europaparlamentet var nettopp at vi trengte penger til Washington-stillingen.

Dette er dobbelt underlig, all den tid regjeringen selv har lagt fram en stortingsmelding hvor de sier at den norske politiske kontakten med Brüssel må styrkes, ikke svekkes. I meldingen om europapolitikken heter det ordrett at "regjeringens målsetting er at vi skal bli bedre til å bruke mulighetene og sikre påvirkning på områder som betyr noe for oss". Spørsmålet er brennaktuelt, siden Lisboatraktaten vil gi både Europaparlamentet og de nasjonale parlamentene mer makt.

Byråkratiet er ikke hva det var.

Siste (lagt inn 20.15, 02.02.2010) : Regjeringen slår nå full retrett og har "besluttet å omgjøre beslutningen om å akseptere et bidrag fra Rederiforbundet, da det vil være svært uheldig hvis det reises spørsmål omkring uavhengighet, ansvar og lojalitet for denne stillingen". Det sier utenriksministeren i en pressemelding fra Regjeringen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar