torsdag 8. april 2010

Hvor dynamisk?

"Middag? Javisst! Men er dere en større gruppe, må alle ha samme meny. Det er enklest for oss".

Nei, det er ikke Sovjetski-kjøkken av 1950. Det er en privat restaurant i Oslo av 2010.

Vi var tyve stykker som skulle ut og spise middag sammen. Ikke snakk om å kunne velge fra kartet. Kjøkkenet var øyensynlig for lite ( i forhold til spisesalen).

Jeg fordømmer imidlertid ikke kjøkkensjefen. Jeg skjønner godt at om man får tyve stykker som skal spise middag akkurat samtidig så er det mye greiere med én fast meny enn tyve forskjellige. Jeg hadde helt sikkert ment det samme sjøl.

Det som gjør meg forbanna, er høyrefolk.

De som sier at privat sektor av natur er mer fleksibelt, mer spesialisert, mer kundeorientert, mer dynamisk enn offentlig sektor. Må jo tilpasse seg markedet, liksom. Ellers forsvinner kundene, liksom. Effektivitet, liksom. Kunnskap. Konfeksjon. Kreativitet.

Og bruker dette synet som grunnlag for å gjøre offentlige tjenester private. Helsetjenester. Eldreomsorg. Skoler. Tog. Vannkraft.

Slik er det bare ikke. Vi er alle mennesker. Privat eierskap er ikke en universalnøkkel til kindereggsamfunnet - "noe godt, noe effektivt, noe billig".

Den som har stått i telefonkø hos Get veit hva jeg snakker om. Eller forsøkt å finne noen på RIMI som kan svare fornuftig på noen spørsmål om ingrediensene i en vare. Eller blitt lurt av et bilverksted. Eller kjøpt et abonnement på Elixia du ikke brukte. Eller kjøpt elektronikk som ikke virka. Eller som gikk i stykker. Eller en alt for dyr veske.

Eller forsøkt å få usle 20, betalende mennesker på restaurant til å selv få velge hva de skal spise.

Ber du høyrefolk forklare dette, så ville de si at felles meny bare er et bevis på at det private næringslivet er så effektivt. Mye mer effektivt å servere det samme.

Jo takk.

Hadde kjøkkenet vært offentlig eid, skal jeg vedde på de hadde kalt det kommunisme.

3 kommentarer:

  1. Her er det vel litt drøyt å skylde på Høyrefolk eller markedsliberalisme. Du har tross alt noen gode alternativer, for eksempel kreve at alle skal få bestille individuelt. (Forbrukermakt!) Siden 20 gjester er ganske god business, vil eieren sannsynligvis gjøre det han kan for å etterkomme dette. Hvis det derimot vil føre til at man ikke blir servert samtidig - av så prosaiske grunner som at kjøkkenet er for lite - er ikke det noe å gjøre med, uavhengig av økonomisk system. Men i så fall har du det utmerkede alternativet å finne et annet sted å spise.

    Når det gjelder de andre eksemplene dine, hva er egentlig ditt alternativ? Gjeninnføring av Televerket?

    SvarSlett
  2. Hei, Magnus. Jeg er som sagt ikke misfornøyd med restauranten. Det er god mat der. Jeg forstår kjøkkensjefen godt. Vi kommer til å spise der.

    Jeg er kun misfornøyd med de som mener markedet er så utrolig smartere enn alt annet, og ser på denne udokumenterte påstanden sin som et ugjendrivelig faktum, og bruker den politisk.

    Ryktene om Televerkets elendighet er betydelig overdrevet. Telefonkøene var avviklet lenge før privatiseringen. Det var etter at Telenor ble privatisert at det sank på Kundebarometrene. Etter privatiseringen har forskningen sunket, på bekostning av økte styre- og lederlønninger. Prisene har heller ikke gått særlig ned, og i den grad de har det skyldes det landsdekkende nett som ble utviklet før privatiseringen, les forskningen til blant annet Tanja Storsul

    SvarSlett
  3. Generellt er all form for servicenæringer i ferd med å gå rett på hue... Det er A4-fascismen som regjerer og alle skal være like og breke med den samme stemmen, se like ut, mene det samme og leve lykkelig i felleskapet. Dette gir lavest mulig pris til høyest mulig kostnad, altså at du betaler en akseptabel pris i forhold til din inntekt og at den som serverer tjenesten tjener nok til å vokse økonomisk på gesjeften.

    Fysjom på den som vil være seg selv eller har andre behov... FY !

    SvarSlett