Rapport nummer 3

Etter at SV fikk gjennomslag for en uavhengig utredning av energisituasjonen i Bergensområdet generelt, og sjøkabel i Hardanger spesielt, er nå rapportene kommet.

Den politisk interesserte bør merke seg tre ting.

Det første er at rapportene i seg selv er politisk nybrottsarbeid. Vanligvis er det byråkratene i Norges Vassdrags- og Energiverk og Statnett som utreder strømforsyning og kablingstraseer internt, og legger fram sin anbefaling for Olje- og Energidepartementet, som igjen gjerne foreslår denne løsninga rett inn regjeringa, uten særlig offentlig debatt (det var denne saksbehandlingen som var bakgrunnen for forslagene om monstermastene i Hardanger, som skapte rabalder, og som til slutt fikk Ap og Sp til å følge SV i ønsket om uavhengige, offentlige rapporter).

At vi løftet saken opp og ut av lukkede rom, til uavhengige utredninger og offentlig debatt kan selvsagt tolkes som et skudd i hofta til NVE og Statnetts kompetanse, og ikke minst til statsråd Terje Riis Johansen, som er sjef for OED og som har ansvaret for disse underliggende etatene. Det er det ikke. Det er snarere en kritikk av det som hittil har vært en for lukket, for byråkratisk og for udemokratisk prosess i forbindelse med store spørsmål, spørsmål som har angått mange flere enn de som sitter i regjering og de som jobber i Statnett.

I motsetning til før har vi nå fått et kunnskapsgrunnlag som er åpent, tilgjengelig og som kan diskuteres og debatteres i det offentlige rom før regjeringen tar en avgjørelse. Det er bra. Det har vært et mål i seg selv.

Det andre man bør være klar over, er at i skjul av debatten om sjøkabler eller ikke, om kostnader og valget mellom en rekke lite attraktive løsninger skjuler det seg et ganske spennende, men hittil lite diskutert spørsmål, nemlig hva vi gjør i perioden fram til 2020, når en eventuell sjøkabel skal være på plass. Skal vi bygge ut småkraftverk? Bygge vindmøller? Gjøre ingenting? Og om vi gjør noe, hvor mye må vi gjøre før vi har gjort så mye at masta eller kabelen faktisk blir unødvendig?

Det første man da må spørre seg om, er hvor mye kraft vi mangler. Eller sagt på en annen måte: Hvor stort effektproblem har Bergen? Vil Bergen med dagens opplegg kunne gå tom for strøm, og at forbrukere mister forsyningen? Hvor mye mangler de?

Dette får vi svar på i en av rapportene som er kommet. Fra rapport 3, sammendraget, sakser jeg følgende:

"Med vanskelige effektsituasjoner mener vi kortvarige situasjoner (enkelttimer) der det er knapphet på tilgjengelig effekt i området (...) Selv om forrige vinter var spesielt utfordrende, var det få timer med ren effektknapphet (maksimalt 25 timer). Det vil si at det var få timer at samlet forbruk oversteg summen av tilgjengelig produksjons- og importkapasitet. (...) I etterkant kan det konstateres at det ville vært nok energi tilgjengelig til å kunne overholde N-1 kriteriet (hvor ingen forbrukere mister forsyningen dersom en kritisk enkeltkomponent i kraftsystemet faller ut) hele vinteren uten å ende opp med spesielt lave fyllingsnivåer i magasinene.

Det rapporten sier, er altså at Bergen med dagens opplegg ikke vil gå tom for strøm, og at ingen forbrukere mister forsyningen dersom en kritisk enkeltkomponent i systemet faller ut. Helt fram til 2020.

Så hvorfor skal vi da bygge master eller kabler?

Ulempen med det som står over er at i perioder med høyt forbruk vil prisen gå i været. Som en rakett. OK, Bergen går ikke tom for strøm. Men det er fordi de høye prisene tvinger folk og industri til å skru av ovnene og redusere forbruket. Jeg er for å redusere strømforbruket. Men det er noen grenser for mitt engasjement for superhøye strømpriser. Og de virker gjerne slik at det er de med dårligst betalingsevne som straffes hardest.

Men det finnes også løsninger. Det er dette som er mitt tredje punkt.

Rapport 3 igjen: På side 11 nevner rapporten at for usle 150 millioner kroner (en sjøkabel koster fem milliarder kroner, som er mer en 30 ganger så dyrt) kan man oppruset fjernvarmenettet i Bergen, som gir en liten forbedring av el-forsyningen og en noe lavere priser om vinteren:

"Forsert utbygging av fjernvarme gjennom økt støtte eller strengere regulering er et tiltak som kan redusere vinterforbruket av elektrisitet i alminnelig forsyning med om lag 1,5 prosent, og dermed gi en svak forbedring av forsyningssikkerheten i BKK-området (...) en forsert utbygging av fjernvarme [kan] avdempe prisutslagene vinterstid. Tiltaket forutsetter en investeringsstøtte på rundt 150 millioner kroner. Forsert utbygging av fjernvarme vil også ha andre gevinster knyttet til oppfyllelse av EUs fornybarhetsdirektiv. Utvalget anbefaler at dette tiltaket vurderes nærmere".

Økt fjernvarme løser ikke alt. Men rapporten slår samtidig fast at verken vindkraft eller småkraft vil kunne bidra særlig grad. Mast kan ikke bygges på fem år. Sjøkabel kan ikke bygges før 2020. Og i en sak med kun kjipe alternativer er økt fjernvarme, i kombinasjon med energieffektivisering, noe man ikke kan la være å forholde seg til.

Om det i siste sving bør bli mast, kabel eller ingen av delene? Det skal debatten avgjøre. Nå er grunnlagsrapportene iallefall publisert.

Du finner alle rapportene her.