onsdag 20. januar 2010

Antisionisme

Antisionisme betegner en negativ holdning til sionisme, det vil si en negativ holdning til de politiske anstrengelsene for å opprette en spesiell jødisk nasjonalstat, og etter staten Israels opprettelse i 1948, en motstand mot denne staten. Alt dette i følge norske Wikipedia.

Å være antisionist dreier seg altså ikke om å hate jøder (aka antisemittisme), men å være mot staten Israel.

Det er en betegnelse jeg ikke normalt ville slenge om meg. Men det skal de ha: Den politiske ledelsen i Israel gjør seg faen ikke lett å like.

Mitt forhold til Israel fikk vokse seg stort og stygt i romjulen for drøyt ett år siden. Det var ene og alene Israels handlinger som fikk det til å vokse seg i meg. Jeg trengte ikke gjøre noe som helst for at mine antipatier skulle vokse fram. Israels handlinger sørget for alt.

1205 palestinere ble drept av den israelske krigsmaskinen. Det store flertallet var sivile. En tredjedel av dem var barn; 431 stykker (til sammenlikning døde 13 israelere i krigen, hvorav ti var soldater). Israel nektet journalister innreise under krigen, for å ha full kontroll over media selv. De bombet en FN-skole. De skjøt til og med mot et skip med nødsendinger.

I løpet av krigen i 2008 - 2009 hevdet Israel flere ganger at de kun hadde til hensikt å ramme Hamas' infrastruktur. Men Israels president bekreftet seinere at det var sivilbefolkningen som var målet. "Vår hensikt var å rette et hardt slag mot folket i Gaza" sa han 14. januar. I følge Norsk Folkehjelps generalsekretær, Petter Eide, ble nesten bare sivile mål rammet i Gaza.

En lege ved Shifa sykehuset i Gaza bærer et barn som ble drept av granat skutt av en israelsk stridsvogn. Foto: SUHAIB SALEM ( REUTERS ), kilde: http://www.nettavisen.no/utenriks/article2493241.ece




Når man oppsummerer hva Israel begår av overgrep mot palestinerne, kan det velte seg i noen og enhver.

Israel holder palestinere ulovlig innesperret. Israel okkuperer ulovlig palestinske områder. De terroriserer palestinerne på grensepostene. Palestinske kvinner som skal føde - og nyfødte barn - dør på grenseovergangene fordi de ikke får slippe gjennom og komme seg på sykehus. De bryter folkeretten. De skyter barn. Kort sagt: De terroriserer palestinerne.

Og alt dette mens de skylder på "de andre". Den brutale overgriperen som forsøker å selge seg selv som det uskyldige offeret.

Europas nære forhistorie er i ferd med å gjenta seg.

Og vi lar dem få holde på.

I en kronikk fra 2007 skriver SVs Ågot Valle og Ivar Johansen følgende: I over førti år ha Israel utøvet kollektiv vold mot palestinerne, stikk i strid med folkeretten. De har stengt av livsnødvendige forsyninger som reaksjon på opptøyer, angrep på israelske militære eller selvmordsbomber, av og til også helt vilkårlig. De har brutt folkeretten ved å utøve kollektiv straff, og de har hatt mulighet til det. Som okkupasjonsmakt er det Israel som har kontroll. Både vannkraner og strømforsyning styres fra Israel

(...)

Israel holder de 1,5 millioner innbyggerne på Gazastripen innesperret som i et fengsel, totalt murt inne med israelsk kontroll over grensepostene og over farvannet i Middelhavet utenfor Gazastripen. Dermed er palestinerne helt avhengige av hvilke forsyninger Israel vil la slippe inn, og hva og hvem Israel finner for godt å slippe ut. Den politikken Israel her fører, er ikke annet enn et uttrykk for kollektiv terror overfor palestinerne".

Og Israel lurer på hvorfor folk blir forbanna?

Jeg husker et intervju med Kåre Willoch, fra Aftenposten i 2004:

- Den ekstremismen som Israel faktisk dyrker frem som i drivhus i de palestinske områdene, vil spre seg i den arabiske verden, sier Kåre Willoch.

- Mener du at Israel dyrker frem terrorisme?

- Ja.

Det som skulle bli et fredelig hjemland for en forfulgt folkegruppe har utviklet seg til en militarisert terroriststat, en overgriper og forbryter mot folkeretten, en ekspansjonist og en okkupant. Et land som lever i konflikt med alle sine naboer.

Det er vanskelig å oppsummere annerledes enn at staten Israel er en av de aller mest mislykkede konstruksjoner i den vestlige verden de siste hundre årene.

4 kommentarer:

  1. Og kva rår du no til? At dei pakkar kofferten og drar...ein eller annan stad?

    SvarSlett
  2. Haiti er jo aktuelt nå. Og en del land i Midt-Østen tror jeg også kommer høyt opp på den lista. Langt foran Israel altså.

    SvarSlett
  3. Ditt forhold til Israel vokste seg nok stort og stygt fordi du ga det næring fra informasjonskilder som passet det du allerede trodde. Hvis du i det hele tatt hadde giddet å høre på Israels versjon, hadde det kanskje vært mindre stygt.

    SvarSlett
  4. Med hvilken rett kan Israel klassifiere palestinere som terrorister, når de selv stjeler land med vold?
    Når de selv bomber flyktningerleirer?
    Når de kontrollerer all trafikk inn og ut av Palestina, og nekter dem å eksportere varene sine, nekter dem å tjene penger til mat, medisin og grunnleggende trygghet? Nekter dem å bygge sin egen velferd.
    Når Israel okuperer et land, med hvilken rett kan de kalle motstandsfolkene terrorister? Var Milorg terrorister som gjorde motstand mot tyske okkupanter? Var Olsogjengen og Osvald-gruppa terrorister? Var det en terroristhandling å sprenge Rjukananlegget? Var det terror å senke skip? Var det terror å drepe SS-folk?
    Israel kaller alle som kritiserer eller gjør motstand for terrorister. Slik tyskerne sikkert kalte våre motstandsfolk for terrorister. Ofret gutta våre virkelig livet for å redde et folk, som i dag henretter, bomber og okuperer, med like stor letthet som tyskerne en gang gjorde?
    Og NEI, jeg støtter på ingen måte ekstreme islamister, deres kvinnesyn, deres vold og deres stadige brudd på menneskerettigheter. Men det gir ikke Israel rett til å okupere et land med vold og masakre.
    JADA! La hylekore begynne! Det er jo ikke love å kritisere Isreal uten å bli stemplet som gal, uvitende, hatfull eller terrorist.

    SvarSlett