Too taxi for my town

Drosjenæringa i Oslo er råtten, noe som blant annet er dokumentert i den ferske boka "Svindel uten grenser". Siden 2003 har om lag 1000 drosjeeiere og sjåfører trikset med taksameter og selvangivelse i Oslo. En halv milliard kroner i omsetning skal være unndratt beskatning, i følge forfatterne, som også er Aftenposten-journalister.

Jeg forsvarer ikke skattejuks. Velferdsstaten bygger på at alle betaler sin skatt, om ikke med glede så hvertfall med forståelse.

Men jeg skal være den første til å skrive under på at å kjøre taxi aldri har vært noen drømmejobb.

Én ting er at det ikke virker forlokkende å kjøre rundt på hvinende jenter på vei til utdrikkingslag, Brann-supportere som spyr i baksetet, kjipe pensjonister som klager på prisen, servicen og den høye farten og de alt for krappe svingene. Betalingen er ikke bra. Mange jobber alt for mange timer for å få det til å gå rundt.

Men også ikke minst fordi de som kjører i Oslo har blitt motarbeidet i så mange år av et komplett idiotisk og inkompetent Høyre-Frp-byråd.

Historien er som følger: Tidligere var det Oslo Taxi som drev taxinæringa i Oslo. Så fikk høyresida en idé om at skulle bli så mye "mer effektivt" om det bare ble konkurranse. At den totale, samlede velferden skulle øke om det bare ble flere selskaper og flere biler.

Så ble det mer konkurranse.

Men få av grepene bidro til økt effektivitet. Snarere tvert i mot:

1) Med økt konkurranse ble det flere drosjebiler og mer kamp mellom hver sjåfør om kundene. Antall kunder vokste imidlertid ikke like brått som antall biler, og resultatet ble at det ble enda vanskeligere å livnære seg av å kjøre drosje. Flere biler på samme antall kunder betyr at sjåførene må vente mer på hver kunde, og jobbe mer for å tjene det samme som før. Og sjåfører som venter for mye er ikke "mer effektivt", det er tvert i mot sløsing. Sjåfører som jobber for lenge er ikke "mer effektivt", det er trafikkfarlig.

2) Det ble flere selskaper. Før skulle kundene velge den første bilen i drosjekøa, fordi han hadde venta lengst. Nå kunne man velge bakerste, om man likte den bilen best. Det er jo morsomt - men blir det mer eller mindre effektivt? Sannsynligvis ingen av delene, men det gir jo pensjonister en god mulighet til å velge den hvite sjåføren foran den svarte, selv om han har venta lengst.

3) Det ble flere selskaper, og flere nummer å ringe til. Det er jo moro - men er det mer effektivt? Spørsmålet er jo hvordan man som kunde en lørdags kveld vet om køen er mindre hos Oslo Taxi enn Norgestaxi før man ringer? Nei, si dèt. Det vet man jo ikke. Så én løsning blir at man sitter to og ringer til hvert sitt selskap, og tar opp to plasser i telefonkøen istedetfor én. Mer effektivt?

4) Ulike takstsystemer er en del av konkurransens velsignelser. Hvert sitt selskap skal ha hvert sitt takstsystem. Det er uoversiktelig, og det er et helvete å sette seg inn i. Det er mer arbeid for kunden - om man i det hele tatt gidder. De færreste gidder. Man tar den prisen det koster. Og det vet jo drosjeselskapene. Mer effektivt? (Dilemmaet til Høyre-byrådet er at den dagen man innfører et felles og oversiktlig takstsystem så er man litt tilbake der man startet; en situasjon hvor prisen er den samme uansett bil og uansett eier. Og det kan man jo ikke - da er det ikke KONKURRANSE...).

5) Skattejukset gikk ikke ned, sannsynligvis opp. Det er ikke slik at ting var perfekt før konkurranse ble innført - skatteunndragelse har sannsynligvis eksistert så lenge taxinæringa har eksistert. Men mot skattejuks er det flere ting som virker. I tillegg til kontroller er muligheten til å leve som sjåfør uten å jukse én av dem - sunnere organisasjonskultur i næringa en annen. Økt konkurranse bidrar ikke til noen av dem (i Bergen har økt konkurranse mellom selskapene blant annet ført til at sjåførene flykter fra NorgesTaxi).

Økt konkurranse i drosjenæringa har ikke drevet næringa framover. Neste gang du kjører Taxi2 i Oslo kan du jo for eksempel tenke på at noen av pengene du betaler går til Frp-mannen Henning Holstad, som eier Taxi2 sammen med noen Frp-venner. De siste ti årene har Holstad ligget i konflikt med de norske skattemyndighetene, og han ble i 2000 slått personlig konkurs. Politikerens personlige gjeld ble den gang beregnet til rundt 30 millioner kroner. I dag står han registrert med en gjeld til skattemyndighetene alene på mer enn 10 millioner kroner. Frp-politikeren ble i 2000 fengslet i Togo, anklaget for brudd på narkotikalovgivning, innførsel av militært materiell og for involvering i svindel, i følge wikipedia.

Og hva gjør Oslo kommune?

De har bestilt en rapport. Fra utredningsselskapet ECON. Den anbefaler byrådet i Oslo å dele ut 300 nye drosjeløyver og opprettelse av enda en taxisentral for å øke konkurransen.

Man kan bli matt.

Istedet for å pøse på med mer av det som ikke virker, burde Oslo kommune ta en time-out. De burde i det minst evaluere resultatene av økt konkurranse i taxinæringa, og ikke minst få de reelle resultatene av effektivitet.

Oslo kommune burde spør seg om de legger forholdene til rette så mye for næringa at den tiltrekker seg folk som kunne tenke seg en karriere som drosjesjåfør, og leve ærlig av å kjøre taxi.

Mye tyder på at høyrepolitikken har ført til det motsatte av "mer effektivt".