Store, lille Venstre

I 2009-valget havnet Venstre under sperregrensa på fire prosent, partilederen ble ikke gjenvalgt til Stortinget og drømmen om et borgerlig flertall forsvant ut av Stortinget med Sponheim.

Norges eldste parti var blitt ett av Norges minste parti.

Store, lille Venstre.

Derfor er det forsåvidt forståelig at Venstre nå ønsker å flytte sperregrensa nedover. Sperregrensa er grensa for hvor stor oppslutning man må ha for å få én eller flere av de 19 såkalte utjevningsmandatene. I dag er grensa på fire prosent. Utjevningsmandatene gis til de partiene som kommer skjevt ut når resultatene til de enkelte partiene i de enkelte fylkene sammenliknes med partiets landsresultat.

Sperregrensen er grunnlovsfestet i GRL §59. Det var et samlet Storting som vedtok grensa i 2003. Da var Trine Skei Grande stortingsrepresentant for Venstre sammen med May Britt Vihovde. Ingen av dem stemte mot fireprosentsgrensa. Fireprosentsgrensa ble vedtatt av et enstemmig Storting, med Venstre i salen, 26. mai 2003.

Så kan man spør seg om Venstre hadde noen synspunkter som ikke kom fram i voteringa?

Siden verken Venstre eller Sp hadde noe medlem i Kontrollkomiteen i den perioden framgår det heller ikke av innstillingen hva Venstre primært mente. SV og KrF foreslo å redusere sperregrensen til tre prosent, og dette ga Odd Roger Enoksen fra Sp beskjed om i salen at han støtta. Ap, Høyre og Frp var for fire. Siden det var et flertall for fire prosent støttet SV og KrF fire prosent subsidiært.

I motsetning til Sp kan man i referatet fra salen ikke finne ut hva Venstre mente heller der, da ingen fra Venstre tok ordet verken i debatten eller til stemmeforklaring - det er ikke engang varsling fra presidenten om at Venstre vil støtte forslag ”sånn og sånn”. Ingen av dem tok til orde for å redusere fireprosentgrensa.

Det står heller ingenting om sperregrensa i Venstres program.

Prinsippfaste, vinglete Venstre.

Venstres ønske om å flytte sperregrensa er dessverre historien om en for tiden syk mor.