Ja, det finnes trygdejuksere. Ja, det finnes folk som er hjemme fra jobb når de burde vært på jobb. Ja, det finnes folk som sløver rundt på jobben og forsøker å unngå å bli satt til oppgaver.
Men hvor mange er disse folka? Er de i flertall? Tar de snart over landet?
Nei.
Den femprosenten det sannsynligvis dreier seg om er så liten at disse folka ikke burde hatt mer enn en tilsvarende andel betydning for samfunnsdebatten (det samlede sykefraværet er for eksempel på rundt sju prosent, for å sette det i perspektiv).
Men akkurat nå er den nasjonale debatten helt ute av proporsjoner. Frps Siv Jensen mener at juks med egenmelding er et viktig sykelønnsproblem - samtidig som SSBs tall viser at økningen på 10 år er svært liten.
- Dette er i ferd med å bli et samfunnsproblem, sier Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen til NRK - samtidig som sykefraværet omtrent ikke øker, og produktiviteten er blant de høyeste i verden.
Den norske yrkesetikken er først og fremst preget av en historisk innarbeidet protestantisk pliktetikk, koblet med den hardt arbeidende bondens arbeidsmoral. Jeg ser heller ikke bort fra at vi til og med kan legge på noen grader av genuin norsk arbeidsglede, basert på at Norge er teknologisk avansert, har høy produktivitet og bra samarbeidsklima mellom ansatte og ledelse, og lite masseproduksjon og dermed færre rutineoppgaver enn mange andre land.
Det er ikke noe dårlig utgangpunkt.
Nå skal det altså endringer til - basert på at vi er en gjeng opportunister og unnasluntrere, hele gjengen.
"The five percent community" er navnet på det samfunnet vi får når høyresiden insisterer på å bruke femprosenten med unnasluntrere som sjablong for lover, regler og kontrollsystemer som skal gjelde alle.
Det er et system som er laget for unntakene, og ikke for den store majoriteten av ærlige mennesker som hver dag står opp om morran, går på jobb og som betaler sin skatt i forståelse.
Jeg er for å få ned sykefraværet. Ikke ved å piske halvsjuke folk på jobb, men ved at vi lager et samfunn som gjør folk mindre syke. Det bør skje gjennom forebygging og tettere oppfølging av den enkelte. Det finnes mange gode eksempelbedrifter og -kommuner å lære av hvor dette har vært grunntonen.
Ikke gjennom løsninger som baserer seg på at folk dypest sett er opportunister.
Velkommen til "the five percent community".
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jeg tror vi er så dopa på olje og oljepenger at vi er i ferd med å miste meningen. Et hvorfor. Hva dette skal være vil jo være individuelt, men det er helt sikkert ikke penger. Det kan kanskje være mål og mening for en periode, men så plutselig ser en så altfor tydelig at det bare er et glanspapir over det som er det virkelige livet. Når en mister meningen, så blir en syk (jfr Frankl og Nietsche). Jeg vet ikke om dette blir sett på som en del av "petromania", men det burde antagelig være det.
SvarSlettSynes du har en veldig fin inngang til sykefraværsdebatten som kommer nå. Dette gjelder svært få, og det verste er at med en slik debatt som noen legger til grunn avler det mer av det man vil forhindre. Når en blir oppfattet som skattesnyter ved kontakt med skattekontoret, og som trygdemisbruker på NAV - så er det lett å falle inn i rollen. Hva om en ble tatt i mot som et unikt menneske?