Spyker

Hvor ofte har du hørt en problemstilling blitt besvart fra en bedrevitende slask på høyresida med at "dette får markedet ordne opp i"?

Som om de visste at det sitter en eller annen gudegitt, abstrakt kraft som er i ferd med å regne ut fasitsvaret for denne problemstillinga? 

Et sted hvor markedet nå har "ordnet opp", er i Sverige.

I går ble det kjent at nederlandske Spyker kjøper Saab av den amerikanske bilprodusenten General Motors (GM). En pressemelding om salget ble tirsdag kveld lagt ut på General Motors' nettsider. I pressemeldingen, som er signert John Smith, GMs visepresident for planlegging og allianser, heter det at "kunngjøringen er gode nyheter for Saab-ansatte, Saab-forretninger og leverandører, millioner av Saab-kunder og fans over hele verden".  Oppsummert: Avgjørelsen til Spyker påvirker tusener av ansatte og millioner av kunder, i følge GM. 

Det har han helt sikkert rett i. Store selskap tar store avgjørelser. 

Men det betenkelige er jo at så store avgjørelser tas av en liten håndfull personer. Det skjer i et lukket styrerom, av en liten håndfull personer som ikke står til ansvar for ansatte, kunder, folk, samfunnet, ved folkevalg.

Hva slags planer har de? Hva slags motiver? Har de egentlig nok penger? Hvem er de? Hva vil de? Har de et program?

Kanskje er styret i Spyker på ti personer. På styremøtet er kanskje lederen for regnskap, markedsføring og utvikling invitert også til stede (ikke for mange; jo flere som vet noe, jo større er faren for lekkasjer, dette er børssensitive greier).

Tall legges fram, priser diskuteres, muligheter, begrensinger, utsikter. Mer kaffe. 

Så er det forhandlinger med amerikanerne, dager og netter. Tilbake til styrerommet. Avgjørelsen skal tas. Diskusjonen går. 

Tommel opp?

Tommel ned? 

Så tar Spyker avgjørelsen. Vi kjøper selskapet. Vi ser mulighetene. 

Honnnør til dem som ser muligheter der andre ikke ser dem.  Men det store spørsmålet er følgende: 

Hva var det som gjorde at Spyker så mulighetene, mens andre ikke gjorde det? 

Saab har over fire tusen ansatte. I ett år har selskapet og disse ansatte vært i spill. Sammenslåing med Opel har vært nevnt som en mulig utvei, det samme har oppkjøp av norskeide Koenigsegg. Ingenting ble noe av. 

Hva var det som gjorde forskjellen for Spyker, som førte til at over fire tusen "Saab-ansatte, Saab-forretninger og leverandører, millioner av Saab-kunder og fans over hele verden" nå er lykkelige istedet for ulykkelige? 

Tilfeldigheter? Bedre kunnskap enn Opel? Dårligere kunnskap enn Koenigsegg? Smartere styremedlemmer? Stordriftsfordeler? Slakteplaner? Noen lure tricks på lager som ennå ikke er kjent? Dette får vi sannsynligvis ikke vite hele historien rundt ennå. 

Det som er poenget er at den usikkerheten, disse marginene, disse tilfeldighetene er høyst reelle. Det kunne blitt ja. Det kunne blitt nei.

På disse spørsmålene finnes det ikke noen fasitsvar. Det er verdier opp mot hverandre. Det er ulike avveininger av interesser. 

Det er med andre ord politikk.  

Noen få mennesker i veldig store bedrifter tar veldig store avgjørelser som angår deg og meg. De driver politikk, og tar avgjørelser som strekker seg mye lengre enn aksjonærenes interesser. 

Jeg synes at politikk skal bedrives av mennesker som utøver makt med stor grad av åpenhet, og som kan kastes ved valg. Slik er det ikke i dag. Markedet er mennesker med makt som tar avgjørelser, som avveier og velger aktivt.

Og derfor er det ikke "markedet" som ordner opp. Når noen sier at "dette får markedet ordne opp i", så hører jeg mennesket legge seg tilbake på verdens største intellektuelle sovepute, i en bevegelse av lettvint ansvarsfraskriving og et ja til terningspill med folks liv og arbeidsplasser. 

Og testen er denne: Nå som Spyker har kjøpt Saab, er det jo forferdelig lettvint å slå fast at markedet har ordnet opp. Men hvis Saab ikke hadde greid seg - ja, da hadde jo "markedet" også ordnet opp, og gitt beskjed om at denne bedriften ikke var til å redde. 

Ideen om at markedet ordner opp er ikke bare en dårlig unnskyldning for å ikke engasjere seg, det er den perfekt selvoppfylte profeti. 

Derfor er det ikke "markedet" som har ordnet opp. 

Akkurat denne gangen var det styret i Spyker.