fredag 29. januar 2010

Terrengsvikt

Hvis kartet ikke stemmer med terrenget, er det da terrenget eller kartet som skal endres? 

Spørsmålet kan synes noe enkelt, men det er det da slettes ikke. 

Ikke om man er økonom. 

Innen økonomifaget er det noe som heter markedssvikt. Det er den situasjonen som oppstår når terrenget ikke oppfører seg slik kartet sier det bør oppføre seg. Når markedet ikke oppfører seg slik teorien sier markedet bør oppføre seg. 

En slags terreng-svikt. 

Markedsteorien sier kort fortalt at en ideell situasjon eksisterer når en rekke bedrifter konkurrerer om å tilby det samme produktet til lavest mulig pris. 

Det høres fint ut. Men det skjer jo heller sjelden. Hvertfall av seg selv. 

Det vanlige er jo at bedrifter vokser og blir større, utvikler produkter eller markedsstrategier som gjør at de etterhvert konkurrerer ut andre bedrifter.

For det er dette med konkurranse, at konkurranse som oftest har en vinner. 

Og vinnerne blir litt større hver gang de vinner. Og enda større.  

Så ender de tilslutt opp mer eller mindre aleine tilbake. Som monopolister. 

Hydro Aluminium. Finn.no. Ringnes bryggerier.  

Ikke det at det perfekte monopol finnes.

Aluminiumsmonopolister slåss mot plastprodusenter om å levere deler til bilindustrien. Melkemonopolister slåss mot juice og mineralvannsprodusenter - og kaldt vann fra springen. Kjøtt og pølsemonopolister slåss mot vegetarianere.  Kinomonopolister slåss mot hjemmekinoen, mot en tur på pub, grøftegraving i sentrum - og fint vær. 

Og det finnes mange grunner til at priskonkurranse mellom en rekke aktører som lager identiske produkter ikke er industrielt lurt. Ro til å utvikle nye produkter er én av dem. Stordriftsfordeler er en annet. Fraværet av perfekte monopoler en tredje. 

Men monopolister, på et snevert vis, er de nå likevel. Og slike "monopolister" er jo helt på tvers av rådende økonomisk teori. 

Man kan jo spørre seg hva det i all verden er som gjør at bedriftene skulle finne sitt logiske rasjonale for å være mange små, fremfor store? Hvorfor vil bedrifter - slik teorien sier de bør - gravitere mot en likevekt, hvor tilbud fra en lang rekke tilbydere i perfekt konkurranse og ettespørsel møtes i harmoni og balanse?

Hvilke krefter skal fra bedriftenes side sørge for en slik balanse?  

Jeg er redd den kraften ikke finnes. 

For mange av bedriftene er det snarere logisk å være store. Ikke nødvendigvis fordi de blir monopolister - den rene monopolist finnes som sagt sjelden. 

Men kanskje fordi det er industrielt logisk - fordi de kan utnytte stordriftsfordeler, og produsere ett produkt rimeligere enn det mange små kan tilsammen? 

Eller kanskje ikke. 

Men for å vite det må man hvertfall ha undersøkt om det er slik. Eller ikke. 

De fleste som er for konkurranse har sjelden gjort slike undersøkelser. Konkurranse er smart, uansett.

Bortsett fra i virkeligheten. 

Men når virkeligheten ikke oppfører seg slik boka sier de skal, da oppstår 'markedssvikt'. 

Get real. 

Terrengsvikt. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar